Hildegunn T. Blindheim. Arkivfoto.
Hildegunn T. Blindheim. Arkivfoto.

- Kraft fra land er helt nødvendig

Uten elektrifisering av sokkelen blir det ikke mulig å innfri målene om utslippskutt, forklarer Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass.

Publisert

Elektrifisering av samfunnet er en av bærebjelkene i Norges klimaambisjoner. Det gjelder også for kuttene i utslipp fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.

I fjor satte olje- og gassbransjen som mål om å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030, men nå har Stortinget bedt de om å trappe opp målene til 50 prosent. Det er krevende, og med bare ti år på å gjøre det må brorparten av teknologiene og løsningene være klare allerede nå hvis de skal gi ønsket effekt i tide.

Hildegunn T. Blindheim fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass ledet arbeidet KonKraft utførte da de utarbeidet en plan for hvordan de skal klare det. I den planen spiller elektrifisering hovedrollen fordi det er gassturbinene som står for de største gjenværende utslippene på norsk sokkel.

De andre teknologiene er ikke modne nok, og man får ikke til nok havvindutbygging i tide

Hildegunn T. Blindheim

- Elektrifisering står for nærmere 90 prosent av tiltakene. Hoveddelen må skje med kraft fra land. De andre teknologiene er ikke modne nok, og man får ikke til nok havvindutbygging i tide, sier Blindheim.

I debatten rundt elektrifisering av sokkelen er det mange som viser til at havvind burde gå som hånd i hanske med dette elektrifiseringsarbeidet. Det vil det også etter hvert, men det lar seg rett og slett ikke gjøre å bygge ut nok havvind i tide.

- For å få til en nasjonal havvindssatsing trenger man mer enn 8-10 havvindturbiner til en plattform eller to. Vi trenger store havvindparker, sier Blindheim.

På land har vindkraften blitt lønnsom uten subsidier, selv om den i Norge og Sverige har nytt godt av elsertifikatordningen. Bunnfast havvind har også kommet ned på et kostnadsnivå som i flere tilfeller gjør det mulig å bygge de ut uten sibsidier. Flytende havvind er imidlertid mer krevende, og dermed dyrere. Det forventes en kraftig forbedring av kostnadene i årene fremover, men det skjer ikke fort nok til å dekke det elektrifiseringsbehovet som er i årene frem til 2030.

Blindheim er derfor klinkende klar på at elektrifiseringen må skje med strøm fra land i første omgang.

- Kraft fra land er helt nødvendig, sier Blindheim.

Det er ikke bare fordi plattformene trenger en viss mengde strøm, men også fordi de trenger kontinuerlig tilgang på den. For hvis plattformene kun skal basere seg på havvind må de fortsatt bruke gass i gassturbinene når vinden ikke blåser.

Samtidig er Blindheim klar på at det er stort potensiale i havvinden, og at den kan bli veldig viktig for elektrifiseringen etter hvert.

Etter 2030 vil kraftbehovet trolig øke, men etter hvert kan havvind avlaste landnettet

- Etter 2030 vil kraftbehovet trolig øke, men etter hvert kan havvind avlaste landnettet, sier Blindheim.

Arbeidet frem til det skjer er imidlertid krevende, og det forutsetter en godt gjennomtenkt plan som følges opp politisk.

Vi trenger en nasjonal strategi for hvordan vi skal bygge ut nettet til havs

- Vi trenger en nasjonal strategi for hvordan vi skal bygge ut nettet til havs, sier Blindheim.

Her viser hun blant annet til potensialet med å også sende strøm fra havvind tilbake til land, men påpeker samtidig at det ikke nødvendigvis er så enkelt som mange kanskje tror. For det er forskjell på størrelsen på kablene som trekkes ut til oljeplattformer, og kablene som går fra et land til et annet.

På spørsmål om hva som eventuelt vil skje dersom politikerne ikke ønsker elektrifisering av sokkelen, vil ikke Hildegunn svare direkte. Hun påpeker isteden at det er vedtatt at Norge skal kutte i klimautslippene, og at oljebransjen har lagt frem kuttplaner som det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre.

- Bransjen er mer opptatt av hvordan vi kan få dette til på en god måte både for industrien på land og til havs når behovet for elektrisitet øker, sier Blindheim.