Arkivfoto.
Arkivfoto.

- Dette betyr at vi får kraftige utslippskutt på norsk sokkel

Tre elektrifiseringsprosjekter får klarsignal fra olje- og energiministeren.

Publisert Sist oppdatert

Olje-og energidepartementet (OED) skriver i en pressemelding at de nå har godkjent tre elektrifiseringsprosjekter på norsk sokkel. Det betyr at tre plattformer som er i drift vil få kraft fra land fra slutten av land. Til sammen vil disse tre prosjektene gi årlige utslippsreduksjoner på plattformene på 470.000 tonn CO2.

– I dag får vi de siste brikkene på plass slik at feltene i området rundt Johan Sverdrup på Utsirahøyden vil kunne hente kraft fra nettet på land fra 2022. Dette betyr at vi får kraftige utslippskutt på norsk sokkel. Det er veldig positivt at rettighetshaverne har jobbet sammen for å finne gode løsninger for mer kraft fra land og ønsker å gjennomføre disse tiltakene, sier olje- og energiminister Tina Bru.

OED har godkjent en områdeløsning med kraft fra land til disse feltene:

  • Johan Sverdrup
  • Edvard Grieg
  • Ivar Aasen
  • Gina Krog

Kraften hentes fra nettet på land på Haugsneset i Tysvær kommune.

Nå vil også disse prosjektene få kraft fra land gjennom tilknytninger til områdeløsningen:

  • Sleipner
  • Gudrun
  • Sigyn
  • Utgard
  • Gungne
  • Solveig
  • Rolvsnes

De totale årlige utslippsbesparelsene som følge av kraft fra land til Utsirahøyden er av selskapene anslått til å være 1,2 millioner tonn CO2.

– Delelektrifisering av Sleipner feltsenter vil bidra til betydelige utslippskutt fra virksomheten vår og gir viktige oppdrag til leverandørindustrien i en krevende tid. Med myndighetenes godkjenning av PUD kan vi nå fortsette å utvikle norsk sokkel videre mot målet om null klimagassutslipp i 2050, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor.

De godkjente prosjektene er endret plan for utbygging og drift (PUD) for Sleipner-feltet og vesentlige endringer fra opprinnelig PUD for Krog- og Grieg-feltene. Endret PUD for Sleipner går ut på å erstatte tre tradisjonelle strømproduserende gassturbiner med kraft fra land. Det betyr en betydelig reduksjon i både CO2- og NOX-utslipp.

Hvis det i perioder ikke er tilstrekkelig mengde kraft tilgjengelig fra områdeløsningen, vil eksisterende gassdrevne turbiner på Sleipner A-plattformen dekke restbehovet. Investeringene for å koble Sleipner A-plattformen på områdeløsningen er beregnet til 833 millioner kroner. Av det kommer støtte fra næringslivets NOX-fond på 368 millioner kroner.

Dette betyr at Sleipner-feltet, med de tilknyttede feltene Gungne, Sigyn, Gudrun og Utgard, får tilgang på kraft fra land. Den planlagte oppstarten av kraftleveranser er 4. kvartal 2022, samtidig med oppstart av områdeløsningen.

I PUD-godkjennelsene for Grieg- og Krog-feltene ble det blant annet stilt vilkår om fremtidig kraft fra land til de to feltene. Plattformene ble bygget slik at de var forberedt på kraft fra land uten for store modifikasjoner eller kostnader. Gjennom dagens godkjenninger oppfyller feltene vilkår som ble stilt ved PUD.

De tre plattformene blir koblet til med strømkabler til P2-plattformen på Sverdrup-feltet, som er under bygging. På Grieg-plattformen vil man installere en elektrisk kjele for varmeproduksjon. Grieg-plattformen forsyner allerede den tilknyttede Ivar Aasen-plattformen, men vil også forsyne de pågående prosjektene Solveig og Rolvsnes.

– Områdeløsningen på Utsirahøyden, og delelektrifisering av Sleipner, er et svært godt eksempel på hvordan industrien jobber med å få ned utslippene på norsk sokkel. Dette er et viktig bidrag i arbeidet med å nå næringens ambisiøse mål, sier Bru.

Kraft fra land til Utsirahøyden og Sleipner feltsenter: Lilla kabel viser kraft fra land til første byggetrinn av Johan Sverdrup-utbyggingen etablert i 2018. Gul kabel viser kraft fra land til andre byggetrinn av Johan Sverdrup-utbyggingen og områdeløsningen for Utsirahøyden fra og med 2022. Oransje kabel viser kraft fra land til Sleipner feltsenter og tilknyttede felt som nå er planlagt fra slutten av 2022. Sort kabel viser eksisterende kabler på Sleipner feltsenter og til Gudrun-plattformen. Ikke vist i illustrasjonen er havbunnsinstallasjoner som også vil forsynes med kraft fra land fra områdeløsningen. Kilde: Equinor
Kraft fra land til Utsirahøyden og Sleipner feltsenter: Lilla kabel viser kraft fra land til første byggetrinn av Johan Sverdrup-utbyggingen etablert i 2018. Gul kabel viser kraft fra land til andre byggetrinn av Johan Sverdrup-utbyggingen og områdeløsningen for Utsirahøyden fra og med 2022. Oransje kabel viser kraft fra land til Sleipner feltsenter og tilknyttede felt som nå er planlagt fra slutten av 2022. Sort kabel viser eksisterende kabler på Sleipner feltsenter og til Gudrun-plattformen. Ikke vist i illustrasjonen er havbunnsinstallasjoner som også vil forsynes med kraft fra land fra områdeløsningen. Kilde: Equinor

Mange er kritisk til at Norge satser på elektrifisering av plattformene ute på norsk sokkel, og viser til at disse plattformene produserer gass som blant annet vil bli brukt til kraftproduksjon i Europa.

Olje- og energidepartementet adresserer den kritikken slik:

«Både CO2-utslipp fra plattformer på norsk kontinentalsokkel og fra kraftsektoren generelt er omfattet av EUs kvotesystem, ETS. I kvotesystemet er det satt et tak på den totale mengden klimagasser slik at kvoter som frigjøres et sted i systemet kan brukes av andre aktører. I dette systemet er det etablert en slettemekanisme. Dersom kraft fra land-prosjekter bidrar til at flere kvoter slettes i systemet, kan det bety utslippsreduksjoner på europeisk nivå. Den gassen som ikke lenger brukes på plattformene vil bli eksportert. Med regjeringens klimapolitikk har selskapene på norsk sokkel en sterk egeninteresse av å gjennomføre små og store tiltak som gir lavere utslipp. Høy CO2-avgift og deltakelse i det europeiske kvotesystemet ETS sikrer dette.»