Tyngre gjenreising for oljeeksporterende land

Land som i stor grad er avhengige av oljeeksport, ligger an til svakere vekst etter pandemien.

Publisert

Land som i stor grad er avhengige av oljeeksport, ligger an til svakere vekst etter pandemien enn land med høy industriproduksjon, tror Verdens pengefond (IMF).

Fondet skriver i sin seneste rapport om verdens økonomiske utsikter at gjenreisingen etter koronapandemien blir «langvarig, ujevn og usikker». Samtidig justerer fondet sine forventninger og tror nå nedgangen i år blir på 4,4 prosent. Det er en klar bedring fra juni, da estimatet var 5,2 prosent.

Til neste år anslår fondet en vekst på 3,5 prosent, men verken nedturen eller opphentingen blir likt fordelt. I Kina forventes økonomien å vokse med 1,9 prosent i 2020. I juni var anslaget 1 prosent. For såkalte avanserte økonomier ser IMF nå for seg en nedgang på 5,8 prosent, mot 8,1 prosent i juni.

De fremvoksende økonomiene ventes å krympe med 5,7 prosent, altså omtrent like mye som de avanserte. Dette er likevel en forverring av prognosen fra juni, som lød på 5 prosents tilbakegang.

Tilbakeslag

Selv om rapporten tar utgangspunkt i at oljeprisen vil stige med fem dollar fatet til 46,70 dollar neste år, advarer IMF mot svakere opphenting i oljeavhengige økonomier. Det samme gjelder økonomier med stor andel av tjenester som krever fysisk tilstedeværelse. Økonomier som støtter seg på industriproduksjon, ventes å gjøre det bedre.

Det samlede tapet for verdensøkonomien i år og neste år anslås til å bli 11 billioner dollar, sammenlignet med tidligere prognoser. Det tilsvarer rundt 100 billioner – 100.000 milliarder – kroner eller ti norske oljefond. Fram til 2025 anslår IMF at den samlede produksjonen i verden vil være 28 billioner dollar lavere enn estimatene viste før pandemien.

– Det innebærer et alvorlig tilbakeslag for økningen i gjennomsnittlig levestandard i alle landegrupper, skriver IMFs sjeføkonom Gita Gopinath i forbindelse med tirsdagens publisering.

Hun advarer også mot økende forskjell i de økonomiske utsiktene for de mest utviklede landene og fremvoksende økonomier og utviklingsland.

Rammer ulikt

Krisen er langt fra over, og IMF peker på at sysselsettingen fortsatt er lavere enn før pandemien slo til. I tillegg er arbeidsmarkedet blitt mer delt. Kvinner, unge og folk med lav inntekt er hardere rammet enn andre.

– Verdens fattige blir fattigere, og nærmere 90 millioner mennesker vil trolig oppleve ekstrem fattigdom i år, skriver Gopinath.

For å hjelpe dem til å komme opp av den økonomiske bølgedalen, er det avgjørende at politiske støttetiltak ikke fjernes for tidlig, mener IMF. De viser til skattelette for bedrifter, tilføring av kapital og statlige støttekjøp som tiltak som har bidratt til å redde liv og folks levebrød.

Støtte og samarbeid

IMF tar til orde for mer internasjonalt samarbeid for å få bukt med helsekrisen. Samtidig sier de at politiske tiltak må rettes inn mot å begrense de langvarige økonomiske skadene. Fondet sier myndighetene må fortsette å hjelpe dem som mister inntekt, blant annet med målrettede pengeoverføringer, lønnssubsidier og ledighetstrygd.

I tillegg bør sårbare bedrifter få støtte for å unngå konkurs. Over tid anbefaler fondet at tiltakene vris så de bidrar til å flytte arbeidskraft fra sektorer som antas å være redusert over lengre tid – som reiseliv – til vekstområder som e-handel. IMF trekker fram investering i grønn infrastruktur som tiltak som både kan sette fart på den økonomiske gjenreisingen, og være et viktig skritt på vei mot reduserte utslipp.

– Politikken bør utformes med tanke på å få økonomien inn på et spor som gir sterkere, mer rettferdig og mer bærekraftig vekst, skriver sjeføkonom Gopinath i sitt notat.

(©NTB)