Kronikk:

Bakgrunnsbilde: Pixabay
Bakgrunnsbilde: Pixabay

- Det verserer forskjellige rykter om oss i aksjonsgruppa "Nei til vindkraftverk på Frøya"

Kjære Ståle Gjersvold, Bengt Eidem, Kjetil Utne, Chul Christian Aamodt med flere.

Publisert   Sist oppdatert

Kommentar av Lene Skarsvåg, for Aksjonsgruppa "Nei til vindkraftverk på Frøya".

Kjære Ståle Gjersvold, Bengt Eidem, Kjetil Utne, Chul Christian Aamodt med flere.

Det verserer forskjellige rykter om oss i aksjonsgruppa «nei til vindkraftverk på Frøya». Vi har blitt framstilt i media og av ansatte i Trønderenergi som lovbrytere og rasister. Det kjenner vi oss ikke igjen i. Dette er ikke oss.

Aksjonsgruppa ble satt sammen rundt årsskiftet 2018/2019. Vi er åtte kvinner og menn fra forskjellige steder på Frøya. Alle brenner vi for vindkraftsaken, i den forstand at vi ikke ønsker vindkraftverk. Noen av oss har jobbet med dette siden 2005, andre har blitt engasjert i senere tid. Vi har ulike årsaker til at vi er så opptatt av denne saken, og årsakene har blitt flere og flere etterhvert som det har kommet fram ny informasjon om landbasert vindindustri.

Den første oppgaven vi hadde var å skape blest om vindkraftsaken, og å jobbe mot å få gjennomført en ny folkeavstemning om vindkraft på Frøya. Vi arrangerte en fredelig demonstrasjon på Hallaren, med appeller, vardebrenning og gode samtaler over kaffekoppen. Det kom rundt 300 stykker, og vi fikk godt med mediedekning, noe vi var veldig godt fornøyd med.

Den 31.01.2019 vedtok kommunestyret, med kun en stemme imot, at en ny folkeavstemning skulle avholdes.

Da ble hovedoppgaven for vår del å få ut informasjon om vindkraftsaken, og å jobbe for å få folk til å bruke stemmeretten sin. Mange timer ble lagt ned i å forme informasjonsbrosjyrer som ble utdelt i alle postkasser, lage digitale plakater, arrangere informasjonsmøte og dele saklig informasjon via sosiale media. 27.mars arrangerte vi vardebrenning for å sette fokus på saken. Da ble det tent varder flere steder rundt om i landet. Dette er en sak som opptar mange.

Vi tar sterk avstand fra alle ufine og rasistiske ytringer som har versert i sosiale media. I den siste tida er det spesielt en plakat, «Trønderterror og ny okkupasjon», som har vekket negativ oppmerksomhet.

Lene Skarsvåg

Vi tar sterk avstand fra alle ufine og rasistiske ytringer som har versert i sosiale media. I den siste tida er det spesielt en plakat, «Trønderterror og ny okkupasjon», som har vekket negativ oppmerksomhet. Vi vil presisere at denne plakaten ALDRI har vært brukt av oss i «nei til vindkraftverk på Frøya». Den har ikke vært delt på noen av våre facebooksider, og vi kjenner ikke til opphavet til denne plakaten utover det vi har lest i media. Vi ble først gjort kjent med at denne plakaten eksisterer ved Kjetil Utne sine grunnløse anklagelser mot oss i sitt leserinnlegg i Adresseavisa og Chul Christian Aamodt sine humoristiske betrakninger av Nordmarka i Oslo (den hellige ku) versus vår (ubetydelige) urørte natur på Frøya, på enerwe.no. I tillegg så har kommentarer av Ståle Gjersvold på Facebook om at vindkraftmotstanderene på Frøya bruker denne i sin kamp mot vindkraftverk opplyst oss om våre ugjerninger.

Vi forventer oss mer av konsernsjefer, politikere og administrerende direktører! Man skulle forvente at de var litt kildekritiske og at de sjekker bakgrunnsinformasjon før de slår seg løs i media med beskyldninger vi i motstandsgruppa tar på det største alvor. Vi tør påstå at denne plakaten har fått oppmerksomhet og «liv» ved hjelp av tilhengere av vindkraftverk og ikke gjennom oss.

Dagen før folkeavstemninga bestemte Trønderenergi seg for å begynne byggearbeidet i Nessadalen. Dette til tross for Frøya kommunes anmodning om å vente til etter folkeavstemningen var avholdt. Da ble vårt fokus brått rettet fra valg til anleggsområdet. Det var observert hekkende havørn på reir med tre egg ca. 250 meter fra oppstartsområdet. Med grunnlag i naturmangfoldloven ville vi stoppe byggearbeidet for å verne den fredete havørna.

Her starter «aksjonen» i Nessadalen.

Lokalavisa Hitra-Frøya besøkte motstandsgruppas fremste talsmann Hans Anton Grønskag på hjemmebane ved inngangen til ei roligere påskeuke. Les det store intervjuet her:

- Egentlig er jeg en veldig til ja-mann og ingen bakstrever. Men når jeg sier nei, da merkes det godt

Vi er ikke garvede aksjonister. Vi har vel aldri deltatt i noen aksjon før. Vi hadde likevel et ønske om at utbygger ikke skulle komme tilstrekkelig langt i utbygginga fram til 07.04 som var dagen dispensasjonen for området gikk ut. Etter den dagen ville området gå tilbake til å bli et LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv), og Trønderenergi og Stadtwerke München har ikke lenger lov til å anlegge industri der.

Tanken var å benytte området etter friluftsloven, og rett og slett være på tur. Når (vi tenkte ikke hvis!) Trønderenergi kom til stedet med skilt og gjerder som tilsa at det var ulovlig for oss å oppholde oss der, skulle vi fortsette vår turvirksomhet utenfor området. Da skulle vi dokumentere framskritt og håpe at det ikke ble gjort tilstrekkelig arbeid, slik at vi kunne få stoppet utbygginga ved hjelp av plan- og bygningslovens paragraf 21-9 : «Bortfall av tillatelse».

Vi har ikke på noe tidspunkt oppfordret til ulovlige handlinger i forbindelse med vårt opphold i Nessadalen.

Lene Skarsvåg

Vi har ikke på noe tidspunkt oppfordret til ulovlige handlinger i forbindelse med vårt opphold i Nessadalen. At Trønderenergi ikke kom med oppmerking og skilting for å opplyse at det var et anleggsområde finner vi ganske merkelig. Etter å ha forhørt oss med erfarne entreprenører er vi blitt fortalt at det er vanlig framgangsmåte. Det er likeledes vanlig å senke fartsgrensen i.f.b. med anleggsarbeid nær trafikkert vei.

Fartsgrensen ble riktignok satt ned i området, etter pålegg fra politiet, for å unngå farlige situasjoner med så mange mennesker og biler som etterhvert samlet seg i Nessadalen. Dagen før hadde et trettitalls biler fått bot for ulovlig parkering langs veikanten i 80-sone. De fleste hadde nok ikke tenkt over at det var ulovlig å parkere der, men ingen hadde problemer med å forstå det, og godtok bota. Etter at fartsgrensen ble satt ned til 50km/t ble det også lov til å parkere.

Dagene gikk og mange hundre var innom Nessadalen for en kopp kaffe, en god prat og sosialt samvær. Alle med et stort hjerte for Frøya, og med stor bekymring for framtida om det blir vindindustri her. Vi fikk stor støtte fra næringslivet både på Frøya og Hitra. Butikker fra begge øyene kom med frukt, ferske bakevarer, sjokolade,brus og kaker. Vi fikk middag levert i store kasseroller. Mange privatpersoner kom også innom med vafler, kaker og kveldsmat. Det var et stort og rørende engasjement!

Fredag 5.april kom det to lastebiler fra Trondheim med halvfulle lass med grus til anleggsområdet. Disse ble eskortert av noen politibetjenter. De skulle angivelig ha av disse gruslassene i veikanten på området, men der sto det biler og traktorer lovlig parkert. Eierne av disse kjøretøyene var på tur i marka og hørte ikke at politiet anmodet de om å flytte bilene. Lastebilene kjørte etter en stund inn til Trondheim igjen, etter å ha hatt av grusen til en kjenning på Hitra. Vi går ut i fra at denne mottakeren av grusen er oss i aksjonsgruppa veldig takknemlig. Vi stiller oss spørsmål om hva som var hensikten til Trønderenergi med disse to halvfulle gruslassene? Ingen entreprenør vi har snakket med kan forstå hvorfor Trønderenergi tenker å begynne sitt anleggsarbeid med grus?

Ingen ulovligheter ble begått, og vi vil ha oss frabedt at talspersoner fra Trønderenergi til stadighet hevder at det har vært ulovlige aksjoner! Det er vel sånn at man er uskyldig til det motsatte er bevist, her mangler det også dokumentert begrunnelse fra Ståle Gjersvold og Bengt Eidem.

Det var aldri dårlig stemning, selv om det også kom noen nedturer underveis. Samholdet og det gode vennskapet som oppsto overskygget alt.

Her var alt fra barn, til godt voksne representert. Studenter, strikkende bestemødre, arbeidsfolk fra mange av Frøyas bedrifter, helsearbeidere, lærere, politikere, bønder, entreprenører, laksemilliardærer og pensjonister var alle en likeverdig del av dette gode fellesskapet som oppsto i Nessadalen i disse dagene. Ingen ble dårlig mottatt. Alle fikk en kaffekopp og en god prat.

Vi undrer oss på hva Kjetil Utne hentyder til i sitt leserinnlegg når han sier: «i saken på Frøya dreier det seg blant annet om noen hundre ansatte i Trønderenergi og deres familier. Fortjener de at vi behandler dem på denne måten»?

Hvordan har disse ansatte blitt behandlet, og av hvem? Frøya er ikke så stor. De fleste av oss kjenner vel noen som arbeider i Trønderenergi. De er våre naboer, våre venner, vår familie. Vi har ikke noe imot, eller noen form for agenda gående mot ansatte i Trønderenergi. Ei heller mot noen av de entreprenørene som har fått oppdrag i.f.m. vindkraftutbygginga.

Det var en sak som vi ble gjort oppmerksom på gjennom Facebook, den ble det umiddelbart tatt tak i.

Selvfølgelig blir det av og til sterke følelser når engasjementet er så stort, og saken betyr så mye.

Lene Skarsvåg

Det blir lagt stor vekt på å holde en god tone og ha saklige og fine uttalelser til media og til folk rundt oss. Selvfølgelig blir det av og til sterke følelser når engasjementet er så stort, og saken betyr så mye. Det må vi regne med. Det har også vi fått kjent på. Det har ikke bare vært klapp på skuldra underveis. Det har til tider vært tøft for enkelte av oss som har fått mange ufine og nærmest truende tilnærmelser. Vi har valgt å ikke fokusere så mye på det. Dette er enkeltpersoner og de gjør ikke noe godt for saken på noen av sidene.

Vår sak dreier seg kun om utbygging av vindkraftverk.

Vi vil ikke ha det.

Det er store, meningsløse irreversible inngrep i naturen. Det skader fugleliv og fauna.Det skaper utrygghet blant store deler av Frøyas befolkning fordi vi ikke vet hvordan dette vil påvirke oss i.f.t støy, skyggekast, solblink, iskast. Det er litervis av hydraulikkolje som skal fraktes inn i området. Drikkevannet vårt ligger ikke langt unna. Er vi helt trygge på hva det vil gjøre med drikkevannet vårt om det skulle oppstå ulykker med turbinene? Kan vi fastslå det med 100% sikkerhet? En lekkasje av hydraulikkolje vil isåfall være katastrofalt for næringslivet, og således for samfunnet på Frøya.

Som sagt: øya er ikke stor, bokstavelig talt. Lyden av turbinene vil høres over store deler av kommunen. Det blir slutt på stille sommerkvelder med fiskestanga i hånda, der kun naturens egne lyder kan høres. Skal du på topptur på Frøya må du slite deg opp hele 76 høydemeter. Vindturbinene blir 180 meter. Ikke over havet, men fra knauser og berg. Turbinene vil være synlige over store deler av kommunen. Man vil ikke få kjenne på følelsen av å være i urørt natur og nyte stillheten noe sted på Frøya om det blir vindindustri her.

Dette er et enormt stort inngrep. Det er ingen angrefrist når de først har begynt. Det er for sent å si at dette var feil når turbinene står der.

Lene Skarsvåg

Dette er et enormt stort inngrep. Det er ingen angrefrist når de først har begynt. Det er for sent å si at dette var feil når turbinene står der.

Det har i de senere årene kommet stadig ny forskning på vindkraft. Det er kommet nye opplysninger. Flere og flere får øynene opp for at dette er ikke måten vi skal redde verden på. Økosystemet vårt er sårbart. Vindkraftverk på land er katastrofalt. Vi trenger urørt natur der fugler, dyr, insekter og fauna får være i fred. Det er den nye mangelvaren.

Stadig flere forstår at dette ikke er den miljøvennlige veien til fornybar energi.

Nå er det kun kapitalen som vinner på vindkraftutbygging, takket være de «grønne» sertifikatene.

Det må konsekvensutredes og forskes på vindkraft til havs. Der er det mulig at framtida til fornybar energi ligger. Vi må oppgradere eksisterende vannkraftverk, de vil da produsere opp mot 30% mer energi enn de gjør i dag. Vi må produsere fornybar energi. Vi hjelper så gjerne Europa med det. Vi kan bare ikke gjøre det på den måten dere nå er i ferd med å gjøre, Trønderenergi og Stadtwerke München. Derfor henvender vi oss til dere Ståle Gjersvold og Bengt Eidem, som talsmenn for utbyggerne. Vi kan ikke ofre livsviktig natur, og sette folkehelsa på spill. Vi må ta grep før det er for sent.

Derfor samles vi i Nessadalen. Ikke for å gjøre livet vanskelig for Trønderenergi. Vi har forståelse for at dette ikke er en lett situasjon for dem heller. Men for oss kan ikke denne utbygginga forsvares med penger. Det er alt for viktig. Vi håper å tror på ei vindkraftfri øy. Det er den eneste løsningen for framtida.

Lene Dahlø Skarsvåg

For aksjonsgruppa «Nei til vindkraftverk på Frøya»

Teksten ble først publisert på Hitra-Frøya, og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.