Rune Lødeng og Per Eidsvig.
Rune Lødeng og Per Eidsvig.

- Jeg tror ikke forståelsen av hva som er «ekte bærekraftig» er ferdigutviklet

Forskerne Per Eidsvig og Rune Lødeng hevder at elektrifisering virker mot sin hensikt så lenge kull er marginalkraften.

Publisert Sist oppdatert

I midten av mai snakket enerWE med forskeren Rune Lødeng i forbindelse med at han og hans partner Per Eidsvig skulle ha et møte med olje- og energidepartementet for å forklare det de mener er en utelatt problemstilling knyttet til elektrifisering som klimatiltak.

Lødeng og Eidsvig har skrevet et notat der de poengterer at så lenge kullkraften er marginalkraften, så vil enhver økning av strømforbruket føre til økt kullkraft. Det betyr større utslipp av klimagasser, og dermed en negativ effekt av elektrifiseringsprosjektene.

Utslippene fra kull økes som følge av elektrifisering

Per Eidsvig

- Utslippene fra kull økes som følge av elektrifisering, sier Eidsvig til enerWE.

Han forklarer at da prisene på klimakvoter økte kraftig i begynnelsen av 2018 førte det til at kullkraft ble den dyreste kraften, og at den dermed ble marginalkraften i EU.

- Siden Norge er med i EU´s frie energimarked ACER, spiller det liten rolle hvor energi produseres og hvor det den brukes, og kullkraft ble derfor også marginalkraft i Norge, sier Eidsvig.

Bransjeeksperter er uenige

Dette er åpenbart kontroversielle påstander, og etter det første intervjuet snakket enerWE med to andre bransjeeksperter som mener det blir helt feil å se på elektrifiseringstiltakene gjennom et slikt perspektiv.

- På lang sikt har han et poeng hvis han tror at verden er statisk, men det er den ikke. Alt tyder både på at vi går mot et fornybart kraftsystem og at vi bygger opp et kraftoverskudd i Norden, sa Marius Holm Rennesund i Thema Consulting.

Han la til at økt forbruk også vil føre til økte investeringer i fornybar energi.

- Dynamikken er sånn at hvis forbruket øker mer enn tilbudet vil kraftprisen øke og du vil få enda sterkere insentiver til å investere mer i fornybart, sa Rennesund.

Strategidirektør Henrik Sætness i Statkraft var inne på det samme.

- Da antar man på måte et kraftsystem som er statisk og ikke responderer på endringer, sa Sætness.

Han poengterte at elektrifisering også har en mye mer effektiv utnyttelse av energien.

- Fordi elektrifisering er så mye mer effektiv energibruk, så er det sånn sett at du så og si alltid vil ende opp med netto positiv effekt på utslippet, sa Sætness.

Presenterte notatet for olje- og energidepartementet

Nå har forskerne hatt sitt møte med departementet, og de har oppdatert sitt notat og skrevet en norsk versjon av det. Møtet ble arrangert over video, og det ble holdt på embedsmannsnivå.

- Det var et møte som vi oppfattet som positivt. De hadde en anmerkning på klimakvotene som vi mener ikke er relevant, og i hvertfall ikke viktig. De har stor tro på kvotesystemet. De hørte på oss, er ikke enige, og de tror kvotesystemet vil gjøre jobben, sier Eidsvig.

Det tror ikke Eidsvig og Lødeng. De mener det er en faglig misforståelse at elektrifisering fører til reduserte utslipp av klimagasser.

Denne påstanden baserer de på hva som er marginalkraften, det vil si den kraftkilden som må produsere hvis forbruket øker.

- Med forutsetningene som følger av ACER og kvotepriser som virker, er det nå kullkraften som i praksis er marginalkraften i systemet, sier Eidsvig.

Så lenge de fornybare energikildene allerede produserer for fullt, vil det måtte være en fossil energikilde, og hvis alle gasskraftverkene også produserer for fullt vil den produksjonen håndteres av kullkraft.

Dersom kull er marginalkraft, øker elektrifiseringen CO2-utslippet. Dersom gassen er marginalkraft, er det stort sett uforandret

Per Eidsvig

- Dersom kull er marginalkraft, øker elektrifiseringen CO2-utslippet. Dersom gassen er marginalkraft, er det stort sett uforandret, sier Eidsvig.

De ser for seg tre faser på vei mot et utslippsfritt samfunn:

  1. Kullkraft er marginalkraft
  2. Gasskraft er marginalkraft
  3. Utslippsfri marginalkraft

Her legger de til grunn at kullkraft, og deretter gasskraft, vil være marginalkraft i mange år fremover selv om fornybare energikilder tar stadig større markedsandeler. For så lenge de fornybare energikildene ikke dekker alt behov, så vil ethvert ekstra forbruk måtte dekkes opp med fossil energi.

Eidsvig legger også til at økte mengder ustabil fornybarkraft krever at det brukes mer balansekraft. Det vil typisk produseres av gasskraftverk med eller uten karbonfangst og lagring (CCS).

Basert på prognosene fra blant annet IEA anslår de at kullkraft vil forbli marginalkraften helt frem til et sted mellom 2040 og 2050, og at det deretter er gassen som er marginalkraft frem til omtrent 2060/2080.

Konsekvensene av dette, er store. Eidsvig og Lødeng mener at det i praksis innebærer at elektrifisering ikke er et godt klimatiltak. De påpeker at det å heller sette inn klimatiltak etter hva som er marginalkraft, vil gi bedre muligheter for å nå klimamålene.

- All økning av strømforbruk medfører økt bruk av marginalkraften, sier Eidsvig.

Han og Lødeng mener derfor at unødvendige elektrifiseringer bør unngås. Samtidig er de opptatt av at det ikke er selve elektrifiseringen de vil til livs.

Det er viktig å presisere at vi peker på at all økning av kraftbehov fører til et uønsket CO2-utslipp

Rune Lødeng

- Det er viktig å presisere at vi peker på at all økning av kraftbehov fører til et uønsket CO2-utslipp. Vi er ikke imot elektrifisering i seg selv, vi er imot tiltak som virker mot sin hensikt, sier Lødeng.

Han mener at elektrifisering må settes inn i et tidsperspektiv der det tas hensyn til hva som er marginalkraften, hvis det skal oppnå ønsket effekt på klimautslippene.

Angriper elbilene

Eidsvig hevder at med kull som marginalkraft, så har elbilen ca. dobbelt så stort CO2-utslipp som en vanlig fossilbil.

Dette er kontroversielt, og andre forskere har tilbakevist lignende påstander som tidligere har blitt fremmet om elbiler og klimautslipp. Faktasjekknettstedet faktisk.no har i flere faktasjekker kommet frem til at det ikke er hold i påstander om at elbiler belaster klimaet mer enn fossilbiler:

Det etablerer seg sannheter om at elbiler er nullutslipp, og de som sier noe annet blir stigmatisert

Per Eidsvig

- Det etablerer seg sannheter om at elbiler er nullutslipp, og de som sier noe annet blir stigmatisert, sier Eidsvig.

Han legger til at han er svært lite imponert over Faktisk.no, og han mener de baserer seg på helt feilaktige sammenligninger. Eidsvig står derfor hardnakket på sitt når enerWE spør hva det er han vet som ikke de eller andre forskere vet.

Han viser til et eget vedlegg, og en formel som tar utgangspunkt i virkningsgradene og at kullet slipper ut ca 50 prosent mer CO2 enn olje for den samme forbrenningsenergien. Når energien kommer fra kull gir det så store utslag at elbilene i slipper ut ca. dobbelt så mye CO2 som tunge fossilbiler, ifølge hans regnestykke.

- Formelen og kvaliteten på datagrunnlaget er hovedpoenget. Med bruk av representative tall fra troverdige kilder bevises det at elektrifisering medfører økt CO2-utslipp , sier Eidsvig.

Slik har Per Eidsvig regnet seg frem til at elbilen har større klimautslipp når kull er marginalkraften, og at den har omtrent like store utslipp når gass er marginalkraften.
Slik har Per Eidsvig regnet seg frem til at elbilen har større klimautslipp når kull er marginalkraften, og at den har omtrent like store utslipp når gass er marginalkraften.

Slike beregninger vil kunne ha store variasjoner avhengig av hvilke verdier man legger inn. En liten justering opp eller ned for henholdsvis elbiler og fossilbiler vil kunne gi store utslag for hvem som kommer best ut.

- Det er rene beregninger, alt vi gjør, sier Eidsvig.

Han viser til at han oppgir alle forutsetningene som han legger til grunn, og at de derfor kan ettergås. For Lødeng blir det misvisende når Klimakur 2030 har som premiss at elbiler er nullutslippsbiler.

- I Klimakur 2030 starter de beregningen og definerer det som null. De gjør ikke en beregning i det hele tatt, sier Lødeng.

Han mener at man må ta høyde for utslippene fra strømproduksjonen, og at det må gjøres med utgangspunkt i marginalkraften. I tillegg mener han at elbilene tilgodeses med alt for gode tall på virkningsgraden.

- Man må se på hele energikjeden som den eksisterer i dag, og i vårt tilfelle peker vi på kjeden til marginalkraften kull. Den er både lite effektiv og med høyt karbonavtrykk, sier Lødeng.

I sin formel legger Eidsvig opp til en virkningsgrad på 70 prosent for elbilene. Det er markant lavere enn de 90 prosentene som typisk brukes når det snakkes om virkningsgrad på elektriske motorer. Stortingsmelding 41 om Klimakur 2030 bruker 81 prosent, men også det er klart for høyt siden det ikke tas hensyn til at moderne biler utstyres med klimaanlegg som krever mye elektrisk energi.

Her skyter kollega Lødeng inn at en elbil er mer enn bare den elektriske motoren.

- En frittstående elmotor som går med konstant belastning i et laboratorium har en effektivitetsgrad på 90 prosent, sier Lødeng.

Han påpeker at når man ser på hele bilen og tar høyde for hjulene som ruller, elektronikken som brukes og andre faktorer i bilen, så er virkningsgraden i praksis markant lavere. Han mener derfor at det gir et mer representativt bilde å bruke 62,5 prosent enn 90 prosent i regnestykket.

Kritikken forutsetter at kull er marginalkraften

Premisset for argumentene til Eidsvig og Lødeng er at når kullkraft er marginalkraft, øker elektrifiseringen CO2 utslippet, og at CO2 utslipp blir omtrent likt når gasskraft er marginalkraft. Slik vil det forbli i mange år fremover selv om fornybare energikilder fortsetter å ta stadig større markedsandeler.

Dersom man isteden legger til grunn at vi i Norge er selvforsynt med tilnærmet 100 prosent fornybar energi fra vannkraft og vindkraft blir regnestykkene helt annerledes.

- Dette er ikke lenger riktig realitetsforståelse. Sett tilbake i et historisk perspektiv noen år tilbake er det helt rett, men nå er rammebetingelsene bestemt av det frie ACER-markedet, sier Eidsvig.

Eidsvig og Lødeng mener derfor at det er nødvendig og helt på sin plass å ta utgangspunkt i marginalkraften hvis man skal få et reelt bilde av hvorvidt elektrifisering er en god strategi for å oppnå klimakutt.

- Jeg tror ikke forståelsen av hva som er «ekte bærekraftig» er ferdigutviklet, sier Lødeng.

Han og Eidsvig mener at man starter i feil ende når man begynner med elektrifiseringen før kull er borte fra kraftproduksjonen.

- Dersom man elektrifiserer så virker det mot sin hensikt. Da vil man aldri nå klimapanelets mål. Først må kullkraften bort. Deretter har man handlingsfrihet, sier Eidsvig.

Her kan du laste ned og lese notatet.