Fra venstre: Inge Gran, Adm. dir. SINTEF Energi, Marit Mazzetti, SINTEF, Kjell-Børge Freiberg, Olje- og energiminister, Johan Hustad, Direktør NTNU Energi og Alexandra Bech Gjørv, Konsernskjef SINTEF (Foto: SINTEF)
Fra venstre: Inge Gran, Adm. dir. SINTEF Energi, Marit Mazzetti, SINTEF, Kjell-Børge Freiberg, Olje- og energiminister, Johan Hustad, Direktør NTNU Energi og Alexandra Bech Gjørv, Konsernskjef SINTEF (Foto: SINTEF)

- Dette blir vårt nye landslag for lavutslippsteknologi i petroleumsindustrien

Totalbudsjettet for senteret blir nærmere 350 millioner kroner.

Allerede før snoren ble klippet var nesten alle norske oljeoperatører blitt medlemmer av senteret, som skal bidra til at norsk sokkel nærmer seg nullutslipp innen 2050, skriver SINTEF i en pressemelding.

— Jeg har jobbet med internasjonal miljøforskning i 25 år, og har aldri sett lignende interesse for et prosjekt, sier seniorforsker i SINTEF, Marit Jagtøyen Mazzetti, som leder senteret. Hun har tidligere ledet flere forskningsprosjekter som blant annet har resultert i mindre dampturbiner som allerede gir lavere utslipp på sokkelen.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg er enig.

- Dette blir vårt nye landslag for lavutslippsteknologi i petroleumsindustrien. Jeg har store forventninger til arbeidet som nå starter. Samarbeid vil være en viktig nøkkel til suksess. Vi trenger høy vitenskapelig kvalitet, men også brukerpartnere fra industrien som er villig til å teste teknologien og ta den i bruk. Derfor er det gledelig at så mange fra industrien er interessert i å spille en aktiv rolle i dette senteret, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.

Også viktig for fornybar-bransjen

– Engasjementet viser at offshorebransjen ønsker å ta ansvar og at de forstår hvilken betydning forskning og kunnskapsutvikling har i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Interessen fra selskapene er utrolig viktig for utvikling av fornybare energiløsninger som for eksempel elektrifisering, havvind og hydrogen. Dette er kostbar teknologiutvikling og implementering som få andre industrier kan ta regninga for, sier Mazzetti.

Redusere utslipp med 40 prosent innen elleve år

Fram mot 2050 vil senteret utvikle ny kunnskap og teknologi som skal redusere sokkelens klimagassutslipp ned mot null og med 40 prosent innen 2030. Olje- og energidepartementet, står for de offentlige bevilgningene til senteret, gjennom Forskningsrådet.

- Dette blir vårt nye landslag for lavutslippsteknologi i petroleumsindustrien. Jeg har store forventninger til arbeidet som nå starter. Samarbeid vil være en viktig nøkkel til suksess. Vi trenger høy vitenskapelig kvalitet, men også brukerpartnere fra industrien som er villig til å teste teknologien og ta den i bruk. Derfor er det gledelig at så mange fra industrien er interessert i å spille en aktiv rolle i dette senteret, sa Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg under åpningen.

Departementet bevilger 120 millioner kroner til senteret. I tillegg vil oljeselskaper og leverandørbedrifter bidra med finansiering. Totalt har senteret en ramme på nær 350 millioner kroner, fordelt på åtte år.

Senteret skal ledes fra SINTEF og NTNU. Også flere utenlandske forskningsorganisasjoner deltar som partnere i senteret, slik at teknologien som utvikles i LowEmission også kommer til nytte for industrien over hele verden, og kan dermed bidra til enda større kutt i CO2-utslipp globalt.

– Forskning på ulike teknologier og samspill mellom disse er viktig for å realisere klimagassreduksjon, sier Johan Hustad Direktør for NTNU Energi.

— Alle typer fornybar til sjøs, havvind, solceller, og strøm fra land, har et potensiale for å gi betydelige utslippsreduksjoner på norsk sokkel. Og sammen med CO2-fangst og lagring, muliggjør dette store utslippsreduksjoner i Europa.

En fjerdedel av de norske klimagassutslippene

I 2016 utgjorde utslippene fra petroleumsvirksomheten om lag en fjerdedel av de samlede norske klimagassutslippene. Kutt i denne sektoren vil derfor ha stor betydning for de samlede norske utslippene.

Ettersom litt over 80 prosent av CO2-utslippene fra petroleumsvirksomheten kommer fra gassturbiner, blir økt effektivitet, kompakt energigjenvinning, og ny design av turbiner og forbrenningsteknologi med CO2-fritt drivstoff viktige forskningsområder. I tillegg til forskning på elektrifisering, havvind og hydrogen skal senteret også undersøke redusert energiforbruk ved smart og optimalisert drift av reservoarer, noe som utgjør cirka halvparten av energibruken offshore, subsea installasjoner og brønner.