Handelsbalansen viser at Norge bare blir mer og mer avhengig av olje og gass.
Handelsbalansen viser at Norge bare blir mer og mer avhengig av olje og gass.

Uten olje og gass blir Norges handelsbalanse bare dårligere og dårligere

KOMMENTAR: Varsellampene bør begynne å blinke.

Publisert Sist oppdatert

Norge er en energinasjon, og det er ingen hemmelighet at det norske statsbudsjettet er avhengig av oljeinntektene for å gå opp. Dette er faktisk så innarbeidet at statsbudsjettet kommer med en egen beskrivelse kalt «oljekorrigert underskudd».

Samtidig må det påpekes at oljeinntektene ikke går direkte inn i statsbudsjettet. De settes inn i oljefondet, og så kan statsbudsjettet hente penger fra oljefondet for å «oljekorrigere underskuddet».

Her er det også på sin plass å bemerke at oljefondet er markant større enn det som er satt inn av penger fra olje- og gassvirksomheten. Oljefondet har rett og slett tjent mer penger på renter, utbytte og avkastning enn det som har kommet inn fra utvinning av olje og gass.

Folketrygdens utgifter fortsetter å øke. I 2020 utgjør pensjonsutbetalingene alene like mye som staten forventer å hente inn fra olje- og gassutvinningen.
Folketrygdens utgifter fortsetter å øke. I 2020 utgjør pensjonsutbetalingene alene like mye som staten forventer å hente inn fra olje- og gassutvinningen.

Samtidig er det ikke slik at oljefondet ikke trenger pengene fra olje og gass. Tvert imot. Selv uten nye politiske tiltak vil velferdsutgiftene fortsette å øke i årene fremover, og tidligere denne uken viste en ny analyse fra Nav og Helsedirektoratet at trygdeutgiftene vil øke med 94 milliarder kroner fra 2018 til 2030. Målt i 2020-kroner betyr det at utgiftene i folketrygden vil være på hele 581 milliarder kroner om 10 år.

I den sammenhengen kan det være verdt å nevne at statsbudsjettet legger til grunn at oljebransjen vil bidra med 245 milliarder i 2020, samtidig som det forventes at pensjonsutbetalingene vil ende på 244,1 milliarder kroner.

Mens pensjonsutgiftene ubønnhørlig går opp, vil oljeinntektene gå ned. Det er det faktisk ingen uenighet om. Både oljebransjen og klimabevegelsen er klar på at inntektene fra olje og gass vil gå ned i årene fremover.

Equinor-sjef Eldar Sætre sa tidligere i høst at vi må halvere oljeforbruket innen 2050, men påpekte samtidig at utfordringen er at produksjonen vil gå enda mer ned enn det hvis det ikke gjøres nye funn.

Forskjellen ligger i at oljebransjen ønsker å opprettholde inntektene så godt som det lar seg gjøre, mens klimabevegelsen ønsker en raskest mulig nedtrapping. Noen tar også til orde for en rask avslutning.

På tross av denne uenigheten om hvorvidt vi bør opprettholde farten eller tråkke på bremsen bør det være enighet om at Norge som nasjon må bli mindre avhengig av olje og gass i årene fremover. Det ser imidlertid dårlig ut.

En gjennomgang av de historiske tallene for handelsbalansen mellom Norge og våre handelspartnere hos SSB viser at vi bare blir mer og mer avhengig av olje- og gassinntektene. Uten olje- og gasseksporten har vi et stort eksportunderskudd, og det blir bare større for hvert år som går.

Uten olje- og gasseksporten har ikke Norge hatt et overskudd i handelsbalansen en eneste måned siden 1980 og frem til i dag. Når vi tar med olje og gass er det bare i tre enkeltmåneder siden 1998 at vi ikke har vært i pluss. Det var i august 2016, november 2017 og september i år. I alle andre måneder har vi hatt solide overskudd på handelsbalansen.

Når man ser på tallene er det rett og slett skremmende å se hvor mye handelsunderskuddet for fastlandet øker fra år til år. Uten olje og gass hadde Norge hatt et stort og raskt økende handelsunderskudd.

Animert_handelsbalanse.gif

Situasjonen er imidlertid ikke helt svart. Fastlandseksporten øker jevnt og trutt. Problemet er at den ikke øker nok. Norges eksport blir mer og mer avhengig av olje og gass. Slik kan det ikke fortsette.

Fastlandseksporten øker fra år til år. Problemet er at den ikke øker raskt nok.
Fastlandseksporten øker fra år til år. Problemet er at den ikke øker raskt nok.

Norge er en energinasjon, og det er energiproduksjonen med tilhørende leverandørtjenester som sørger for at vi er et av verdens mest velutviklede velferdssamfunn.

Hvis Norge skal forbli et rikt land med økonomisk ryggrad til å gjøre de samfunnsløftene vi ønsker oss i fremtiden må vi bygge opp nye eksporterbare varer og tjenester som kan dekke opp for inntektene vi i dag henter fra olje og gass.

For uansett om man er for å hente ut mest mulig olje og gass, eller om man ønsker å trappe ned og eventuelt også legge ned norsk olje- og gassaktivitet, så bør vi som nasjon klare å bli enige om at vi må sikre landets fremtid som eksportnasjon. Det betyr at vi må få på plass mer eksport av andre varer og tjenester.

Så kan det selvsagt innvendes at det på kort sikt ikke er noen stor krise hvis Norge får noen år med handelsunderskudd. Det er heller ikke en en-til-en relasjon mellom eksportoverskudd og budsjettoverskudd. Vi er imidlertid et lite land med en relativ liten økonomi, og hvis vi går med eksportunderskudd over lang tid vil det gå utover tiltroen til Norge og norsk økonomi. Det vil etterhvert få konsekvenser for norsk økonomi.

Vi har i mange år snakket om hva vi skal leve av etter oljen. Denne grafen viser at det nå er på tide at vi gjør noe mer enn å bare snakke om det.

Handelsbalansen uten olje og gass blir bare dårligere og dårligere.
Handelsbalansen uten olje og gass blir bare dårligere og dårligere.