Dette er krisetiltaket oljebransjen ber om

- Det er ikke snakk om skattelette.

Publisert

Oljebransjen og leverandørindustrien er Norges største og nest største næringer, og sammen bidrar de med enorme inntekter til statskassen samtidig som de sysselsetter over 200.000 arbeidere.

Nå sliter olje- og gassbransjen med to kriser som har slått til samtidig, og som begge gir utslag i form av svært lave olje- og gasspriser.

På kort sikt går fortsatt mange oljefelt med overskudd, og det lønner seg heller ikke å stenge de ned ettersom investeringene allerede er tatt. Produksjonskostnadene på norsk sokkel ligger typisk på mellom 5 og 10 dollar fatet, så hvis man ser bort fra investeringskostnadene lønner det seg å opprettholde oljeutvinningen selv om oljeprisen er lavere enn feltet totale kostnader.

Det betyr at de lave oljeprisene ikke påvirker driften og utvinningen, men de vil gå hardt utover fremtidige investeringer. Det vil igjen gå hardt utover leverandørindustrien.

Analyseselskapet Rystad Energy anslår at investeringene kan reduseres med 10 prosent allerede i inneværende år, og at de kan bli kuttet med 20-35 prosent i 2022.

Det gir å såfall store utslag. For 2020 betyr det en reduksjon på mellom 14 og 21 milliarder kroner, og det er isåfall penger som leverandørindustrien har regnet med, men som nå plutselig blir borte.

En samlet oljebransje ber derfor regjeringen om krisetiltak for å opprettholde så mye som mulig av investeringene i det som blir en turbulent periode fremover.

Det viktigste forslaget er en midlertidig tilgang til direkte utgiftsføring av investeringene, istedenfor å måtte skrive de av over en periode på seks år.

- Det er altså ikke snakk om skattelette, men endring av periodisering. Det er også midlertidig, og rokker ikke ved petroleumsskattesystemet som sådan, skriver Norsk olje og gass om forslaget.

For oljeselskapene betyr dette at de får bedre likviditet fordi de kan utgiftsføre alle utgiftene direkte. Dette er svært viktig for oljeselskapene fordi olje- og gassutvinning er en svært kapitalintensiv virksomhet, og for bedrifter generelt er penger i dag mer verdt enn penger i fremtiden. Det er da også en av grunnene til at Equinor nylig var ute og sikret seg lån på over 52 milliarder kroner.

For staten vil dette forslaget bety at de ikke får inn pengene nå, samt at de trolig vil måtte utbetale mye mer i leterefusjon til de nye og mindre aktørene på norsk sokkel. Dette er en ordning som sikrer nye oljeselskaper tilgang til samme betingelser som etablerte oljeselskaper som kan avskrive kostnader fra nye investeringer mot fortjenester på andre felt.

Leterefusjonsordningen er såkalt provenynøytral. Det vil si at den ikke påvirker statens skatteinntekter eller utgifter. Det er likevel en ordning som mange kritikere av den norske oljevirksomheten er negative til, og det argumenteres ofte for at det er en subsidie. Det er direkte feil, men det er samtidig ingen tvil om at det er god ordning for næringen da den gjør det mulig for mindre aktører å etablere virksomhet på norsk sokkel uten å måtte ha egen finansiering for hele investeringsbeløpet.

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass fremhever tre argumenter for hvorfor dette krisetiltaket er nødvendig og fornuftig, samt hvorfor det i praksis ikke vil være en kostnad for staten:

  1. For det første vil endringen redde mange arbeidsplasser i den norske leverandørindustrien ved å stimulere til økt aktivitet i olje- og gassnæringen.
  2. For det andre vil investeringene gi ressurser som Norge vil tjene på. Klimarisikoutvalget slo fast at det er en risiko for at skattesystemet gjør at olje- og gassutbygginger som er samfunnsøkonomisk lønnsomme ikke blir bygd ut.
  3. For det tredje vil tiltakene la oss beholde kompetanse og teknologi på norsk sokkel og hjelpe leverandørnæringen gjennom en vanskelig periode. Det vil sikre fremtiden for både offshorenæringen og den maritime næringen på norsk sokkel, noe vi er helt avhengig av for å kunne bygge fremtidens fornybare energikilder, som havvind.

Rent praktisk er det oljeselskapene som vil nyte godt av denne midlertidige skatteordningen i form av bedre likviditet. Det vil forbedre investeringsprosjektenes nåverdi. Det vil si hvor lønnsomt prosjektets vurderes å være.

Dermed forventes det at prosjekter med denne ordningen vil gjennomføres likevel, til glede for leverandørindustrien som er avhengig av oppdrag for å holde aktiviteten i gang.

Last ned og les presentasjonen av skatteforslaget som Norsk olje og gass har utarbeidet.