Skjermdump fra webinaret der rapporten Energy Transition Norway 2020 ble lagt frem.
Skjermdump fra webinaret der rapporten Energy Transition Norway 2020 ble lagt frem.

- Gass er Norges viktigste eksportvare, og eksporten forblir svært høy

Ny rapport inneholder mye mer enn konklusjonen om at Norge ikke når klimamålene.

Publisert

Fredag 13. november ble rapporten Energy Transition Norway 2020 lagt frem. Den ble utarbeidet av DNV GL på oppdrag fra Norsk Industri og Elektro og Energi.

Da fikk rapporten først og fremst oppmerksomhet fordi den slo fast at Norge ikke lå godt an i forhold til de ambisiøse målene vi har satt oss for kutt av klimautslipp.

- Vi er langt fra målet på 50 prosent. Vi er ikke på vei til å nå de ambisiøse målene vi har satt oss, uttalte Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV GL, da han presenterte rapporten på et webinar.

Han forklarte da at i motsetning til mange andre rapporter som tar for seg fremtidige utslipp, så er ikke denne rapporten laget med utgangspunkt i hva som må til for å klare målene.

- Dette er ikke et mulighetsscenario. Dette er ikke hva vi tror eller ønsker at skal skje. Dette er vårt syn på den sannsynlige utviklingen, sier Alvik.

Rapporten tar utgangspunkt i hva DNV GL tror vil skje med dagens utvikling og dagens vedtatte politikk.

- Den 50 prosent reduksjonen vi skulle hatt om ti år kommer ikke før 14 år senere, ifølge vår modell, sier Alvik.

Norsk gass vil forbli ettertraktet

Selv om rapporten fikk mest oppmerksomhet for at den slår fast at Norge ikke ligger godt an for å nå klimamålene, inneholder den også mye annet som er veldig relevant for mange deler av energibransjen. Den påpeker for eksempel hvor viktig norsk gass er, og at det ikke vil forandre seg noe særlig frem mot 2050.

- Gass er i dag Norges viktigste eksportvare, og eksporten av gass forblir på et svært høyt nivå, sier Alvik.

På webinaret stilte også Alvik spørsmål om Norge trenger flere funn på norsk sokkel, og han var klar på at konklusjonen var ja. Han la imidlertid raskt til at det først og fremst er gass vi trenger å finne mer av, mens det i rapportens modeller legges til grunn at det ikke er snakk om så mange store nye oljefunn.

Den norske gassens fremtid diskuteres mye, og vår største kunde, EU, har gått hardt ut med store klimaambisjoner som ikke åpner for gass med klimautslipp. Her påpeker DNV GL at Norge ved hjelp av karbonfangst- og lagring (CCS) har to potensielle løsninger.

- Ta av CO2 før gassen sendes til Europa, eller ved å ta i mot CO2-en etter at den er fanget i Europa, sier Alvik.

Det første alternativet er i praksis å produsere hydrogen fra gassen og så lagre CO2-en, mens det andre blir å ta i mot det kundene i Europa selv fanger, for så å lagre det i havbunnen på norsk sokkkel.

EU har en tydelig uttalt hydrogenstrategi, men DNV GL har likevel ikke inkludert eksport av hydrogen til Europa i modellene de har brukt for å komme frem til konklusjonene i rapporten.

- Eksport av hydrogen til Europa er ikke inkludert. Det kan bli stort, men vel så sannsynlig er det at vi fortsetter å eksportere gass, sier Alvik.

Lite ny vindkraft på land

I de fleste andre rapporter om fremtiden legges det opp til scenarioer der store deler av den fossile energien erstattes av fornybar energi. Det forutsettes da at det bygges ut enormt mye ny sol- og vindkraft.

Det gjør ikke DNV GL i denne rapporten. De tar innover seg at motstanden mot vindkraft er massiv, og at det vil påvirke hvor mye det er mulig å bygge ut i årene fremover.

- Vindkraft og vannkraft blir bare brukt til innenlands bruk. Havvind tillater vi også bygd til eksport, sier Alvik når han forklarer premissene som ligger i modellene de har brukt.

I selve rapporten er DNV GL tydelige på hva de tror om fremtiden til vindkraft på land i Norge.

- Det er usannsynlig at Norge vil bygge ut mye kapasitet innen landbasert vind, vannkraft eller solenergi for eksport - selv om det er profitabelt, skriver DNV GL i rapporten.

De anslår imidlertid at det blir mye havvind, og at det på verdensbasis vil installeres 250 GW med havvind. Det tilsvarer 3000 ganger kapasiteten til Hywind Tampen - som fikk 2,3 milliarder kroner i subsidier av Enova. Av disse totalt 250 GW med vindkraftkapasitet, forventer de at 7 GW installeres på norsk sokkel.

- Som en følge av konfliktene mellom klimamålene og preservasjon av lokal natur, anslår vi at veksten i Norges vindkraftkapasitet for det meste skjer offshore, skriver DNV GL i rapporten.

De estimerer at havvind vil stå for 56 prosent av Norges totale vindkraftproduksjon på omlag 63 TWh i 2050.

Solenergi forblir en nisje

Solenergi vokser enda raskere enn vindkraft, og har så langt ikke støtt på like stor motstand. DNV GL mener imidlertid at det uansett blir lite solenergi i Norge.

- Solceller forblir en nisjeteknologi i Norge. Vi anslår installert kapasitet til å øke fra 120 MW i 2019 til 1,75 GW i 2040, og så forbli flatt etter det.

I overgangen fra fossil til fornybar energi gjør DNV GL også et poeng ut av at fremtidige inntekter fra eksport av elektrisitet ikke på noen måte kan måle seg med inntektene fra fossile energikilder som olje og gass.

Oljetoppen er passert, men gass har en lys fremtid

De anslår at Norges totale eksport av olje og gass vil være 36 prosent lavere i 2050, enn hva de var i fjor.

På kort sikt vil det imidlertid øke litt.

- Norges offshore oljeutvinning har flatet ut siden 2010, etter et tiår med kraftig nedgang, men vil øke litt frem mot 2025, skriver DNV GL.

Det er imidlertid ingen friskmelding av oljeetterspørselen.

- Vår prognose er at global oljeetterspørsel allerede har nådd toppen i 2019, og at vi aldri igjen vil se oljeetterspørsel på prepandemiske nivåer, skriver DNV GL.

Det betyr imidlertid ikke at det blir full stans. DNV GL tror Norge vil produsere omtrent en halv million fat olje per dag i 2050. Det er markant lavere enn i dag, men samtidig mer enn nok til å utgjøre en betydelig eksport.

Dessuten ser det markant bedre ut for norsk gass.

- Vi anslår at verdens etterspørsel etter gass vil fortsette å vokse frem til 2035, skriver DNV GL.

Her kan du laste ned og lese rapporten.