Marginalkraften er den dyreste produserende kraften, den aller dyreste blir sjeldent brukt

KRONIKK: Klaus Vogstad mener elektrifiseringskritikere misforstår marginalkraft og balansekraft.

Publisert Sist oppdatert

Eidsvig, Flølo og Lødeng fastholder i enerWe 14 oktober at elektrifisering vil føre til økte utslipp basert på feilaktige premisser om kullkraft som marginalkraft. I sitt svarinnlegg til min kritikk (enerwe 8. oktober) roter de det ytterligere til, ved å blande marginalproduksjon og balansekraft.

EFL blander marginalproduksjon og balansekraft

Eidsvig, Flølo og Lødeng (heretter EFL) tror Tomorrow ‘s analyser som jeg henviste til omhandler balansekraft, og bruker resten av innlegget til å forklare forskjellen på marginalproduksjon og balansekraft. Tomorrow’s analyse er selvfølgelig basert på marginalproduksjon, ikke balansekraft. De har spesialisert seg på å beregne utslippsintensitet fra kraftforbruk.

Analysene er basert på innhentede timesdata av produksjon for spotmarkedene i Europa, også beskrevet i deres artikkel. Electricitymap.org viser marginale utslipp, time for time. Analyser med kraftmarkedsmodeller, fra NVE og NTNU viser tilsvarende resultater: Endringer i kraftproduksjon gir marginale utslippsendringer som i gjennomsnitt tilsvarer gasskraft, ikke kull. Utslippsintensiteten er også på vei videre ned.

EFL stusser over det store bidraget av vannkraft til marginalproduksjon, men både vannkraft med magasiner og pumpekraftverk bidrar til marginalproduksjon, avhengig av nedbørsituasjon og magasininnhold. Vannkraftproduksjon styres etter vannverdier (alternativkostnaden å lagre fremfor produsere en ekstra kWh).

EFL vil sikkert innvende at eksisterende vannkraft ikke kan dekke vedvarende økning i forbruk, fordi magasinene over tid begrenses av tilsig. Men da må vi skille mellom kortsiktig marginalproduksjon og langsiktig marginalproduksjon. Permanente økninger i forbruk utløser ny produksjonskapasitet på lengre sikt. Som vist i forrige svarinnlegg er det i all hovedsak fornybar som bygges ut, mens det verken er lønnsomt eller politisk mulig å investere i mer kullkraft i Europa. Det er knapt nok lønnsomt å holde eksisterende kullkraftanlegg i drift når fornybar presser prisene ned, mens CO2-prisene presser marginalkostnadene opp.

Avfeier EU’s energiplaner

Det er i det hele tatt symptomatisk for EFL å avfeie ledende ekspertise- og fagmiljø. Hør bare på EFLs forklaring på hvorfor de avfeier EU’s energiplaner: “...Det skyldes at EU´s planer og tiltak ikke bygger på en grunnleggende faglig forståelse, for eksempel av enkle energibalanser...” (EFL i enerWe 14.10)

EUs planer er basert på tett dialog med ENTSO-E - sammenslutningen av systemoperatørene i de enkelte land det vil si Statnett og deres kollegaer i øvrige land. med ansvar for drift av kraftsystemet. De utfører omfattende analyser med kraftmarkedsmodeller som er basert på langt mer enn de “enkle energibalansene” EFL etterlyser. Kan det tenkes at det er EFL som mangler den grunnleggende faglige forståelsen?

Marginalproduksjon er den dyreste kraften som produserer, den aller dyreste kraftproduksjonen blir sjelden tatt i bruk

Klaus Vogstad

Selv baserer de sin analyse på en tullelikning, og klarer ikke definere marginalproduksjon riktig. EFL definerer marginalkraft som “den dyreste kraften”, som de mener er kullkraft. Men marginalproduksjon er egentlig den dyreste kraften som produserer. Den aller dyreste kraftproduksjonen blir sjelden tatt i bruk. Dyr kullkraft skvises ut og vil være marginalkraft i mindre andeler av tiden. Forbruk, fornybarproduksjon og dermed kraftpris og marginalproduksjon varierer over året Når man summerer marginalproduksjon time for time over et år inklusiv kraftutveksling, resulterer det i en miks som vist i figur 1-3 for henholdsvis Tyskland, UK og Norge (NO1). Det er heller ikke snakk om bare en kilde for marginalproduksjon, men en miks av ulike typer kraftproduksjon innenfor hvert tidsintervall som følge av restriksjoner i kraftnettet.

Figur 1: Marginalproduksjon i Tyskland 2019. Marginal produksjon er regulerbar produksjon som vil øke når forbruket øker på kort sikt. Datakilde: tmrow.com 2019
Figur 1: Marginalproduksjon i Tyskland 2019. Marginal produksjon er regulerbar produksjon som vil øke når forbruket øker på kort sikt. Datakilde: tmrow.com 2019
Figur 2: Marginalproduksjon i Storbritannia 2019. Marginal produksjon er regulerbar produksjon som økes når forbruket øker på kort sikt. Datakilde: tmrow.com 2019
Figur 2: Marginalproduksjon i Storbritannia 2019. Marginal produksjon er regulerbar produksjon som økes når forbruket øker på kort sikt. Datakilde: tmrow.com 2019
Figur 3: Marginalproduksjon i Norge 2019 (NO1). Marginal produksjon er regulerbar produksjon som økes når forbruket øker på kort sikt. Datakilde: tmrow.com 2019
Datakilde: tmrow.com 2019
Figur 3: Marginalproduksjon i Norge 2019 (NO1). Marginal produksjon er regulerbar produksjon som økes når forbruket øker på kort sikt. Datakilde: tmrow.com 2019 Datakilde: tmrow.com 2019

Legger man til grunn kortsiktig marginalproduksjon fra eksisterende produksjonsmiks, er det fornuftig å elektrifisere når marginale utslipp fra økt produksjon er heholdsvis 430 og 530 kg/MWh i Tyskland og UK (tilsvarende gasskraft). I Norge med stort overskudd av vannkraft og fornybar i Norden, er marginal utslippsintensitet så lav som 160 kg CO2/MWh ifølge resultatene fra Tomorrow’s metode.

Med tanke på en storstilte elektrifisering av samfunnet, er det imidlertid langsiktig marginalproduksjon, heller enn kortsiktig marginalproduksjon i eksisterende produksjonsmiks som er avgjørende for utslippene. Kull fases nå ut i raskt tempo, ettersom det knapt er lønnsomt å holde eksisterende anlegg i drift. Nye investeringer skjer først og fremst i fornybar energi, gjør også den marginale produksjonsmiksen renere, gjennom økt sluttbrukerfleksibilitet, sterkere kraftnett, bedre integrasjon med varme og transport, og flere muligheter for energilagring.

Faller i fisk

EFL’s analyse faller i fisk når premisset om at kull er marginalproduksjon svikter.

Kullkraft er ikke kortsiktig marginalproduksjon for eksisterende produksjonsmiks, og heller ikke langsiktig marginalproduksjon, det vil si utbygging av ny kraftproduksjon.