Forsker Rune Lødeng forklarer mer elektrifisering er et klimatiltak som virker mot sin hensikt så lenge fornybare energikilder allerede produserer så mye som de klarer. Da må det økte strømforbruket dekkes opp av enten kull eller gass.
Forsker Rune Lødeng forklarer mer elektrifisering er et klimatiltak som virker mot sin hensikt så lenge fornybare energikilder allerede produserer så mye som de klarer. Da må det økte strømforbruket dekkes opp av enten kull eller gass.

- Elektrifisering har et stort karbonavtrykk

Forskere påpeker at elektrifisering fører til økt bruk av enten kull eller gass så lenge de fornybare energikildene allerede produserer for fullt.

Publisert Sist oppdatert

I en gjennomgang av journalen med korrespondanse til og fra Olje- og energidepartementet dukket det opp en epost med tilhørende presentasjon der det hevdes at elektrifisering ikke er et klimavennlig tiltak.

Der kommer det frem at to forskere, Rune Lødeng og Per Eidsvig, har tatt for seg noen utfordringer knyttet til Klimakur 2030 og elektrifisering.

I presentasjonen påpeker de at Klimakur 2030 i sine tiltak forutsetter at elektrisitet og hydrogen ikke har karbonavtrykk. Denne feiltagelsen kan trolig forklares med at vi i Norge historisk har tilnærmet 100 prosent fornybar kraftproduksjon takket være mye vannkraft og etterhvert også en del vindkraft.

Forskerne mener imidlertid at det er en faglig feilslutning. Det begrunner de med at det norske strømnettet er en integrert del av det europeiske strømnettet, og at dette integrerte strømnettet fortsatt er avhengig av kull i lang tid fremover. I et fritt marked spiller det liten/ingen rolle hvor ting produseres og hvor det brukes. Geografi er uvesentlig for markedet.

Når enerWE ringer Rune Lødeng for å følge opp, forklarer han at selv om gass og fornybare energikilder som vind og sol stadig tar andeler fra kull, så har man ikke blitt kvitt energikilden med de største CO2-utslippene.

Kull er marginalkraften. Det er den du gjerne vil bli kvitt, men som du er avhengig av.

Rune Lødeng

- Kull er marginalkraften. Det er den du gjerne vil bli kvitt, men som du er avhengig av. Marginalkraften er den kraften som øker og minker i takt med forbruket. Derfor vil all økning i strømbruk medføre økning i marginalkraften, sier Lødeng.

Som regel er det den dyreste kraften som blir marginalkraft. Begrepet kommer fra finansspråket der marginalkostnaden, ofte kalt grensekostnaden, er kostnaden for å øke produksjonen med en enhet.

Problemet med elektrifisering som klimatiltak er at det fører til økt etterspørsel etter strøm. Det hadde vært helt uproblematisk hvis all strømmen ble produsert fra fornybare energikilder, som her i Norge, men det er det ikke i Europa. Der produseres det ikke nok fornybar energi til å dekke den økte etterspørselen, og dermed er det fossile energikilder som kull og gass som må dekke opp for den økte etterspørselen.

Dette blir også tilfelle for Norge, ettersom vi er tilknyttet det europeiske strømnettet gjennom utenlandskablene.

Rune Lødeng er til daglig seniorforsker i Sintef, men presiserer at han med dette uttaler seg som privatperson. Det er fordi han erkjenner at dette er resultater som vil være vanskelig for mange å akseptere i debatten om klimakrisen og klimatiltakene.

- Det er en vedtatt sannhet at elektrifisering er klimavennlig, og at man kan gi det et klimaavtrykk på null. Regnestykkene viser at det blir helt annerledes, sier Lødeng.

Han mener at det rett og slett er liten vilje i samfunnsdebatten til å erkjenne at det er utfordringer knyttet til en rekke klimatiltak, deriblant elektrifisering.

- Det er all grunn til å tro at elektrifisering har et stort karbonavtrykk, sier Lødeng.

Samtidig er han veldig klar på at dette ikke er snakk om klimafornektelse. I notatet som han og Eidsvig har utarbeidet skriver de da også at de legger til grunn at FN's klimapanels vurderinger er korrekte.

Vi er ikke klimafornektere på noen måte. Vi prøver bare å dokumentere på en faglig etterprøvbar måte at også elektrifisering har et vesentlig klimaavtrykk.

- Vi er ikke klimafornektere på noen måte. Vi prøver bare å dokumentere på en faglig etterprøvbar måte at også elektrifisering har et vesentlig klimaavtrykk. Vi er avhengig av riktig kunnskap om karbonavtrykk også fra elektrifisering for å gjøre gode beslutninger for klimaet, sier Lødeng.

Han er frustrert over at det i samfunnsdebatten om klimatiltakene i stor grad hoppes bukk over utfordringer med klimatiltakene som iverksettes.

Rune Lødeng viser til at så lenge de fornybar energikildene allerede produserer for fullt vil mer elektrifisering føre til økt bruk av enten kull eller gass.
Rune Lødeng viser til at så lenge de fornybar energikildene allerede produserer for fullt vil mer elektrifisering føre til økt bruk av enten kull eller gass.

- Hele poenget er at hvis vi hadde bygd ut fornybar energi og det hadde erstattet kull- og gasskraft så hadde utslippene gått ned, sier Lødeng. I sitt notat skriver Lødeng og Eidsvig at det i praksis vil være snakk om tre faser i veien mot et fornybart samfunn:

  1. Kull som marginalkraft
  2. Gass som marginalkraft
  3. Utslippsfri marginalkraft

I Fase 1, fasen vi er i nå, vil økt elektrifisering føre til økte utslipp fordi økningen må dekkes opp gjennom økt bruk av kull. Denne fasen forventer de at vil vare i mange år fremover, selv om kullkraften mister store deler av sin markedsandel.

I Fase 2 blir det litt bedre ettersom gassen har lavere utslipp enn kull, men det forblir en lang periode der det blir omtrent samme utslipp fra fossil og elektrifisert prosess.

Det er først i Fase 3 flere tiår fram i tid at elektrifisering kan implementeres i stor skala uten å øke klimagassutslippene betydelig, ifølge Lødeng og Eidsvig.

En elbil vil bidra til at det blir vanskeligere å fase ut kull og gass

- En elbil vil bidra til at det blir vanskeligere å fase ut kull og gass. Man bruker mer strøm og det blir mer press på systemet. Alle økningene er koblet til marginalkraften på den måten, sier Lødeng.

enerWE har notatet som er utarbeidet, men Lødeng vil vente litt med å offentliggjøre det. Han forteller at de har fått et møte med olje- og energidepartementet den 27. mai der de skal legge frem sitt syn, og at de frem til det jobber videre med å forbedre notatet før det blir offentliggjort.