Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Det som skiller Norge fra Danmark og andre land er at vindkraftparkene er store og at de bygges i urørt natur og kuppert terreng

Forskningsleder Lars Gulbrandsen har sett på hva NVE vektlegger i konsesjonsprosessene.

Publisert

Tirsdag denne uken arrangerte Den norske turistforeningen (DNT) et frokostseminar på Stratos i Oslo.

En av foredragsholderne var Lars Gulbrandsen. Han er forskningsleder på Fridtjof Nansens Institutt (FNI), og gjennomforskningsprosjektet "Competing land use pressures in Norway" har han sett på hvordan NVE håndterer miljøhensyn i konsesjonsprosessen.

Som en følge av at NVEs forslag om nasjonal ramme for vindkraft nå er ute på høring er det nå en foreløpig pause i behandling av konsesjonssøknader i påvente av at forslaget er sent på høring og politikerne skal bestemme seg for hvordan rammen til slutt skal se ut.

- Jeg tror ikke at konsesjonsbehandlingene blir raskere, og jeg tror heller ikke at konfliktene blir mindre, sier Gulbrandsen.

Han tror derfor at konsesjonsprosessene blir svært viktige fremover.

Norge er relativt sent ut med vindkraft enn våre naboland Sverige og Danmark, og vi har langt mindre vindkraft. Danskene har omtrent 4500 vindturbiner mens svenskene har omtrent 3.650 vindturbiner. Til sammenligning hadde Norge 610 vindturbiner ved utgangen av 2018.

- Det som skiller Norge fra Danmark og andre land er at vindkraftparkene er store og at de bygges i urørt natur og kuppert terreng, sier Gulbrandsen.

Det gjør at inngrepene blir varige fordi det må bygges veier og sprenges for å komme til på en del av stedene, påpeker Gulbrandsen.

I forskningsprosjektet har FNI undersøkt hvem somhøres og hvem som har innflytelse på konsesjonssøknadene. Gulbrandsen påpeker at det er mange aktører som har formell og uformell makt når spørsmålet om vindkraftutbygging skal behandles. Trekløveret med lokale kommuner, prosjekteier og grunneierne har veldig mye formell makt, og mye de skal si i prosessene, men de er ikke alene om å påvirke den endelige beslutningen.

Frivillige organisasjoner som for eksempel DNT har liten formell påvirkning, men det er ingen tvil om at de gjennom sitt engasjement er en viktig del med mye uformell makt når de kan vise til solid oppslutning om sitt syn. Dette synet må imidlertid komme tidlig nok hvis de skal klare å nå frem.

- Det er viktig å komme tidlig på banen. Når konsesjonen er gitt så trekkes den ikke tilbake, sier Gulbrandsen.

Foruten det nevnte trekløveret har naturlig nok NVE veldig mye makt ettersom det er de som behandler konsesjonssøknaden. De håndhever dette på vegne av Olje- og energidepartementet, og departementet er i praksis involvert i de aller fleste konsesjonssøknadene nettopp fordi det ofte er store diskusjoner..

- Det er NVE som tar beslutningen, og fordi nesten alle saker går til klagebehandling er det OED som tar den endelige beslutningen, sier Gulbrandsen.

Rent formelt har ikke kommunene vetorett, men ifølge Gulbrandsen har det det i praksis så lenge de er konsekvente i hva de mener hele veien.

- Der kommunen går mot vindkraft blir det ikke bygget vindkraft, sier Gulbrandsen.

Samtidig påpeker han at det ikke bare er nei å få fra kommunene, selv om det kanskje kan virke slik etter mediedekningen av vindkraftprosjektene de siste månedene. Mange kommuner har også vindkraftforkjempere, og det går gjerne på økonomiske interesser.

- Ja-kommunene er opptatt av eiendomsskatt, sier Gulbrandsen.

Mens utsiktene til økonomiske gevinster gjerne står på ja-siden, er det gjerne miljø- og naturargumentene som står på nei-siden.

- Man kan ikke forvente at kommunene ivaretar miljøhensynene. Det er det andre som må gjøre, sier Gulbrandsen.

Gulbrandsen slår fast at en negativ kommune har stor påvirkningskraft for å stanse en vindkraftutbygging - hvis det flagges tidlig, mens en positiv kommune ikke nødvendigvis har like stor makt. Da er det andre momenter som kommer inn, som for eksempel kapasiteten på strømnettet.

Mange vindkraftmotstandere er frustrerte over konsesjonene som allerede er gitt, og vil kjempe imot så og si enhver ny konsesjonssøknad. Det er også flere som har tatt til ordet for at hele den nasjonale rammen bør forkastes i sin helhet.

Gulbrandsen påpeker på sin side at konsekvensutredningene har blitt bedre.

- Konsekvensutredningene har blitt bedre over tid. Fra å være ufullstendige og rufsete de første årene til å bli ganske robuste. Det blir tatt hensyn til naturen, sier Gulbrandsen.

Han gir likevel ikke NVE godt skussmål for deres håndtering av konsesjonene.

- NVEs beslutningspraksis er uforutsigbar. Det er vanskelig å vite om konsesjonsbehandlingen ender med ja eller nei basert på tidligere tildelinger, sier Gulbrandsen.

Han trekker frem at det er vanskelig å sammenligne beslutningene, og at mye blir uklart når NVE aggregerer opp alle argumentene for og mot et prosjekt.

- Hva betyr det at "fordelene utvilsomt er større enn ulempene" ved utbygging? Det er vanskelig å forstå begrunnelsen, sier Gulbrandsen.