- Elektrifisering gir reelle utslippskutt

KRONIKK: Gassen vi eksporterer vil bli brukt langt mere effektivt i Europa enn det vi får til ved å brenne den på norsk sokkel, skriver Hildegunn T. Blindheim.

Publisert Sist oppdatert

På fredag deltok jeg i debatt om elektrifisering av norsk sokkel på Dagsnytt atten. Der sa jeg at elektrifisering gir reelle utslippskutt. Jeg har i etterkant fått spørsmål om grunnlaget for å hevde dette. Det er begrenset hvor mye detaljer man rekker å gå inn på i en TV-debatt som varer noen få minutter. Derfor skal jeg forklare nærmere her hva jeg mente med at elektrifisering av sokkelen faktisk gir reelle utslippsreduksjoner. Dette henger blant annet sammen med hvordan kvotesystemet til EU fungerer.

Motargumentet mot elektrifisering av norsk sokkel er den såkalte "vannsengseffekten". Det går ut på at dersom vi reduserer utslipp i kvotepliktig sektor i Norge, kan andre land slippe ut mer et annet sted i Europa fordi de kjøper kvotene. Da blir det et nullsumsklimaregnskap. Men slik er det ikke.

EU har implementert en markedsmekanisme som fjerner overflødige kvoter "Market Stability Reserve" som ble operasjonell i 2019. Utslippskutt i kvotepliktig sektor gir derfor reelle utslippsreduksjoner. Det er ikke slik at hvis vi reduserer utslipp i kvotepliktig sektor enten i landbasert industri eller offshore, vil det automatisk føre til at industri vil slippe ut mer i Europa. "Vannsengseffekten" som man snakket om tidligere, er nå tatt hånd om av markedsmekanismen. EU jobber også med å inkludere flere sektorer i kvotesystemet slik at en større andel av klimagassutslippene i Europa omfattes av EU-ETS.

Tidligere kunne det i prinsippet oppstå en "vannsengseffekt" i kvotepliktig sektor. Men fakta er at det har vært en voldsom overflod av kvoter i systemet slik at "vannsengseffekten" ikke har vært reell. De to første periodene i EUs kvotesystem, fra 2005-2012 og 2013-2020, har hatt et stort overskudd av kvoter. Det vil si at utslippsreduksjoner vi gjennomførte i denne tidsperioden i både landbasert industri og offshoreindustrien som er omfattet av kvotesystemet, også da ga reelle utslippsreduksjoner i EU, fordi det sto ikke en kø av kjøpere av de kvotene som ble frigitt fra utslippsreduksjonene i Norge. "Vannsengseffekten" gjaldt i virkeligheten heller ikke da.

Behovet for elektrisitet til plattformer er relativt beskjedent sammenlignet med det totale behovet for kraft i Norge når flere sektorer elektrifiseres. Men ja, det vil bli behov for tilgang til mer kraft i Norge, både for å elektrifisere deler av sokkelen, for å elektrifisere mer av transportsektoren, dekke behovene for datasentrene og ikke minst for å ivareta og videreutvikle landbasert kraftkrevende industri i Norge.

Med de klimamål som skal nås både i Norge og Europa er ikke spørsmålet om vi trenger mer kraftproduksjon og infrastruktur for strøm i Norge, men hvordan vi gjør dette på best mulig måte

Hildegunn Blindheim

Men med de klimamål som skal nås både i Norge og Europa er ikke spørsmålet om vi trenger mer kraftproduksjon og infrastruktur for strøm i Norge, men hvordan vi gjør dette på best mulig måte. Det vi ønsker er jo å sikre at både landbasert kraftkrevende industri har tilgang til den krafta de trenger og at kraftkostnader er på et nivå slik at industrien på land kan være konkurransedyktige globalt og at plattformer offshore kan redusere klimagassutslipp med kraft fra land (etter hvert også med havvind), samtidig som vi ivaretar natur og miljø.

Det vil bli behov for å oppgradere infrastrukturen for strøm for å møte kraftbehovene framover og det jobbes det med. Og det er mye å hente fra å oppgradere eksisterende vannkraftverk og infrastrukturen for strøm, da kan vi få langt flere watt ut av det som allerede er bygget ut, men her trengs det nok til dels insentiver og virkemidler for å prioritere og faktisk få gjennomført dette. Det er også definitivt et behov for å få til en bedre og mindre polarisert diskusjon om hvordan vi skal møte dette økende kraftbehovet og forsterket infrastruktur i Norge på en god måte. Bedre prosesser både på utbygging av vindkraft, utbygging av kraftlinjer og bedre virkemiddelapparat for å få mer ut av det som allerede er bygget av vannkraft er sentrale elementer i dette. Vi ønsker alle å sikre industri og arbeidsplasser både på land og til havs og ivareta naturen. Men samtidig må vi redusere klimagassutslippene betydelig og da er elektrifisering helt avgjørende.

Den gassen vi eksporterer vil bli brukt langt mere effektivt i Europa enn det vi får til ved å brenne den på norsk sokkel

Hildegunn Blindheim

Den gassen vi eksporterer vil bli brukt langt mere effektivt i Europa enn det vi får til ved å brenne den på norsk sokkel. Cirka 30 prosent av gassen i EU og Storbritannia brukes i gasskraftverk. Dette er gasskraftverk som er langt mer effektive enn gassturbinene vi har på sokkelen. Virkningsgraden i gassturbiner på sokkelen ligger i all hovedsak mellom 25-35 prosent avhengig av type, alder og hvordan anlegget kjøres. Virkningsgraden på gasskraftverk, særlig kombikraftverk på land i Europa er langt høyere – cirka 50-60 prosent. Dette medfører en langt mer effektiv bruk av gassen.

Det er også verdt å huske på at cirka 40 prosent av gassen i EU og Storbritannia brukes til husholdninger og næringsbygg som oppvarming eller avkjøling. Dette er utenfor kvotepliktig sektor, men her er gassbruken også langt mer effektiv enn ved bruk i gassturbiner på sokkelen. Det resterende gassvolumet, cirka 30 prosent, brukes i industri for eksempel i petrokjemi.

Norsk gass dekker cirka 25 prosent av dagens gassbehov i EU, og har et lavere klimafotavtrykk enn andre som eksporterer til EU

Norsk gass dekker cirka 25 prosent av dagens gassbehov i EU, og har et lavere klimafotavtrykk enn andre som eksporterer til EU. Vi har strenge faklingsbestemmelser, lave metanutslipp fra produksjon og helsveisede, tette rør på havbunnen. Mer norsk gass til kontinentet og Storbritannia er en fordel for klimaet. I tillegg skal både Tyskland og Storbritannia fase ut sine kullkraftverk de neste 10-15 årene, og vil trenge mer gass for å kunne balansere en stadig større andel sol og vindkraft i energimiksen. Polen satser også på å bruke mer gass, og når vår gass fortrenger kull er det en stor klimagevinst.

Når vi elektrifiserer norsk sokkel, er det en fordel å eksportere mer gass til Europa. Det er ikke slik at hvis gassen brukes av andre enn i gassturbinene på sokkelen så vil klimagassutslippene øke i Europa og globalt. Elektrifisering gir reelle utslippskutt.