Daniel Willoch fra vindkraftforeningen Norwea. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Daniel Willoch fra vindkraftforeningen Norwea. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Vindkraften har vært viktig for strømprisen til både industrien og elektrifiseringen

Men fortsatt kan ingen av vindkraftparkene hamle opp med de største vannkraftverkene på produksjonssiden.

Publisert

Tidligere denne uken la NVE ut en rekke offisielle tall for vindkraften i 2020. Der kom det frem en rekke interessante opplysninger, og vi tok derfor kontakt med Daniel Willoch i vindkraftforeningen Norwea for å høre mer.

For noen få år siden, da vi gjorde en reportasje fra byggingen av Marker vindkraftpark, hadde de største vindturbinene på land en effekt på 3,6 MW. Det var i januar 2019, altså for to år siden.

Fra 3,4 MW til 4,3 MW

Nå er gjennomsnittsytelsen for vindturbiner i Norge allerede oppe i 3,4 MW. Vi spør derfor Norwea om den raske utviklingen gjør det aktuelt å bytte ut gamle vindturbiner med lavere effekt før levetiden er over?

Gjennomsnittet for installerte turbiner i 2021 er 4,3 MW mot 3,4 MW tre år tidligere

Daniel Willoch

- Vi vet ikke om det kommer til å skje i stor skala, men vi noterer at gjennomsnittet for installerte turbiner i 2021 er 4,3 MW mot 3,4 MW tre år tidligere, sier Willoch.

Det er imidlertid ikke alltid så enkelt å bare bytte ut en vindturbin. For det første blir det fort snakk om store kostnader, og for det andre kan det være forskjellige størrelser på nye og gamle vindturbiner. Generelt sett har de blitt større og større.

- Økt effekt per areal er typisk samfunnsmessig tjenlig, og gode rammer for å ta med den kunnskapen man allerede har fra drift i et område inn i en ny konsesjonsprosess er viktig. Samtidig skal det jo eksistere trygghet for at rammene som gis i konsesjon ikke er flytende grenser, sier Willoch.

Vannkraftverkene større enn vindparkene på land

I tallene fra NVE kom det frem at Storheia vindkraftpark produserte mest strøm i fjor, med Roan litt bak. De leverte henholdsvis 1,1 TWh og 0,9 TWh, og det var litt mer enn beregnet.

Storheia produserte mest i fjor, med Roan litt bak. Samtidig er Storheia på 26. plass hvis man setter vindkraften og vannkraften i samme liste over hvem som produserer mest strøm i løpet av et år.

Vi spør derfor Willoch om vi vil få se vindkraftverk på land i Norge som kan hamle opp med de største vannkraftverkene.

Han påpeker at en av vindkraftens styrker er at den kan skaleres ut i bredden med flere vindturbiner, og at det derfor er mulig å lage store vindparker. Samtidig er det også mye potensiale i å sette opp mindre vindparker der det er behov for mer strøm samtidig som det er ledig kapasitet i strømnettet.

- Vannkraft og vindkraft er to forskjellige og utfyllende enheter. Tegnene i tiden taler for en kombinasjon av store kraftverk, om enn ikke i konkurranse med de store vannkraftverkene i årsproduksjon, og mindre kraftverk som utnytter rom i nettet på best mulig måte, sier Willoch.

Det er først når havvinden kommer for fullt, at vindkraften vil innta toppen av den kombinerte kraftproduksjonslisten.

Kostnadsbildet for havvinden er et annet, og der vil vi se enkeltkraftverk som er større enn hele Fosen-utbyggingen både i kapasitet og produksjon

- Kostnadsbildet for havvinden er et annet, og der vil vi se enkeltkraftverk som er større enn hele Fosen-utbyggingen både i kapasitet og produksjon, sier Willoch.

Topplisten har trolig satt seg

Det er nå satt en foreløpig stopp for behandling av nye vindkraftkonsesjoner, og det betyr at det er usikkert om vi noen gang vil få se så mange nye vindkraftparker som kan yppe seg med vannkraften.

Unntaket er Øyfjellet der de får inn vindturbinene i år. De har en omsøkt produksjon på 1,3 TWh, og kan med det ta førsteplassen blant vindkraftverkene. Sammenlignet med vannkraften vil de innta et sted mellom 16. og 19. plass.

Vi spør derfor heller om det er grunn til å forvente at topplisten over de mestproduserende vindkraftparkene stort vil holde seg som i dag, eller om det er muligheter for at noen bytter plass i årene fremover?

- Man kan jo ikke erklære fallitt på vegne av alle de dyktige driftsteamene i Norge og si at produksjonen er gitt fra år til år, sier Willoch.

For selv om vindturbinene er avhengig av hvorvidt det blåser eller ikke, så er det mulig å øke antall fullasttimer gjennom å optimalisere driften av vindkraftverkene. Det er imidlertid tvilsomt at det vil være så store variasjoner i driften at det vil påvirke topplisten.

- De største kraftverkene har kommet på slutten av sertifikatperioden, så på topp er det gitt, sier Willoch.

Dyrere strøm uten vindkraft

Saksbehandlingen av nye vindkraftkonsesjoner er stanset som følge av massive protester mot vindkraft. Vi spør derfor hva vindkraftforeningen mener ville skjedd hvis Norge ikke hadde bygget ut vindkraft.

I et Norge i 2030 der vi når klimaforpliktelsene og har om lag 30 TWh høyere forbruk enn i dag, ville Norge hatt en kraftimport på over 23 TWh dersom ingen vindkraft hadde blitt bygget

- Thema har beregnet at i et Norge i 2030 der vi når klimaforpliktelsene og har om lag 30 TWh høyere forbruk enn i dag, ville Norge hatt en kraftimport på over 23 TWh dersom ingen vindkraft hadde blitt bygget, sier Willoch.

Han slår fast at det ville gitt økte strømpriser for norske strømkunder.

- I samme scenario hadde prisen tippet godt over 55 øre/kWh uten den vindkraften vi allerede har bygget, mot under 50 øre/kWh med det vi allerede har og det vi har under bygging, sier Willoch.

Dette ville vært utfordrende for den kraftkrevende industrien, og det ville gjort det vanskelig å ta i bruk elektrifisering som klimatiltak.

Vindkraften har vært viktig for å unngå en prisøkning som i seg selv ville satt en kile mellom industri og elektrifisering før vi hadde kommet skikkelig i gang

- Vindkraften har vært viktig for å unngå en prisøkning som i seg selv ville satt en kile mellom industri og elektrifisering før vi hadde kommet skikkelig i gang, sier Willoch.