Døgnmaks er nøkkelen til NVEs forslag om effektprising i nettleien

KOMMENTAR: Kan gjøre den nye nettleien akseptabel for folk flest selv med effektprising.

Publisert   Sist oppdatert

Etter flere forsinkelser la NVE på onsdag denne uken frem et nytt forslag til hvordan nettleien skal endres til også å bruke effektprising. Sist NVE prøvde å få til dette var i 2017, men da var reaksjonene kraftige og NVE måtte legge forslaget i skuffen.

Kraftige reaksjoner har det vært også denne gangen, men nå har kritikken kommet i forkant. Huseierne har vært blant de mest kritiske, og det samme har solenergibransjen. De er skeptiske til at dette vil gjøre det vanskeligere å forstå strømregningen, at nettleien blir dyrere og at det går utover ENØK-investeringer som for eksempel solpanel på hustakene.

I sosiale medier, på konferanser og i kronikker har mange hatt sterke meninger om forslaget NVE skulle komme med, og det bar NVE-sjef Kjetil Lund preg av da han presenterte forslaget på et pressearrangement i NVE's lokaler på Majorstua i Oslo.

Lund brukte mye tid på å forklare hvorfor NVE mener at effekttariffer må inn i nettleien, tok seg god tid til å svare på alle spørsmål og var klar på at han og NVE vil være på tilbudssiden i tiden fremover til alle som ønsker å høre mer om hva forslagene innebærer og hvorfor de må innføres, samt hvordan og når det skal skje.

Det kan bli nødvendig. For en gjennomlesing av forslagene som NVE har utarbeidet viser et NVE som tilsynelatende har gjort en grundig jobb, men som trår veldig forsiktig og pakker forslagene godt inn.

Her er det ikke ett forslag med én modell som skal gjelde for alle nettselskaper, men et sett med prinsipper og regler som skal følges i en implementering som skal gå over mange år.

Hovedtrekkene

Et forsøk på å kort oppsummere forslagene kan lyde slik:

  • Nettleien skal i større grad reflektere kostnadene ved å bygge og drifte strømnettet
  • Nettselskapene kan selv velge modell ut fra tre hovedtilnærminger: Målt effekt, abonnert effekt og sikringsdifferensiert nettleie
  • I tillegg til dagens fastledd og energiledd blir det et effektledd
  • Fastleddet (kr/år) blir større og skal differensieres basert på kundens behov for nettkapasitet
  • Energileddet (øre/kWh) blir redusert fordi det ikke skal være med på å dekke opp for faste kostnader
  • Effektleddet (øre/kWh) legges på basert på høyeste målte effektuttak i løpet av et døgn
  • Effektleddet betales kun for de timene der effekttariffen slår inn
  • Endringene trer i kraft fra 2022, men det er noen overgangsordninger frem til 2027
  • Nettselskapene får ikke tjene mer som følge av endringene
  • NVE forventer at 90 prosent av kundene får endret nettleien med mindre enn 10 prosent

Døgnmaks er nøkkelen

I forslaget er det et moment som stikker ut som særdeles viktig for implementeringen av effekttariffer i nettleien, og det er begrepet døgnmaks.

Døgnmaks er en beskrivelse hvordan modellen med målt effekt anbefales av NVE. Det går ut på at man ser på det maksimale effektuttaket i løpet av én time i et enkeltdøgn, og så er det den som avgjør hvorvidt og hvor mye effektleddet skal utgjøre det ene døgnet.

Med månedsmaks ble det gjennomsnittlige effektuttaket mitt 10,87 kW i 2019.
Med månedsmaks ble det gjennomsnittlige effektuttaket mitt 10,87 kW i 2019.

Denne tilnærmingen ligner på modellen som mange næringslivskunder har i dag, men med én vesentlig forskjell. De har typisk en såkalt månedsmaks. Det betyr at den ene timen med maksimalt effektuttak avgjør hvor høy effektleddet skal være for hele måneden.

Forskjellen på bruk av månedsmaks og døgnmaks er stor. En kjapp titt på mitt eget strømforbruk i 2019, som jeg hentet ut fra min AMS i forbindelse med en gjennomgang av strømregningen, illustrerer det ganske klart.

Hvis jeg ser på mitt maksimale effektuttak, så ser jeg at det var på sitt høyeste 21. desember klokken 16:00. Da var effektuttaket mitt på 15,38 kW. Med månedsmaks ville det betydd at jeg måtte betalt for 15,38kW i hele desember, og i snitt gjennom hele året ville den månedlige makseffekten ligget på 10,87 kW.

Med døgnmaks blir derimot effektleddet markant lavere. Da måtte jeg fortsatt betalt et effektledd på 15,38 kW for 21. desember, men i snitt ville mitt maksuttak ligget på 6,81 kW.

Med døgnmaks ble derimot mitt gjennomsnittlige maksuttak redusert til 6,81 kW gjennom 2019.
Med døgnmaks ble derimot mitt gjennomsnittlige maksuttak redusert til 6,81 kW gjennom 2019.

Hvor mye dette ville gitt utslag i kroner og øre kan jeg dessverre ikke regne ut fordi NVE-forslaget ikke har oppgitt et kroneeksempel, og fordi selve implementeringen vil bli opp til hvert enkelt nettselskap å avgjøre.

Mitt lille regneeksempel viser likevel hvorfor døgnmaks er nøkkelen for å få dette NVE forslaget vedtatt, og etterhvert også implementert.

Så lenge en enkeltdag med ekstraordinært høyt effektuttak bare gir utslag for nettleien den ene dagen er det ingen stor økonomisk strømkrise hvis man en dårlig dag er avhengig av å bruke veldig mye strøm samtidig.

Det betyr for eksempel at en storfamilie ikke går på en smell den dagen den minste har tisset på seg i barnehagen og vaskemaskinen må gå for fullt, samtidig som man lager mat til unger og foreldre i forbindelse med trivselsgruppe og elbilen må lades fordi den eldste skal hentes på trening.

Med døgnmaks er en slik dag unntaket man fint kan ta seg råd til, og så kan man heller være flink til å fordele strømforbruket bedre på de andre dagene.

Samtidig kan man argumentere for at døgnmaks også er med på å redusere effekten av effektprising. Når konsekvensen blir mindre for strømkundens regning, blir også insentivet svakere.

Argumentene for og mot

Det er mange som har sterke meninger om effektprising, og som nevnt har det vært rettet mye kritikk mot tidligere forslag og mot disse forslagene i forkant av NVE's fremleggelse. Denne kritikken stilner nok ikke nå som forslagene er offentliggjort, og det blir interessant å følge debatten rundt forslagene i tiden fremover.

Det som imidlertid bør være klart allerede nå er at det ikke er én side i denne problemstillingen som har faktaene på sin side, mens den andre er ute med håpløs synsing uten rotfeste.

Bruken av effektprising i nettleien har noen fortrinn og ulemper som må veies opp mot hverandre når den endelige beslutningen skal tas av olje- og energidepartementet.

Blant de bedre argumentene for å innføre effektprising bør det fremheves at:

  • Strømnettet finansieres i sin helhet av brukerne, og jo bedre nettet utnyttes jo lavere blir regningen som skal fordeles på alle kundene
  • Nettselskapene reguleres av NVE, og de kan derfor ikke bruke effektprising til å ta mer betalt av strømkundene
  • Det er noen enkle bruksendringer, som f.eks. elbillading, som gir stort utslag uten at det krever mye av strømkundene
  • Mange av endringene vil håndteres automatisk av smarthusløsninger

På samme måte må det også påpekes at:

  • Strømregningen er komplisert nok fra før, og effektprising gjør det enda vanskeligere for folk flest å skjønne hva de egentlig betaler for
  • Investeringer i solpanel er et ENØK-tiltak som blir mindre lønnsomt som følge av effektprising av nettleien
  • Effektprising er bare er en av utfordringene knyttet til nettleien, og det kan med fordel ses mer helhetlig på det sammen med blant annet utjevningstiltakene som allerede er ute på høring
  • Forskjellige implementeringer gjør det vanskeligere å sammenligne hva de reelle kostnadene egentlig ligger på

Mange åpne spørsmål

Førsteinntrykket etter å ha lest gjennom forslagene fra NVE er at det har blitt gjort en grundig og god jobb som har resultert i et forslag som kan innføres, men at det fortsatt er for ullent og uklart for strømkunder og folk flest hva det faktisk er snakk om.

Gitt historikken og de mange kritiske stemmene som er veldig negative til effektprising, er det forståelig at NVE forsøker seg på en helgardering der de er åpne for flere tilnærminger, lange overgangsordninger og at de i stor grad overlater til nettselskapene å tilpasse implementeringen til sin kundegruppe.

Samtidig er det nettopp denne fleksibiliteten som er forslagenes store svakhet. Det gjør det vanskelig å vite nøyaktig hva som faktisk vil bli vedtatt, og det gjør det umulig å sette opp et regnestykke som viser at «sånn blir det».

Det vil skape usikkerhet blant de som i utgangspunktet er positive til forslagene, og det vil gi de mest negative kritikerne gode muligheter til å hamre løs på forslagene med skrekkeksempler basert på hva som kan bli resultatet av effektprisingen.

Forlaget om døgnmaks-prising av effekttariffen gjør det mulig å få en pekepinn på hvor lite eller mye utslag effektprisingen vil få på nettleien, men det er for mange ukjente variabler til at vi som en fagpressepublikasjon kan fortelle våre lesere hvordan dette egentlig vil slå ut for deres nettleie.

For oss i redaksjonen blir det spennende å følge med på innspillene og kritikken som kommer i tiden frem til høringsfristen den 4. mai. NVE-sjef Kjetil Lund sa at NVE vil være på tilbudssiden når det gjelder informasjon om forslagene de har kommet med, og det vil nok trengs.

Slik vi ser det er det nødvendig å innføre effektprising på nettleien i en eller annen form, og jeg har lyst til å anbefale forslaget som NVE har utarbeidet. Når jeg likevel er litt tilbakeholden så er det fordi forslagene ikke er konkrete nok.

Hvert enkelt nettselskap kan ikke få så mye frihet til å bestemme selv hvordan de vil gjøre dette. Det blir rett og slett for uoversiktlig.

NVE må riste av seg frykten for nok en gang å få avvist sitt forslag, og heller konkretisere det fullt ut slik at alle kan få se nøyaktig hvordan det vil slå ut.

Her kan du laste ned og lese forslagene selv slik at du kan gjøre opp din egen mening om forslagene fra NVE.