Regjeringen vil garantere for kriselån til små og mellomstore bedrifter

– Når staten garanterer for ni av ti kroner kan bankene bidra til at lånekunder som nå er hardt rammet av inntektsbortfall, kan skaffe seg finansiering til å komme seg gjennom denne tøffe tiden.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen foreslår at staten garanterer for 90 prosent av lånesummen til mindre bedrifter som er rammet av koronakrisen. Obligasjoner skal hjelpe de store.

Lånegarantien vil komme små og mellomstore bedrifter til gode.

Det vil gjøre at vi bevarer arbeidsplasser og at vi unngår at lønnsomme bedrifter går tapt

Jan Tore Sanner

– Når staten garanterer for ni av ti kroner, kan bankene bidra til at lånekunder som nå er hardt rammet av inntektsbortfall, kan skaffe seg finansiering til å komme seg gjennom denne tøffe tiden. Det vil gjøre at vi bevarer arbeidsplasser og at vi unngår at lønnsomme bedrifter går tapt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Regjeringen foreslår også å gjenopprette Statens obligasjonsfond for å gi store selskaper tilgang til kapital. Det settes av 50 milliarder kroner til hvert av tiltakene, som er i tråd med det regjeringen varslet alt på søndag.

Forslaget skal behandles på Stortinget lørdag.

Bankene kan bruke garantien til lån på inntil 50 millioner kroner for hver bedrift. Bedriften må ha færre enn 250 arbeidstakere. Løpetiden for lånet skal være på maksimalt 3 år, ifølge forslaget, og garantiordningen vil bare gjelde nye lån. Til sammen settes det av 50 milliarder kroner til lånegarantier.

– Disse ordningene vil være til hjelp for næringslivet og de mange små og mellomstore bedriftene som nå står i en svært krevende situasjon. Målet er å få så mange som mulig gjennom krisen, og at de som har en jobb fortsatt vil ha den når krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Vi vet at mange bedrifter er i en krevende situasjon nå

Jan Tore Sanner

Må godkjennes av ESA

Tiltakene tas imot med åpne armer av finansnæringen og næringslivet. Bankene er en del av løsningen for å hindre konkurs i sunne bedrifter som rammes midlertidig av svikt i omsetningen og taper inntekter, mener administrerende direktør Idar Kreutzer i bransjeorganisasjonen Finans Norge.

Han påpeker at ordningen må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA, men håper det går raskt.

– Regjeringen strekker seg så langt den kan innenfor EU/EØS-regelverket med denne ordningen, sier han.

Konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB, som er Norges største bank, tror grepene kan gjøre at flere bedrifter klarer seg gjennom krisen.

Arbeidet med å formidle ordningen har aller høyeste prioritet hos oss

Kjerstin Braathen

– Arbeidet med å formidle ordningen har aller høyeste prioritet hos oss, og vi skal gjøre alt vi kan for at dette får best mulig effekt for våre eksisterende lånekunder, lover hun

NHO-sjef Ole Erik Almlid er også glad for tiltakene, men advarer om at det er noen som faller utenfor:

Det vil være noen bedrifter som ikke hjelpes av denne ordningen, for eksempel fordi de ikke har fysiske verdier som kan pantsettes

Ole Erik Almlid

– Det vil være noen bedrifter som ikke hjelpes av denne ordningen, for eksempel fordi de ikke har fysiske verdier som kan pantsettes. NHO følger derfor situasjonen nøye for disse bedriftene og har god dialog med regjeringen om utviklingen, sier han.

Opposisjonen vil nekte utbytte

Også Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud er opptatt av dem som faller utenfor ordningen. Hun forventer at det kommer flere tiltak som også retter seg mot gründere.

Opposisjonen er for øvrig tydelig på en ting: Verken bankene eller bedriftene som nyter godt av disse statlige ordningene, må få ta ut utbytte.

Det vil være uhørt om bedrifter skal ta ut store utbytter, samtidig som man får store garantier

Rigmor Aasrud

– Det vil være uhørt om bedrifter skal ta ut store utbytter, samtidig som man får store garantier, sier Aasrud.

SV vil foreslå at bankene ikke kan ta ut utbytte så lenge de benytter seg av garantiordningen.

– Vi må hindre at noen beriker seg og skor seg på at både folk og bedrifter trenger kapital, sier finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

Rødts Bjørnar Moxnes stiller seg også bak kravet om utbyttenekt, men går enda lenger og mener staten må ta beslag i verdier eller ta direkte kontroll over «de største selskapene av vital samfunnsmessig betydning».

Opposisjonen forsøkte også torsdag å få gjennomslag for utbyttenekt for bedrifter som nyter godt av de ulike krisetiltakene som nå innføres, men fikk ikke flertall.

(©NTB)