Norge eksporterte 2.082 TWh, hvorav strøm kun utgjorde 0,6 prosent

Energieksporten var 36 ganger så stor som importen i 2019.

Publisert

Tidligere denne uken la SSB frem tallene for Norges totale produksjon, forbruk, import og eksport av energi i 2019.

Denne statistikken gir et interessant oversiktsbilde fordi den stiller veldig forskjellige energikilder opp mot hverandre i samme enhet.

Tallene bekrefter først og fremst at Norge er en energinasjon. For totalt importerte vi 133 TWh med energi i løpet av hele fjoråret.

Det er mye hvis man sammenligner med norsk strømproduksjon. For selv når man legger sammen all norsk vannkraft og all den nye vindkraften, så produserte de 131,9 TWh med energi i form av strøm i hele fjor.

Ser man denne importen opp mot Norges eksport, ser man også hvor vanvittige mengder energi Norge eksporterer. For totalt ble det eksportert 2.082 TWh med energi fra Norge til utlandet i 2019. Det vil si at at vi eksporterte 32,6 ganger så mye energi som vi importerte.

Mange har sterke meninger om norsk strømeksport, og det er det mange grunner til. Noen av de er veldig gode og relevant, mens andre kanskje ikke er fullt så godt begrunnet. Det er imidlertid et faktum at den totale norske strømeksporten utgjorde 12,3 TWh i fjor, og det var marginalt mindre enn strømimporten på 12,4 TWh. Det betyr at vi i fjor var en netto importør av strøm, samt at den totale strømeksporten kun utgjorde marginale 0,6 prosent av Norges energieksport.

Det er selvsagt olje og gass som utgjør brorparten av Norges energieksport. Interessant nok var også gasseksporten større enn oljeeksporten - målt i TWh. Gasseksporten utgjorde 1.111,5 TWh, mens oljeeksporten målt i energi utgjorde 957,3 TWh.

Så må det naturlig nok påpekes at ikke alt som eksporteres av olje og gass går til energi, og at det heller ikke er helt rettferdig å sammenligne fossile energikilder som olje og gass med fornybare energikilder som vannkraft og vindkraft.

Et vesentlig poeng er at energi i form av elektrisitet i svært mange sammenhenger kan utnyttes langt mer effektivt. Det er for eksempel langt høyere virkningsgrad på en elbilmotor enn en bil med bensinmotor. Sånn sett kan det argumenteres for at det trengs mindre energi i form av elektrisitet for å drive en elbilpark enn en bilpark bestående av fossilbaserte biler.

Samtidig kommer også elektrisitet og fornybare energikilder med sine egne utfordringer i form av lagring. For mens olje og gass egner seg godt til å lagres i biler, båter og fly, så er det mer krevende å håndtere elektrisitet fra fornybare energikilder. Dermed må mye av den fornybare energien konverteres til andre energibærere, som for eksempel hydrogen og ammoniakk. Det reduserer virkningsgraden betraktelig.

Fra et klimaperspektiv er denne oppdaterte statistikken fra SSB også interessant. Den viser hvor krevende det faktisk blir å erstatte den fossile energien. For det er begrenset hvor mye ny vannkraft vi kan bygge i Norge, og andre land har ikke det samme potensialet. Dermed må den fossile energien erstattes av fornybare energikilder som sol- og vindkraft.

Her er SSB's statistikk med oversikt over Norges energibalanse.