Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Elavgift-jakten på kryptoutvinning kan gi høyere nettleie

Fjerning av redusert elavgift for kryptutvinning i datasentre fører til økte kostnader for nettselskapene.

Publisert

I 2016 fikk også datasentre nyte godt av redusert elavgift på samme måte som den kraftkrevende industrien. Det betyr at de bare betaler 0,5 øre/kWh i elavgift, istedenfor 15,83 øre/kWh som forbrukere og andre bedriftskunder må betale.

Dette gjør det interessant for både norske og internasjonale aktører å etablere datasentre i Norge, og nylig ble det blant annet kjent at Google har kjøpt en tomt i Skien som de vurderer å bruke til å etablere et av sine datasentre på norsk jord.

Det er imidlertid aktører innen kryptovalutaer og kryptoutvinning som har fått mest oppmerksomhet, og mange har reagert kraftig på at denne formen for strømforbruk skal nyte godt av redusert elavgift. Det endte med at regjeringspartiene inngikk en avtale om å fjerne den reduserte elavgiftssatsen for kryptoutvinning, og endringen skulle opprinnelig iverksettes 1. januar i år. Slik gikk det ikke.

Det er vanskelig å skille kryptoutvinning fra annen dataaktivitet i et datasenter, og Skatteetaten utarbeidet i vår et forslag som ble lagt ut på høring. En gjennomgang som enerWE gjorde i begynnelsen av august viser imidlertid at innspillene som kom var kritiske, og at de enten ba om at forslaget ble forkastet eller at det ble utredet videre.

Nettselskapet Lyse Elnett påpekte i sin høringsuttalelse at det å pålegge nettselskapene ressurskrevende kontrolloppgaver vil øke kostnadene, og at det er kostnader som til slutt sendes til sluttkundene gjennom økt nettleie.

enerWE tok kontakt med Lyse Elnett for å høre mer om hvorfor de er bekymret for konsekvensene av forslaget, og spurte om hvor mye det kan være snakk om for forbrukerne.

- Det er vanskelig å si noe om hvor omfattende dette kan bli, sier Åshild Helland i Lyse Elnett til enerWE.

Hun forklarer at det er flere problemer med forslaget som fører til økt administrasjon, og dermed økte kostnader for nettselskapene.

- Nettselskapene fakturerer kundene basert på faktisk forbruk hver måned. Forslaget til endring i elavgift for kryptovaluta legger til grunn at datasentrene skal rapportere til nettselskapet hvert kvartal. Det vil si at nettselskapene må ha en akonto-løsning for avregning av datasentre. Dette medfører manuell oppfølging av våre saksbehandlere slik systemene våre er nå, sier Helland.

I tillegg til mye manuelt ekstraarbeid har dette også en likviditetsmessig konsekvens, noe som blant annet interesseorganisasjonen Energi Norge påpekte i sitt høringssvar:

«Fakturering av elavgift skjer sammen med nettleia, som kan utgjøre et betydelig beløp. Foreløpig er ikke volumene til datasentre spesielt store, men vi er kjent med at noen har vurdert datasenter opp mot 300 MW, dvs. over 2 TWh per år. I dag fakturerer nettselskapene månedlig; en overgang til kvartalsavregning vil både kunne få betydelig likviditetsutfordringer og ikke minst øke risikoen for tap ved konkurser, hvor nettselskapet kan gjøres ansvarlig for elavgiften for en lang periode – i tillegg til tapt nettleie.»

Mange tenker nok ikke over elavgiften til vanlig. Strømregningen er komplisert nok som den er med både nettleie og strømpris. Kort fortalt er elavgiften en del av strømregningen som strømselskapet fakturerer videre til nettselskapet sammen med nettleien.

- Det er nettselskapene som er avgiftspliktig for elavgiften. Aktører som skal betale redusert sats på elavgift må sende erklæring til nettselskapet. Nettselskapet er ansvarlig for at erklæringen gir tilstrekkelig informasjon, sier Helland.

Det betyr at både datasenteret og nettselskapet kan kreves hvis elavgiften ikke betales, eller hvis dokumentasjonen hos datasenteret eller en av deres kunder ikke er tilfredsstillende.

Nettselskapene må stole på at datasentrene rapporterer riktig, det er umulig for et nettselskap å vite hvilke kunder et datasenter har

Åshild Helland

- Nettselskapene må stole på at datasentrene rapporterer riktig. Det er umulig for et nettselskap å vite hvilke kunder et datasenter har, sier Helland.

Dette skaper en usikkerhet som nettselskapene må ta høyde for, og det må håndteres gjennom investeringer i økt administrasjon og/eller gjennom å sette av midler for å håndtere eventuelle krav dersom kunder feilrapporterer uten å kunne gjøre opp for seg.

Til syvende og sist vil det være ekstra utgifter som i en eller annen form vil føre til økt nettleie fordi nettselskapene må dekke det inn på et vis.