TrønderEnergis Ståle Gjersvold advarer mot at olje, havbruk og landbasert industri setter mye av premissene for norsk industripolitikk.
TrønderEnergis Ståle Gjersvold advarer mot at olje, havbruk og landbasert industri setter mye av premissene for norsk industripolitikk.

- Jeg frykter elektrifiseringen går for sent

TrønderEnergi-toppen Ståle Gjersvold i Energipraten.

Publisert

Navn: Ståle Gjersvold

Alder: 54 år

Stilling: Konsernsjef

Arbeidsgiver: TrønderEnergi

- Nylig tok du til orde for at staten skal selge seg ut av Equinor for å få fart på fornybar-arbeidet. Hvordan har responsen vært?
- Responsen jeg har fått har stort sett vært positiv, i alle fall fra mange gamle kolleger i Equinor. Det er to hovedgrunner til at jeg har dette synet. Det ene er at Norge bør høste verdiene vi har investert på norsk sokkel lengst mulig, og samtidig må Norge som nasjon komme på offensiven i den fornybare retningen. Fremtiden er fornybar, mens de fossile løsningene ikke har noe vekstpotensial globalt. Jeg mener det rent industrielt er en riktig å vei å gå, og det kun er gjennom politiske beslutninger et slikt taktskifte kan skje.

Fremtiden er fornybar, mens de fossile løsningene ikke har noe vekstpotensial globalt.

- Hvordan påvirker koronakrisen deg og din arbeidsplass?
- Det har påvirket oss, naturligvis. Når det gjelder den operative virksomheten så har den gått nesten som normalt, men naturligvis med en del justeringer i forhold til en normal arbeidssituasjon. Vi har som hovedregel hjemmekontor for kontoransatte frem til over ferien, og det meste av den administrative samhandlingen foregår på videomøter. Det fungerer heldigvis veldig bra, og jeg er veldig imponert over hvordan våre ansatte har bidratt til at vi som virksomhet opererer nesten som normalt.

- Hvordan merker dere i Trønderenergi de lave strømprisene?
- Dette merker vi naturligvis veldig godt. Vi har som de fleste produksjonsselskap prissikring på deler av volumene, men å produsere kraft under kostpris er ikke en bærekraftig situasjon over tid. Nå er vi vant med at meteorologien svinger og at vi har både våte og tørre år, men samtidig ser vi at spesielt i Midt-Norge vil ha relativt lave priser i noen år grunnet en ubalanse mellom forbruk og produksjon. Det er derfor viktig at vi nå får fart på elektrifiseringen - slik at forbruket av kraft øker. Historisk har vi bygget ut kraft i parallelt med industriutvikling, mens det nå er faseforskjøvet med produksjonsøknings før forbruket er tilstede. Hvis ikke vi klarer å øke forbruket raskt, må Norge øke eksportkapasiteten til utlandet, da et vedvarende underskudd både vil gi et samfunnsøkonomisk tap og en verdireduksjon for staten og de kommunale eierne.

Equinor og oljeleverandørindustrien har solgt inn havvind som en fremtidig eksportnæring, men fornybarnæringen er så mye mer enn det.

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Nei. I Norge er strøm et lavinteresseprodukt. I tillegg har vi historisk vært et politisk virkemiddel og innsatsfaktor for industribygging, mens nå er fornybarnæringen globalt en industri i seg selv. Equinor og oljeleverandørindustrien har solgt inn havvind som en fremtidig eksportnæring, men fornybarnæringen er så mye mer enn det. Norge har et av verdens mest utviklede kraftsystem, og vi har en samlet kompetanse i bransjen som trengs inn i den nye kraftmiksen som er under sterkt utvikling. Norge går glipp av en stor mulighet hvis ikke vi utnytter mulighetsrommet som er her nå. Vi har nok sikkert også litt skylden selv som bransje, da vi kanskje har vært mer opptatt av å beskytte det eksisterende - enn å gripe mulighetene. Jeg tror ikke vi som nasjon eller bransje kan skjerme oss fra de endringene som nå skjer, dette fordi teknologiutviklingen vil endre både produksjonsmiksen og forbrukssiden vesentlig raskt i årene fremover.

Jeg tror ikke vi som nasjon eller bransje kan skjerme oss fra de endringene som nå skjer, dette fordi teknologiutviklingen vil endre både produksjonsmiksen og forbrukssiden vesentlig raskt i årene fremover.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Olje og gass vil i uoverstigelig fremtid være en bærebjelke, men veksten avtar og de fornybare løsningene vil vokse tilsvarende. Det som er mest konkurransedyktig, er vind- og solkraft, og det er som vi vet uregulerbart. Verdien av fleksibilitet vil stige, og jeg er overbevist om at mye vil kunnes løses gjennom «smarte» løsninger – teknologisk og markedsmessig - på forbrukssiden.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Jeg frykter at det går for sent. Vi ser allerede at andre land har grepet mulighetene. Det å elektrifisere krever store investeringer og en vilje til å tro på at fremtiden er elektrisk. Politisk handlekraft og beslutninger som vil bestemme hastigheten i Norge, og i dag ser jeg at de «tre store» næringene – olje, havbruk og landbasert industri setter mye av premissene for norsk industripolitikk. Det er legitimt for alle å kjempe for sine interesser, men politikernes oppgave er å se gjennom særinteressene og ta modige valg for fremtiden. Dette handler mye om klimapolitikk, men det handler også om å skape muligheter for ny industri – både nasjonalt og som eksportnæring.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg har installert noen «smarte» energispareløsninger. Så i den grad teknologien kan hjelpe til, så prøver jeg å bidra litt, i alle fall.

Jeg tror det er viktig at vi i fremtiden unngår utbygginger hvor det er betydelige konflikter med naturinteresser.

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- TrønderEnergi er et av de selskapene som har jobbet lengst med vindkraft i Norge. Vi startet sånn smått på åttitallet, og bygde tre vindparker tidlig på 2000-tallet. Med et stort kraftunderskudd i Midt-Norge, var det naturlig for oss som kraftprodusent å være med på utbyggingen som nå skjer i Trøndelag. Dette har vært en stor vitamininnsprøytning i selskapet, ikke minst kompetansemessig. Når det er sagt, så har jeg stor respekt for at vi utnytter verdifull natur, og at det er økende motstand mot vindkraft i samfunnet. Jeg tror det er viktig at vi i fremtiden unngår utbygginger hvor det er betydelige konflikter med naturinteresser.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Det er godt mulig. Nå bor jeg i et leilighetskompleks, så det er ikke opp til meg alene å bestemme.

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Jeg har en plan om bytte til el-bil før året er omme…... I tillegg leder jeg et selskap som har som formål å både øke fornybar produksjonen, samtidig som vi skal bidra til en effektivisering og elektrifisering av forbruket, så jeg føler jo at det vi som selskap gjør utgjør en forskjell i så måte.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Jeg tror prisen vil ligge mellom 30 og 50 dollar. Noe svingninger må vi forvente, men det høye nivået vi hadde i en periode, tror jeg aldri kommer tilbake.

Vi som nasjon for tungt vektet i olje i forhold til endringen i energimiksen fremover.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Jeg har ingen problem med at Norge utnytter de oljeressursene vi har, så lenge verden har behov for olje og gass - hvilket vi vil ha i et langsiktig perspektiv. Når det er sagt, er vi som nasjon for tungt vektet i olje i forhold til endringen i energimiksen fremover. Det er konkurransekraften i det fornybare som vil redusere investeringsviljen fremover, og først og fremst bør Staten raskt sørge for å redusere den eiermessige vektingen i utenlandsk oljevirksomhet. Se til Danmark og Ørsted, tidligere Dong. Det er ikke et tilfeldig strategiskifte, men et rent forretningsmessig grep for fremtiden.

- Har du flyskam?
- Nei, men jeg er ikke spesielt glad i å sitte på fly. Og etter Corona blir det kanskje en endring mot flere videomøter, også med eksterne samarbeidspartnere.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Her er det sikkert mye å velge i, men det er to bøker med to ulike innfallsvinkler som kan anbefales; den ene handler om teknologiutviklingens påvirkning; «Clean disruption of energy and transportation» av Tony Seba, og den andre er Anders Bjartnes bok «Det grønne skiftet».

Her kan du lese andre artikler i Energipraten.