Marius Holm Rennesund i Thema Consulting.
Marius Holm Rennesund i Thema Consulting.

- Kullkraften går relativt fort ut

Strømekspert anerkjenner at elektrifisering fører til økt bruk av kull, men mener det er et forbigående problem.

Publisert

Tidligere denne uken påpekte forskeren Rune Lødeng at elektrifisering ikke er et så godt klimatiltak som det utgir seg for å være. Han viste til at så lenge fornybare energikilder som vann, sol og vind allerede produserer for fullt så må en økt strømetterspørsel som følge av elektrifisering dekkes opp gjennom økt bruk av enten kull- eller gasskraft.

Kull er marginalkraften. Det er den du gjerne vil bli kvitt, men som du er avhengig av.

Rune Lødeng

- Kull er marginalkraften. Det er den du gjerne vil bli kvitt, men som du er avhengig av. Marginalkraften er den kraften som øker og minker i takt med forbruket. Derfor vil all økning i strømbruk medføre økning i marginalkraften, sa Lødeng til enerWE.

Strømekspert Marius Holm Rennesund i Thema Consulting er godt kjent med hvordan marginalkraften påvirker strømprisene, og han gir Lødeng delvis anerkjennelse for argumentet.

- Jeg tenker at han har et poeng på helt kort sikt. Hvis man øker forbruket i dag, så vil en del av det måtte dekkes av svingprodusenten - som er kull eller gasskraft, sier Rennesund.

Samtidig mener han at det ikke gir et helt korrekt bilde av hvordan dette henger sammen på litt sikt.

På lang sikt har han et poeng hvis han tror at verden er statisk, men det er den ikke.

Marius Holm Rennesund

- På lang sikt har han et poeng hvis han tror at verden er statisk, men det er den ikke. Alt tyder både på at vi går mot et fornybart kraftsystem og at vi bygger opp et kraftoverskudd i Norden, sier Rennesund.

Han viser til at både sol og vind nå har kostnader som er lave nok til at kraftprosjektene kan bygges ut uten subsidier, og at det vil føre til at stadig mer av strømforbruket vil bli dekket opp av fornybare energikilder i tiden fremover.

- Vi vil få en mer fornybar kraftsektor med et overskudd av kraft i Norden, og da vil vi se at det økte strømforbruket vil kunne dekkes inn med vindkraft og solenergi, sier Rennesund.

Rennesund påpeker også at mekanismene i strømmarkedet vil fremskynde denne utviklingen.

- Dynamikken er sånn at hvis forbruket øker mer enn tilbudet vil kraftprisen øke og du vil få enda sterkere insentiver til å investere mer i fornybart, sier Rennesund.

En av innvendingene mot fornybare energikilder som sol og vind er at de i motsetning til magasinert vannkraft ikke kan styre strømproduksjonen opp mot strømforbruket. Det er en realitet som i dag gjør det nødvendig å bruke kull og eller gass til å balansere strømnettet på kontinentet, men det er en utfordring som vil bli håndtert etterhvert.

- Vi tror på hydrogen. Da produserer du hydrogen når du produserer for mye kraft, sier Rennesund.

Han legger til at det også skjer mye positivt og spennende innenfor batteriløsninger, og at mellomlandsforbindelser vil kunne bidra til å balansere det internasjonale strømmarkedet.

Rennesund er derfor optimistisk med tanke på utviklingen, og er klar på at kullets rolle i strømnettet blir stadig mindre.

- Kullkraften går relativt fort ut, sier Rennesund.

I sitt notat skriver forskeren Lødeng at det er snakk om tre faser:

  1. Kull som marginalkraft
  2. Gass som marginalkraft
  3. Utslippsfri marginalkraft

Vi er inne i fase 1 nå, og Lødeng tror det er en fase som vil vare lenge.

Rennesund er på sin side mer optimistisk, og han tror vi raskere kommer over i fase 2.

Kullet blir vi kvitt relativt fort, og så kommer det til å ligge noe gasskraft igjen

Marius Holm Rennesund

- Kullet blir vi kvitt relativt fort, og så kommer det til å ligge noe gasskraft igjen. Det har han forsåvidt rett i, sier Rennesund.

Så gjenstår det å se hvor raskt utviklingen går, og hvor fort hydrogen, batterier og utenlandskabler kan løfte strømnettet og samfunnet over i fase 3.

Da enerWE spurte Lødeng om det ikke var forskjell på det norske strømmarkedet og det strømmarkedet på det europeiske kontinentet svarte han at det uansett var en del av det samme strømsystemet.

Rennesund mener på sin side at det er en vesentlig forskjell. Han viser til at Norge har både en stor fleksibilitet gjennom vannkraften og at vi samtidig går mot å bygge opp et stort kraftoverskudd de nærmeste årene.

Alt ligger til rette for elektrifisering i Norge

Marius Holm Rennesund

- Denne kombinasjonen gjør jo at alt ligger til rette for elektrifisering i Norge. Vi kommer til å ha nok produksjonskapasitet til å ta unna veksten og nok fleksibilitet i vannkraften til å ta mye av svingningen, sier Rennesund.