Effektprisen utgjorde 81 prosent av nettleien - ENØK-tiltak var synderen

Borettslag og sameier har fått effektprising på nettleien.

Publisert Sist oppdatert

Strømregningen oppleves av mange som vanskelig å forstå, og det er ikke så rart. For den inneholder ikke bare selve strømmen som det skal betales for, men også nettleien og avgiftene.

Prisen på selve strømmen avhenger av hva slags strømavtale man har, men hvis man har en spotprisavtale, består den i prinsippet av en strømpris per klokketime multiplisert med strømforbruket i hver av timene.

Når det gjelder nettleien er den litt mer komplisert. Hva den koster og hvordan den er satt opp, avhenger av hvor i landet man bor og hvilket nettselskap man har.

For forbrukermarkedet fordeler nettleien seg på et fastledd og et energiledd. Fastleddet er en fast sum per måned mens energileddet et en pris per kWh med strøm som overføres gjennom strømnettet.

For større strømkunder er det også et effektledd. Det må bedrifter forholde seg til, og per i dag trenger ikke vanlige strømkunder å tenke på det. Det må derimot ledere i borettslag og sameier.

Effektledd i borettslag

Høsten 2019 snakket vi med Jon Reidar Hammerfjeld. Han er styreleder i et sameie, og den gangen fikk han og sameiet beskjed om at de fra og med 1. august 2020 måtte betale effekttariff i form av et effektledd, i tillegg til fastleddet og energileddet.

Utfordringen er at det er vanskelig å forstå hvordan dette slår ut, om det faktisk vil føre til store ekstrautgifter eller ikke

Jon Reidar Hammerfjeld

- Utfordringen er at det er vanskelig å forstå hvordan dette slår ut, om det faktisk vil føre til store ekstrautgifter eller ikke, sa Hammerfjeld til enerWE den gangen.

I et brev fra Elvia fikk sameiet beskjed om at effektleddet ville prises ut fra hvor mye strøm som ble brukt i den timen der strømforbruket var høyest, og at størrelsen på dette effektleddet ville variere avhengig av når på året det var snakk om:

  • Januar, februar og desember: 150 kr/kW
  • Mars og november: 80 kr/kW
  • April, mai, juni juli, august, september og oktober: 23 kr/kW

81 prosent av nettleien

Nå har strømregningen for den dyre desembermåneden kommet, og den viser at effektleddet utgjorde hele 51,1 prosent av den totale strømregningen. Av det utgjorde regningen fra strømselskapet Gudbrandsdal Energi 1238,07 kroner for selve strømmen, mens regningen fra nettselskapet Elvia utgjorde 4119,99 kroner. For begge regningene kommer imidlertid merverdiavgiften på toppen, og den utgjorde 1339,52 kroner til sammen.

Den vanlige nettleien som består av et fastledd på 273,33 kroner og et energiledd på 367,73 kroner utgjorde til sammen 641,06 kroner. I tillegg kom elavgiften på 741,43 kroner. Det betyr at av en nettleie på 3378,56 kroner utgjorde effektleddet hele 81 prosent.

Strømregningen for desember domineres fullstendig av effektleddet.
Strømregningen for desember domineres fullstendig av effektleddet.

- Det er overraskende. Strømprisen har jo veldig lite å si, sier Hammerfjeld.

Med sine 31 dager var det 744 timer i desember måned. Hvis strømforbruket hadde ligget jevnt på maksimumsnivået 18,25 kW ville det tilsvart et månedlig strømforbruk på 13,6 MWh. Det var ikke tilfelle. Strømforbruket lå på 4,6 MWh, og det tilsvarer en snitteffekt på 6,2 kW.

- Umulig å forutsi

Hammerfjeld uttrykker forståelse for at det er nødvendig med et prisregime som fører til at strømforbruket spres jevnere utover slik at man ikke må bygge kraftigere - og dermed dyrere - strømnett enn nødvendig. Han er positiv til at også borettslag og sameier må være med og bidra, men han er frustrert over at det i praksis er vanskelig å følge opp det som er intensjonen med effektprising.

Jeg får ikke gjort noe med det

Jon Reidar Hammerfjeld

- Jeg tror ikke jeg har noe sted jeg kan følge med og se det, så jeg får ikke gjort noe med det, sier Hammerfjeld.

Han forsøker etter beste evne å gå inn på apper og webtjenester for å se når strømforbruket er høyt, men opplever det som uoversiktlig. Dessuten er det flere av grafene som publiseres i ettertid. Da er det for sent å gjøre noe med det, for da har strømforbruket allerede vært høyt.

Høyt strømforbruk i totalt fire enkelttimer fordelt på to dager sørget for at strømregningen ble dyr for sameiet i desember.
Høyt strømforbruk i totalt fire enkelttimer fordelt på to dager sørget for at strømregningen ble dyr for sameiet i desember.

På grafen han har, så viser det seg at det er snakk om to dager der det i enkelttimer var svært høyt strømforbruk. Det var 16. desember klokken 18:00 til 19:00, og nyttårsaften fra 14:00 til 15:00 og fra 17:00 til 18:00.

Hammerfjeld ser ingen naturlig grunn til at strømforbruket skal være veldig høyt på disse to tidspunktene. Han ser fordelen med at effektprising kan spre strømforbruket utover, men han savner bedre løsninger for å kunne gjøre noe med toppene i strømforbruket.

- Jeg ønsker utviklingen velkommen. Det er veldig bra at Elvia gjør det, men jeg synes det hadde vært mer interessant hvis de også kom med forslag til løsninger, sier Hammerfjeld til enerWE.

- Strømkundene må styre strømmen selv

- På elvia.no kan man gå inn og se forbruket time for time. På den måten bør man kunne skaffe seg en grei oversikt over forbruksmønsteret, sier Morten Schau, kommunikasjonssjef i nettselskapet Elvia.

Han påpeker at det å styre strømforbruket er en oppgave som strømkundene må håndtere selv, men at løsningene er allment tilgjengelige.

- Det finnes også utstyr på markedet som kan kobles til HAN-porten på målerne som gir deg effekten i sanntid på for eksempel mobiltelefonen eller en pc. Det finnes mange tilbydere av utstyr som kobler ut tunge laster enten på innstilte klokkeslett eller styrt av effekten. Med tunge laster tenker jeg på elbillading, varmtvannsberedere, varmekabler etc. Det bør være automatisk og enkelt, sier Schau.

Han vil ikke gi konkrete anbefalinger om hvilke løsninger strømkundene bør velge.

Som et nøytralt nettselskap kan ikke Elvia anbefale noen leverandører

Morten Schau

- Som et nøytralt nettselskap kan ikke Elvia anbefale noen leverandører. Det er opp til kundene å skaffe seg det utstyret de har behov for, sier Schau.

Elvias oversikt over forbruket og løsninger som kobles på HAN-porten kan si noe om hvor mye strøm som til enhver tid brukes. Slike løsninger gir gode svar på hvor mye strøm som blir brukt og når det brukes, men disse svarene kommer for sent til å gjøre noe med det. Når strømforbruket først har vært høyt i én time, er det den timen som avgjør effektleddet for den måneden.

For strømkunder som har plutselige høye strømuttak blir det hensiktsmessig med løsninger som også griper inn og gjør noe med strømforbruket i det det er i ferd med å ta av. Det er da også det Schau anbefaler borettslag og sameier å gå til anskaffelse av hvis de sliter med slike forbrukstopper.

- De bør skaffe utstyr som automatisk forskyver de høyeste lastene til lavlast perioder, sier Schau.

Kjører pilotprosjekt for husholdninger

Som nevnt trenger ikke private husholdninger å forholde seg til effektledd og effektprising ennå, men det jobbes med forslag til løsninger der de også må ta høyde for det. Schau påpeker at saken ligger til avgjørelse hos Olje- og energidepartementet, og at det derfor ikke er mulig å si noe om hvordan det blir for privatkundene. Samtidig jobber de med å forberede seg på at det kommer.

- Elvia kjører nå en pilot for å teste ut kundekommunikasjon rundt effekttariffer, sier Schau.

Den skal gå over ett år, og i løpet av den perioden håper Elvia å få et bedre grunnlag for hvordan de skal kommunisere og formidle hvordan privatkunder skal forholde seg til effektprising når det også kommer til husholdningene.

ENØK-tiltak var synderen

Etter at enerWE snakker med Hammerfjeld første gangen i forbindelse med denne saken, har Hammerfjeld klart å finne ut hvem som var synderen som førte til plutselig økt strømforbruk.

- Det skyldes at vi har et bergvarmeanlegg som har en elektrokjele til å spe på de kaldeste dagene. Det var den som slo inn på disse to tidspunktene, sier Hammerfjeld.

Et bergvarmeanlegg henter varme via en energibrønn nede i bakken. Hensikten er å spare på energiforbruket, og i følge Norsk varmepumpeforening kan det gi en besparelse på hele 60 til 80 prosent av en boligs energiforbruk. Den krever imidlertid midlertidige strømtilførsler for å virke, og hvis de kommer på ugunstige tidspunkter kan det gi store utslag når det er snakk om effektprising på strømforbruket.

Hele installasjonen av bergvarmeanlegget er basert på en logikk som nå er ødelagt

Jon Reidar Hammerfjeld

- Hele installasjonen av bergvarmeanlegget er basert på en logikk som nå er ødelagt, sier Hammerfjeld.

Samtidig er det ikke sikkert at det blir så vanskelig å gjøre noe med det. Et slikt kortvarig hopp i strømforbruket kan trolig håndteres på en god måte ved hjelp av en batteriløsning, men det er ikke blitt så utbredt ennå.