Statfjord C
Statfjord C

Årets oljeinntekter dekker nesten årets koronaregning

Noen tror at Norge ikke tjener penger på olje og gass i 2020. Det er feil. Statens inntekter er på godt over 100 milliarder kroner i år.

Publisert Sist oppdatert

I går kom det frem at regjeringen så langt i år har brukt 126,3 milliarder kroner på koronatiltak. Det er veldig mye penger, men er faktisk langt mindre enn forventet.

– Flere av tiltakene som ble iverksatt i den aller første fasen, vil koste vesentlig mindre enn anslått, skrev regjeringen i forslaget til en ny krisepakke i forbindelse med virusutbruddet.

Der kommer det frem at de 126,3 milliardene også inkluderer 6,1 milliarder kroner som er planlagt brukt i løpet av høsten. Så kan det selvsagt bli mer, og hvor mye mer vil avhenge av hva regjeringen blir enige med opposisjonen om.

I motsetning til mange andre land, så har Norge oljefondet. Det er derfor mulig å bruke av de pengene til å gjøre opp regningen uten at Norge må ty til lån.

Tanken bak oljefondet er at vi skal bruke avkastningen, men ikke tære av selve fondet. 2020 er imidlertid et unntaksår, og det er bred politisk enighet om at vi i år må bruke mer penger.

Det skjer samtidig som oljebransjen også har et tøft år som følge av lavere oljepriser, og veldig lave priser på gass. Dette går hardt utover fortjenesten i bransjen, og dermed også hardt utover statens skatteinntekter, samt de direkte inntektene fra Petoro og Equinor.

Da statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem og vedtatt for 2020, forventet regjeringen at oljefondet ville bli tilført 245 milliarder kroner gjennom skatter og avgifter, direkte inntekter fra statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) gjennom Petoro og gjennom utbytte fra statens aksjer i Equinor.

På starten av året lå oljeprisen godt over dette nivået, men så kom oljepriskrigen og koronakrisen. Da falt etterspørselen, og oljeprisen stupte. Den har imidlertid tatt seg opp i ettertid.

Statens pensonsfond utland kalles oljefondet, men mye av inntektene kommer fra gass. I perioder har gassen utgjort like stor, og av og til også større, inntekt for Norge enn oljen. Nå for tiden er imidlertid gassprisen på et veldig lavt nivå. Det påvirker også hvor store inntekter staten får fra olje- og gassvirksomheten.

Som en følge av prisfallet er det tydeligvis mange som går rundt og tror at oljen ikke lenger er lønnsom, og det florerer også påstander om at staten subsidierer oljevirksomheten. Det er feil.

Da revidert statsbudsjett ble lagt frem 12. mai i år ble forventningene til statens olje- og gassinntekter nedjustert kraftig. Fra en forventning om et 245 milliarder stort påfyll til oljefondet, ble forventningen nedjustert til 100 milliarder kroner.

Til grunn for det lå en forventning om en gjennomsnittlig oljepris i 2020 på 33,20 dollar fatet, og en gjennomsnittlig pris i norske kroner på 331 kroner fatet.

En titt på oljeprisens utvikling gjennom 2020 viser at den i skrivende stund ligger på litt over 41 kroner fatet, og så langt i år har oljeprisen i snitt ligget på 42,59 dollar fatet. Det betyr at oljeprisen ligger 7,39 dollar høyere enn forventet.

Oljeprisen var høy på starten av året, for så å falle kraftig som følge av priskrig og koronakrisen. Den har imidlertid tatt seg opp og stabilisert seg rundt 40 dollar fatet.
Oljeprisen var høy på starten av året, for så å falle kraftig som følge av priskrig og koronakrisen. Den har imidlertid tatt seg opp og stabilisert seg rundt 40 dollar fatet.

Samtidig har kronekursen opp mot dollaren svingt kraftig i år. Hvis vi tar utgangspunkt i snittkursen på 8,65 dollar fatet kommer vi frem til en gjennomsnittlig oljepris i norske kroner på 368,40 kroner fatet. Det betyr at inntektene per fat i snitt er 37,40 kroner mer enn forventningene som ligger til grunn for en statlig inntekt på 100 milliarder kroner i 2020.

Nøyaktig hvor mye disse ekstra kronene betyr for statens inntekter er umulig å slå fast med sikkerhet, og det er mye usikkerhet knyttet til både de midlertidige skattetiltakene og Norges kutt i oljeproduksjonen.

Basert på finansdepartementets tommelfingerregel om at hver 10-krone mer eller mindre per fat tilsvarer en forskjell på 4,3 milliarder i statens inntekter, kan vi regne oss frem til at det vil utgjøre omtrent 16 milliarder kroner ekstra.

Med det som utgangspunkt kan vi anslå at staten og oljefondet i 2020 vil bli tilført omtrent 116 milliarder kroner. Det er ikke nok til å dekke hele koronaregningen på 126,3 milliarder kroner, men det er ikke så langt fra.

Forøvrig kommer andre skatter og avgifter fra oljevirksomheten i tillegg. Det inkluderer alt fra arbeidsgiveravgift og personskatten for de som jobber i bransjen, samt selskapsskatten fra hele leverandørbransjen.