Professor: Økonomisk pandemi-uro går vanligvis raskt over

– Vanligvis går det forholdsvis raskt over.

Publisert

Mens enkelte økonomer tror viruskrisen kan gjøre økonomisk skade på linje med finanskrisen, forventer andre at de langsiktige effektene blir små.

Det som så langt er sikkert, er at viruset denne uken har gitt voldsomme utslag på børsene og i andre finansmarkeder.

På børsene både i USA og Norge så det fredag ut til at uken ville bli den verste siden finanskrisen i 2008. Oljeprisen lå rundt 50 dollar fatet, kronekursen sank til rekordlave nivåer, og det samme gjorde rentene på amerikanske statsobligasjoner – et signal om at frykten brer seg i markedene.

Situasjonen har utløst enkelte dramatiske spekulasjoner om hva som kan skje videre.

– Det er ikke vanskelig å komme til et punkt der dette vil ligne på krisen i 2008 i et scenario med pandemi, advarer Jennifer McKeown i konsulentselskapet Capital Economics, ifølge avisa The Guardian.

Kraftig reaksjon

McKeown mener det er umulig å forutsi spredningen av viruset og vite sikkert hvor alvorlig situasjonen etter hvert blir.

Foreløpig er det et begrenset antall smittede utenfor Kina, men viruset sprer seg til stadig nye land. I berørte områder i Kina har svært strenge karantene-tiltak lammet deler av økonomien, noe som gradvis får ringvirkninger i resten av verden.

Professor Ola Grytten ved Norges handelshøyskole mener likevel at konsekvensene ikke må overdrives. Han minner om at børsene ofte reagerer kraftig når det oppstår frykt for pandemier.

– Vanligvis går det forholdsvis raskt over, avhengig av hvor alvorlig pandemien blir, sier Grytten, som er professor i økonomisk historie og ekspert på økonomiske kriser.

I så fall vil uroen trolig ikke sette veldig store, varige spor i økonomien.

– Ikke redd for krise

Noe som er spesielt i situasjonen verden er inne i nå, er at pandemifrykten og tiltakene mot viruset allerede har fått store følger for enkelte næringer: Reiseliv, transport, hoteller, restauranter og turisme.

– For dem som jobber i næringene som rammes, er dette alvorlig nok, sier Grytten til NTB.

Samtidig understreker han at uro på børsen og noen sterkt berørte næringer ikke er det samme som en krise som rammer hele den globale økonomien.

– Foreløpig ville jeg ikke vært redd for at dette skal føre en til økonomisk krise, sier Grytten.

Kortvarige økonomiske følger var også prognosen til Det internasjonale pengefondets sjef Kristalina Georgieva da hun nylig kommenterte situasjonen. Samtidig manet hun til internasjonalt samarbeid for å håndtere virusutbruddet.

– Rop om hjelp

En som er mer bekymret, er Jörg Wuttke, leder for EUs handelskammer i Kina. Han mener de økonomiske konsekvensene av koronaviruset er «langt mer ekstreme» enn de fleste har forventet.

– Jeg får rop om hjelp fra alle kanter, sier han til den tyske kringkasteren Deutsche Welle.

I likhet med representanter for andre næringslivsorganisasjoner viser Wuttke til problemene som har oppstått i mange selskapers leveringskjeder. Når fabrikker har vært nødt til å stenge i Kina, får bedrifter i andre deler av verden etter hvert mangel på varer, deler og halvfabrikatene.

Både legemiddelindustrien og andre næringer i Europa vil bli rammet fra og med mars, advarer Wuttke.

Sårbare punkter

Han får støtte fra Gabriel Felbermayr, leder for tankesmia Kiel Institute for the World Economy, som mener viruskrisen har synliggjort en sårbarhet i det globale produksjonssystemet.

Felbermayr sier også at viruset minner ham om kollapsen til banken Lehman Brothers i 2008, hendelsen som utløste finanskrisen.

Også sjeføkonom Mark Zandi i Moody's Analytics er bekymret. Han spår en periode med global økonomisk nedgang hvis spredningen av viruset utvikler seg til en pandemi.

– Oddsene for det er ubehagelig høye og økende med stadig flere smittetilfeller i Italia og Sør-Korea, sier han til nyhetsbyrået AP.

Professor Ola Grytten påpeker også at det er sårbarheter i den internasjonale økonomien siden mange land, selskaper og husholdninger har høy gjeld.

Men han minner om at pandemier har oppstått flere ganger tidligere – uten at konsekvensene for verdensøkonomien er blitt særlig langvarige.

(©NTB)