Ivar Slengesol i Eksportkreditt.
Ivar Slengesol i Eksportkreditt.

- Underskuddet på handelsbalansen uten olje og gass er doblet fra 2011, og er nå større enn avkastningen fra oljefondet

Strategidirektør Ivar Slengesol i EksportKreditt forklarer hvorfor eksport er nøkkelen til økt velstand og dermed velferdssamfunnet vårt.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken la SSB frem oppdaterte tall for eksport og handelsbalansen. De viste at Norge for fjerde gang i år, og for syvende gang siden 1980 hadde et månedlig underskudd på handelsbalansen - selv når olje- og gassinntektene ble inkludert.

Med tanke på at olje og gass selv i år utgjør over 40 prosent av Norges eksportinntekter, og det faktum at Norges olje- og gassinntekter vil falle i årene fremover - uansett om det ønskes eller ikke, spurte vi Ivar Slengesol om hvorfor det er viktig å ha overskudd på handelsbalansen. Han er direktør for strategi og forretningsutvikling i EksportKreditt, og han bruker mye av sin tid på å forklare nettopp dette.

Vi bruker inntektene fra eksport til å finansiere import.

- Vi bruker inntektene fra eksport til å finansiere import. Hvis vi har negativ balanse i utenriksregnskapet, inkludert handel og finansinntekter som avkastning fra oljefondet, går vi som land med underskudd. Over tid må Norge da låne internasjonalt for å finansiere import, sier Slengesol.

Det blir litt som når en privatperson eller en familie stadig låner mer og mer, og tyr til refinansiering for å finansiere ny bil, ferier og annet forbruk.

Internasjonal konkurranse skjerper næringslivet

Det stopper imidlertid ikke med det. Eksportinntekter fra internasjonalt rettet næringsliv bidrar også til bedre utnyttelse av arbeidskraft og kapital. Den internasjonale konkurransen skjerper næringslivet, omtrent som for en toppidrettsutøver som konkurrerer i internasjonale mesterskap. Det løfter nivået også hjemme i Norge.

- Konkurranseutsatte, eksportrettede næringer har gjennomgående høyere lønnsomhet og produktivitet enn bransjer som i hovedsak selger sine varer og tjenester kun i Norge. Det er fordi eksportbedriftene fanger opp teknologi og løsninger ved å konkurrere internasjonalt, sier Slengesol.

Dessverre har eksportutviklingen i Norge vært negativ de siste årene. Selv om alle vet at Norge som nasjon trenger å bygge opp andre eksportinntekter enn olje og gass, så har utviklingen gått feil vei.

Underskuddet på handelsbalansen uten olje og gass eksport er doblet fra 2011 til minus 400 milliarder kroner i 2019, og er nå langt større enn avkastningen fra oljefondet.

- Underskuddet på handelsbalansen uten olje og gass eksport er doblet fra 2011 til minus 400 milliarder kroner i 2019, og er nå langt større enn avkastningen fra oljefondet, sier Slengesol, og fortsetter;

- Eksport som andel av BNP faller, og norsk eksport har mistet store markedsandeler globalt. Tap av markedsandeler er en indikasjon på at næringslivet blir mindre konkurransedyktig på den internasjonale arenaen. Det er alvorlig , sier Slengesol.

Så lenge oljeprisen og gassprisene er høye, og produksjonen går for fullt, får fortsatt Norge store eksportinntekter. Det gir imidlertid store utslag når oljeprisen tar en midlertid tur ned på 20 dollar fatet samtidig som gassprisen ligger jevnt på et rekordlavt nivå. Årets nedtur der flere måneder ender med et underskudd på handelsbalansen er et kraftig varsel om hva vi har i vente hvis vi ikke greier å løfte frem andre eksportinntekter.

Utenrikshandel gir velstand

Slengesol presiserer at økt eksport ikke er et mål i seg selv, men at det er et virkemiddel for velstandsvekst, samt en god indikasjon på konkurranseevne og produktivitet i næringslivet. Han trekker frem 2017-tall som viser at den norske eksporten utenom olje og gass legger grunnlaget for 465.000 arbeidsplasser.

Velferdsstaten er bygd på en grunnmur av handel

- Velferdsstaten er bygd på en grunnmur av handel. Som land hadde vi aldri vært der vi er i dag uten eksport: fra tømmer, fisk og skipsfart til metaller, olje og gass, sjømat, maritim og offshore leverandørindustri og andre varer og tjenester i nyere tid , sier Slengesol.

Han mener derfor at det er en klar sammenheng mellom eksporttallene, og hvordan Norge vil klare å håndtere andre utfordringer i samfunnet. Og det er ikke bare en korrelasjon, det er også en kausalitet. Det vil si at bedre eksporttall vil føre til et bedre norsk velferdssamfunn.

- Klarer Norge å snu den negative eksporttrenden vil vi samtidig adressere relaterte utfordringer, som å skape flere produktive arbeidsplasser i privat sektor, øke skatteinngangen fra andre næringer enn olje og gass, opprettholde sysselsetting og bosetting i distriktene, og klimaomstille norsk næringsliv, sier Slengesol.

Det snakkes om handelsbalansen og eksport i alle land, og det er ikke bare i Norge at underskudd på handelsbalansen bekymrer.

Viktig for både små og store land

Slengesol forklarer at internasjonal handel og handelsbalansen er svært viktig for små land som Norge.

- Norge er en liten og åpen økonomi. Hjemmemarkedet er begrenset, og vi kan selv produsere kun en liten del av det vi forbruker. Derfor er små økonomier generelt mer avhengig av handel, sier Slengesol.

Samtidig kan heller ikke store land, som for eksempel USA, se bort fra handelsunderskudd.

- En negativ eksportutvikling over tid er også for et stort land en indikasjon på svekket konkurranseevne og produktivitet i næringslivet på samme måte som det er for et lite land, sier Slengesol.

Det er en utfordring som rett og slett må håndteres for å sikre velstand over tid.

Påvirker kronekursen

Norge har for tiden en veldig svak krone, og vi må betale mye mer enn normalt for å veksle til dollar og euro, samt svenske og danske kroner. Her er det flere faktorer som spiller inn, men svake eksporttall er en viktig årsak.

Alt annet likt blir kronekursen lavere med lavere eksport

- Alt annet likt blir kronekursen lavere med lavere eksport. Det har vi sett siden oljeprisfallet i 2015, sier Slengesol.

En svak krone gjør det i utgangspunktet lettere å konkurrere fordi det senker våre kostnader sammenlignet med andre land der valutaen har styrket seg. På den andre siden gjør det at varer og tjenester fra utlandet blir dyrere for norske forbrukere og norske bedrifter.

I sin årstale i februar pekte sentralbanksjef Øystein Olsen på at den svake eksportutviklingen har fortsatt i årene siden 2015, til tross for lavere kronekurs og moderate lønnsoppgjør.

- Det bekymrer, og slik kan det ikke fortsette, sier Slengesol.

Han poengterer nok en gang at det går utover Norges konkurranseevne hvis eksporttallene blir dårligere og dårligere.

- En svak eksportutvikling over tid kan også føre til at det blir mindre attraktivt for utlendinger å investere og å jobbe i Norge, sier Slengesol.

Gunstig bytteforhold gir mer velstand

I dag er det som nevnt olje og gass som står for over 40 prosent av Norges eksportinntekter. enerWE spør derfor om det har noe å si hva slags varer og tjenester som eksporteres, eller om det er hipp som happ så lenge man har balanse eller overskudd i handelen.

- Det såkalte bytteforholdet er viktig. Spesielt mellom 2000 og 2015 var Norge i en veldig gunstig situasjon. Vi fikk godt betalt for viktige eksportvarer som olje, gass og fisk, mens mange importvarer som for eksempel tekstiler og flatskjermer falt i pris. Det gunstige bytteforholdet bidro til en kraftig velstandsøkning, sier Slengesol.

Det er ikke nødvendigvis så viktig hva vi eksporterer, så lenge vi tjener gode penger på det vi selger til utlandet.

- Vi ønsker oss eksportnæringer som er produktive og lønnsomme, næringer som gir høye lønninger og skatteinntekter, og handlingsrom for bedriftene til å investere overskuddet i ny kapasitet. Det er derfor fremvoksende økonomier med Kina i spissen har satset på eksportdrevet omstilling og økonomisk utvikling fra enkel industriproduksjon til mer avanserte og lønnsomme produkter og tjenester, sier Slengesol.

Han legger samtidig til at et eksportrettet næringsliv også er viktig av andre hensyn. Det er for eksempel viktig for å skape arbeidsplasser for folk med ulik utdanningsbakgrunn, og ikke minst for nordmenn som bor ute i distriktene. Det er der mye av industrien holder til, og de leverer mye til utlandet.

- Kunnskapsintensive næringer er generelt produktive, men har en tendens til å klumpe seg i og rundt de større byene, sier Slengesol.

Han trekker også frem reiselivet som en eksportrettet næring. Den er ikke nødvendigvis så lønnsom i seg selv, men den skaper mange arbeidsplasser rundt om i landet.

Fornybar energi med tilhørende teknologi

Som nevnt står olje og gass fortsatt for over 40 prosent av Norges eksport. Samtidig står vi i det grønne skiftet, og det pågår en massiv innsats for å skifte energiforbruket og energiproduksjonen fra fossile energikilder til ren fornybar energi.

Norge produserer omtrent to prosent av verdens oljeproduksjon, og omtrent tre prosent av verdens gass. Det er enorme mengder for et lite land som Norge, og Slengesol er klar på at det er lite realistisk å kunne eksportere fornybar energi i samme skala.

Han er likevel optimistisk for at fornybar energi, og tilhørende produkt- og teknologileveranser, kan bli en stor og viktig eksportinntekt for Norge.

Fornybar energi og tilhørende leverandørindustri innen spesielt solenergi og havvind blir viktig.

- Fornybar energi og tilhørende leverandørindustri innen spesielt solenergi og havvind blir viktig. I Eksportkreditt har for vi for eksempel anslått at havvindteknologi og -tjenester kan bli blant Norges fem største eksportnæringer innen 2035, og med sterk vekst videre etter det, sier Slengesol.

Og selv om det ikke finnes en ny næring som Norge kan «leve av etter oljen», så mener han at det er mulig å fylle tomrommet som etterhvert kommer med andre virksomheter.

Det er mange næringer og verdikjeder som over tid fyller gapet etter fallende oljeproduksjon.

- Det er mange næringer og verdikjeder som over tid fyller gapet etter fallende oljeproduksjon, sier Slengesol.

Han trekker frem at grønne elektriske verdikjeder bidrar med mer enn selge energien som selges. Økt satsing på fornybar energi drar også med seg verdiøkning på andre satsingsområder som for eksempel:

  • Batteriproduksjon
  • Datasentre
  • Grønn skipsfart
  • Hydrogen
  • Grønn prosessindustri

- Havbaserte næringer har de siste 150 årene stått for om lag 70 prosent av norsk eksport, og vil forbli viktige, men gjennom nye teknologier og verdikjeder, avslutter Slengesol.