- Urimelig høy nettleie svekker min mulighet til egne strømsparetiltak

Møt forfatteren bak boken «Energipolitikken er på feil spor – og det er du som betaler» i Energipraten.

Publisert Sist oppdatert

Navn: Svein Roar Brunborg
Alder:
69 år
Stilling:
I dag selvstendig næringsdrivende, men tidligere embetsmann med sentral rolle i utviklingen av kraftmarkedet og energiloven. Har tidligere også vært konsulent i Miljøverndepartementet, overingeniør i NVE og spesialrådgiver i Oljedirektoratet.
Arbeidsgiver:
meg selv, men har de senere år hatt oppdrag for blant annet Forbrukerrådet.

- Du har jo nylig utgitt en bok om energipolitikk - hvordan har responsen vært?
- Jeg jobber nå med å spre kunnskap om innholdet i boken, det er viktigere enn boken i seg selv. For meg har det viktigste vært å sette ned på papiret mine 40 år med erfaring fra energiforvaltningen. Min historie gir grunnlag for nye (etter-) tanker om dagens politikk.

- Hvordan har koronakrisen påvirket deg?
- Svært lite yrkesmessig når man jobber som enkeltmannsforetak, men på det private plan har jeg klart å innrette meg på en veldig positiv måte.

Vi glemmer at vanlige strømkunder utgjør det økonomiske grunnfjellet i kraftsektorens økonomi

Svein Roar Brunborg

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Kommer an på hvilken del av energibransjen vi snakker om. Strømkundene skulle få en sterkere rolle i strømpolitikken med energiloven, men de er fortsatt dårlig organisert. Energipolitikken skapes i en dialog mellom nasjonale politikere og store selskapers økonomiske interesser. Vi glemmer at vanlige strømkunder utgjør det økonomiske grunnfjellet i kraftsektorens økonomi. Jeg foreslår i boken at strømkundenes betaling av nettleien må gi dem en eierrettighet til lokalt nett og få sine egne talsmenn. Kommunene har økonomiske interesser i kraftbransjen og kan da ikke tale kundenes sak på en nøytral måte. Jeg mener at oppmerksomheten på energibransjen har fått feil fokus!

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- På 70-tallet snakket vi om at «mangfold gir styrke». Ensidig satsing på elektrisitet fanger ikke opp alle energibehov på en effektiv måte. Varme og arbeidsevne har ulike «termodynamiske» egenskaper. Vi trenger et teknologisk mangfold i utviklingen av energibehovet. Hver enkelt energikunde må få tilgang på kunnskap og gjennomføringsevne som ser helheten fra den enkelte kundes ståsted.

Energiloven sier klart ifra at kraftproduksjon ikke skal subsidieres, en lovregel som skyves til side i vindkraftsaken

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Elektrifiseringen representerer en «ensidig» teknologisk satsing som svekker naturmangfoldet. Opprinnelsen til dagens energilov er konfliktene knyttet til Alta-saken. Det er få som kjenner den saken godt nok i dag. Jeg var med og utformet «Samlet Plan for vassdragene» hvor utbygging av mer energi skulle holde miljøkonsekvenser og strømkostnader lavest mulig. Energiloven sier klart ifra at kraftproduksjon ikke skal subsidieres, en lovregel som skyves til side i vindkraftsaken.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg tar mine hensyn som en vanlig strømkunde, men en urimelig høy nettleie svekker min mulighet til å gjennomføre egne sparetiltak. Et tankekors som gjelder mange strømkunder.

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Satsingen på vindkraft bryter med energilovens opprinnelige formål fordi strømkundene er pålagt å subsidiere anlegg i strid med energiloven. At strømkundene pålegges merkostnader i nettet som følge av vindkraftsatsingen bryter også med lovens økonomiske grunnprinsipper. Det er klare paralleller mellom Alta-saken og dagens konfliktfylte utbygging av vindkraft.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Jeg bor i en 4-etasjes gård midt i Oslo og kan ikke gjennomføre slike planer alene, men om noen tar initiativ, og får det til slik at det reduserer min nettleie og strømkostnad, vil det nok få min støtte.

At vi skal satse milliarder på å rense ut CO2 fra avgasser og deponere det i tomme oljereservoar er absurd

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Jeg gir mitt bidrag gjennom det jeg skriver og argumenterer for i boka mi. Det er lite søkelys på samspillet mellom skogens opptak av CO2 og tilbakeføring av oksygen. Bruk av bioenergi til energiformål kan redusere skogens evne til opptak av CO2. At vi skal satse milliarder på å rense ut CO2 fra avgasser og deponere det i tomme oljereservoar er absurd. Vi må la skogen vokse slik at hvert tre, i sin levetid, lagrer mest mulig CO2 både i stamme og rot. Trærne må primært brukes som bygningsmateriale og ikke brennes, slik klimapolitikken legger opp til.

Klimasatsingen kan selvsagt svekke oljeprisen på lang sikt, men dersom politikerne ønsker økonomisk vekst kan den nok øke

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Vi må erkjenne at fremtiden er usikker. Korona-viruset viser at verdensøkonomien er følsom for usikkerhet. Klimasatsingen kan selvsagt svekke oljeprisen på lang sikt, men dersom politikerne ønsker økonomisk vekst kan den nok øke. Vi å ta ut olje og gass der det er mest lønnsomt. Skal visjoner om fremtidsprisen påvirke våre daglige handlinger eller skal vi konsentrere oss om hva som vil være økonomisk og miljømessig bra med dagens priser? Hva vi alle gjør i de mange små hverdagslige tiltak, kan ha sterkere virkning på fremtidens pris enn spekulasjonene om fremtidens energipris har i seg selv.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Vi bør stille klare økonomiske og miljømessige krav til utbygging av olje og gass. Kanskje bør vi utvikle en politikk som bidrar til en balanse mellom jordens skogers naturlige lagring av biologisk masse og vår bruk av de fossile brensler som en gang var trær på kloden. Så lenge vi har en klimapolitikk som motiverer til bruk av trevirke som brensel som slipper ut CO2, er det ganske ulogisk å stille krav om å redusere produksjon og bruk av olje og gass.

At politiske problemer skal løses gjennom å påføre vanlige hverdagsmennesker «flyskam» eller annen skam er en fallitterklæring for vårt demokrati

- Har du flyskam?
- At politiske problemer skal løses gjennom å påføre vanlige hverdagsmennesker «flyskam» eller annen skam er en fallitterklæring for vårt demokrati. Vi må velge politikere som organiserer samfunnet slik at hver enkelt av oss kan konsentrere oss om våre daglige ønsker og mål med en energipolitikk som sikrer at vi kombinerer privatøkonomi med ansvar for naturen som vårt fellesgode uten at vi føler skam i hverdagen.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Jeg vil selvsagt anbefale energiinteresserte mennesker å lese min bok «Energipolitikken er på feil spor – og det er du som betaler». Jeg foreslår jo tiltak som i betydelig grad vil redusere vanlige strømkunders nettleie. Hvis de klarer å presse politikerne til å gjennomføre bare noen av disse tiltakene, fram til kommende års stortingsvalg, så vil hver enkelt av oss få en bra økonomisk gevinst.

Her kan du lese andre artikler i Energipraten.