Foto: Chul Christian Aamodt, enerWE
Foto: Chul Christian Aamodt, enerWE

- Det må 15 arbeidsplasser i reiselivsnæringen til for å bidra med like mye til verdiskapingen som én oljearbeider

- Spørsmålet er da hvilke arbeidsplasser som vil kunne fortjene betegnelsen «den nye oljen».

Publisert   Sist oppdatert

Denne uken var norsk næringsliv samlet på Eksportkonferansen. Blant foredragsholdere var Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter. Hun sparte ikke på kruttet da hun stod på scenen.

Det norske folk har ligget og slumret i den oljemarinerte hengekøya

Anne-Kari Bratten, Spekter

- Det norske folk har ligget og slumret i den oljemarinerte hengekøya, sa hun til en fullsatt konferansesal. Vi må gjerne si at hvalsafari, nordlysturisme, rosablogging og rafting i Sjoa er vekstnæringer, men det må 15 arbeidsplasser i reiselivsnæringen til for å bidra med like mye til verdiskapingen som én oljearbeider.

Uttalelsen til Anne-Kari Bratten skapte engasjement på sosiale medier. Hilde Charlotte Solheim er styreleder i Brim Explorer, et nystartet rederi som skal drive med nettopp hvalsafari og annen opplevelsesturisme i Nord-Norge med helt nye, elektriske båter. Hun mener det er viktig å ikke male bildet sort-hvitt.

Hilde Charlotte Solheim, Brim Explorer
Hilde Charlotte Solheim, Brim Explorer

- Jeg skjønner hva Bratten prøver å si, sier hun til enerWE. Men man skal likevel være forsiktig med å avskrive eller latterliggjøre en av de relativt få næringene som faktisk kan gi Norge eksportinntekter. Ingen næringer kan matche cashflowen til staten per arbeidsplass i olje, siden det er fellesskapets verdier som hentes opp og oljeskatten er 78 prosent. Likevel er det åpenbart for de aller fleste at oljealderen er på hell. Oljeinntektene vil ikke forsvinne over natten, tvert imot vil produksjonen pågå for fullt på Johan Sverdrup og Castberg-feltene i minst 40-50 år.

Hun forteller at opplevelsesturismen i Nord-Norge er i stor vekst og man ser at omsetningen per gjest øker.

- Turistboomen på Island etter deres bankkrise burde vise for all verden at turistinntekter kan være nasjonaløkonomisk viktig, sier Hilde Charlotte Solheim.

Hun støtter Anne-Kari Bratten i det at oljen har fått oss til å undervurdere betydningen av verdiskaping.

- Oljeprisfallet og smellen det førte til i norsk økonomi er en god illustrasjon på hvor farlig er det når økonomien er for oljeavhengig

Hilde Charlotte Solheim, Brim Explorer

- Oljeprisfallet og smellen det førte til i norsk økonomi er en god illustrasjon på hvor farlig er det når økonomien er for oljeavhengig, sier Hilde Charlotte Solheim. Reiseliv, sjømat og industri er sektorer som vil bli betydelig mer viktige for Norge når oljeinntektene går ned, enten det skyldes oljeprisen eller etter hvert nedgang i produksjonen.

Hilde Charlotte Solheim mener debatten Bratten drar opp er viktig, men at det er viktig at diskusjonen om «hva vi skal leve av etter oljen» ikke blir for karikert og basert på forutsetninger som vil endres når vi blir mindre oljeavhengige.

Anne-Kari Bratten mener vi fremover må brette opp ermene.

- Til de som svermer rundt 6-timersdager og andre arbeidstidsforkortelser, er det bare en ting å si: Virkeligheten kaller! Verdier må faktisk skapes før de kan deles, og tiden for å jobbe mindre er ikke nå, sier Bratten.

Anne-Kari Bratten mener det er behov for en realitetsorientering, og løftet frem tall fra en underesøkelse som Norgesbarometeret utførte for Spekter i vinter, der følgende spørsmål ble stilt:

« Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Verdier må skapes før de kan deles.»

- Bare drøyt halvparten av befolkningen (56%) svarer at de er HELT enig i at verdier må skapes før de kan deles. Det står litt bedre til med de folkevalgte. Blant dem er to av tre (68%) helt enig. Ergo er omtrent hver tredje politiker altså ikke HELT enig i at verdier må skapes før de kan deles.

På spørsmål fra enerWE om Anne-Kari Bratten mener de folkevalgte har lykkes med å realitetsorientere sine velgere om at vi fremover må prioritere strammere, svarer hun følgende:

- 85% av befolkningen forventer samme eller høyere standard på velferdstjenestene i fremtiden, så hittil ser det i hvert fall ikke ut som om folk flest har blitt mer nøysomme med tanke på forventninger.

Hun anbefaler at diskusjonene fremover bør ta utgangspunkt i det som økonomisk sett har vært bærebjelkene for det norske samfunnet med et høyt nivå på velferdstilbudet, nemlig at vi er nødt til å skape verdier for å ha verdier å dele.

- Folk må slutte å skyte på verdiskaperne. Vi hadde ikke hatt det samfunnet vi har, om ikke noen hadde vært villig til å investere privat kapital og ta risiko, bygge bedrifter, omstille dem, av og til avvikle driften og plassere pengene i andre bedrifter og dermed skape nye arbeidsplasser. Det er slik vi får inntekter, som igjen kan fordeles.

- Du sier at vi må slutte å skyte på verdiskaperne. Kan du gi noen konkrete eksempler på hvem det er som skyter og hvem som blir skutt på?

- Du har for eksempel debatten om hvem som skal få drive barnehager, der venstresiden i norsk politikk bruker begrep som «velferdsprofitør» om de som har vært avgjørende bidragsytere til at vi nå har tilnærmet full barnehagedekning i Norge, svarer hun til enerWE. I 2060 vil det bare være 1,7 yrkesaktive bak hver pensjonist. Det betyr at kompetansen må brukes enda smartere og mer rasjonelt enn i dag.

Hun understreker viktigheten av å gjøre det økonomisk attraktivt for private å bidra til å løse velferdsoppgavene.

- Ansatte skal ha lønn, og eierne forventer selvsagt avkastning på investert kapital. Det gjelder alle private aktører, uavhengig av om de eksporterer varer, bygger veier, leverer konsulenttjenester, leier ut vikarer, har pedagogiske oppgaver overfor våre barn, eller om de bidrar til at våre eldre får en god og trygg alderdom.

- Hver tredje politiker er ikke enig i at verdier må skapes før de kan deles. Hva betyr det for beslutningene de fatter?

- Bare drøyt halvparten av befolkningen (56%) svarer at de er HELT enig i at verdier må skapes før de kan deles.

Anne-Kari Bratten, Spekter

- Hittil har norske politikere kunnet smøre budsjettene med oljepenger, det har stort sett vært vekst i alle budsjettområder hvert år. Men når inntektene til statskassa ikke lenger er nok til å dekke utgiftene vi vil ha knyttet til at en større andel av befolkningen vil være eldre og med det trenge velferdstjenester, må det prioriteres strammere. Et sted må jo pengene som skal brukes i offentlig sektor komme fra, og vi har ikke en evigvarende Sareptas krukke å høste fra.

Hun forklarer til enerWE at romantikkens tid er forbi.

Folk må slutte å skyte på verdiskaperne.

Anne-Kari Bratten,Spekter

- Poenget mitt er at vi i noen tiår nå har bygget opp en av verdens beste velferdsstater med god hjelp av petroleumsinntektene. Når oljealderen i et eller annet tempo seiler inn i solnedgangen, må vi sørge for at verdiskapingen fortsetter å øke, slik at vi også kan opprettholde velferden.

Ivar Slengesol, direktør for strategi og forretningsutvikling i Eksportkreditt deler Anne-Kari Bratten sin bekymring.

Foto: Chul Christian Aamodt, enerWE
Foto: Chul Christian Aamodt, enerWE

- Ingen andre land har tapt like store markedsandeler de siste 20 årene når det gjelder eksport, forteller han til enerWE. Vi har tapt 50 %! Det har jo blitt et buzzword, men vi må få til omstilling i mye større grad enn vi har klart så langt. I løpet av 2020-tallet vil oljeproduksjonen falle. Den står for mer enn 50 % av norsk eksport, og den har hatt den andelen de siste 10-20 årene. Vi må få flere bein å stå på.

Med unntak av finans og deler av industrien er det ingen næring som kan matche oljen i verdiskapning per sysselsatt, men det er likevel viktig å ikke se seg blind på dette, det er nettopp dette resonnementet som har gjort Norge så ensidig avhengig av oljen

Hilde Charlotte Solheim, Brim Explorer

Hilde Charlotte Solheim mener tornerosesøvnen vi er i som følge strømmen av oljepenger inn statsbudsjettet også har ført til at vi undervurderer betydningen av andre eksportinntekter.

- En av årsakene til at reiseliv trekkes fram negativt er at det er arbeidsintensivt, og tradisjonelt har en beskjeden verdiskaping per sysselsatt sammenlignet med olje og industri. Med unntak av finans og deler av industrien er det ingen næring som kan matche oljen i verdiskapning per sysselsatt, men det er likevel viktig å ikke se seg blind på dette, det er nettopp dette resonnementet som har gjort Norge så ensidig avhengig av oljen, man valgte bort andre eksportnæringer og har forsømt for eksempel reiseliv i skyggen av oljenæringen. Men reiseliv gir ikke bare eksportinntekter, det gir også lokale arbeidsplasser som kan organiseres på en bærekraftig måte. Reiselivsbedriftene er også ekstremt viktig lokal infrastruktur for lokalsamfunnet og annet næringsliv.

Hun understreker også at reiselivet ikke bruker opp ressursene man skaper verdier med bakgrunn i, i motsetning til for eksempel oljenæringen.

Hittil har norske politikere kunnet smøre budsjettene med oljepenger, det har stort sett vært vekst i alle budsjettområder hvert år.

Anne-Kari Bratten, Spekter

- Selv om det krever en helt annen styring og utvikling av reiselivsnæringen enn i dag, er det en av næringene som i framtiden kan gi oss eksportinntekter. I dag tar vi nordmenn mer enn dobbelt så mye penger ut av Norge, som turister bruker i. Norge. En slik ubalanse har vi ikke råd til når oljeinntektene går ned.

Avslutningsvis spør vi Anne-Kari Bratten om hun er optimist.

Ingen andre land har tapt like store markedsandeler de siste 20 årene når det gjelder Eksport

Ivar Slengesol, Eksportkreditt

- Absolutt. I Norge har vi gode tradisjoner for å finne løsninger i store krevede samfunnsspørsmål, blant annet gjennom pragmatiske politiske kompromisser som f.eks, barnehageforliket og pensjonsreformen. Dessuten har vi et fortrinn i trepartssamarbeidet mellom regjeringen, arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene, som blant annet bidrar til å sikre høy sysselsetting og å holde lønnsveksten på et nivå konkurranseutsatt næringsliv tåler. Men det er klart at det er enklere å finne løsninger når økonomien går godt, enn i trangere tider, så vi må forberede oss på krevende diskusjoner om hvordan vi fremover skal sikre at Norge fortsatt skal kunne være på velferdstoppen.