- Det er sannsynlig at staten i hvertfall kan dra inn 50 milliarder kroner i år

Jarand Rystad tror på store oljeinntekter allerede i 2022, men tror samtidig at krisen gir fornybarnæringen et gigantisk løft.

Publisert Sist oppdatert

Fredag i forrige uke gjennomførte enerWE et live Facebook-intervju med Jarand Rystad i Rystad Energy.

Han leder et norsk analyseselskap som er anerkjent i energibransjen i hele verden, og selv om de trolig er mest kjent for sine analyser av oljebransjen gjør de også mange analyser av den fornybare delen av energimarkedet.

I det litt over 20 minutter lang live-intervjuet snakket vi med Rystad om flere temaer, deriblant:

  • Hvordan det går med oljefeltene på norsk sokkel
  • Hvor mye staten tjener på oljen i inneværende år
  • Hvor mye staten kan tjene på oljen om noen få år
  • Hvem i oljebransjen som merker det mest
  • Hvordan oljekrisen rammer de små operatørene
  • Hvordan det påvirker oljebransjens investeringer
  • Hvorfor det haster med en krisepakke
  • Hva oljeselskapene må tenke på hvis Norge skal være med på OPEC-kuttene
  • Hvordan krisen påvirker fornybarnæringen på kort og lang sikt
  • Hvorfor det er ekstra lurt å satse på flytende havvind i denne krisen

Se opptaket av hele live-intervjuet i videoen øverst i artikkelen.

Tror staten tjener 50 milliarder på oljevirksomheten i 2020

De fleste har nok fått med seg at kombinasjonen av etterspørselsvikt som følge av virusutbrudd kombinert med oljepriskrig har gitt oljebransjen en brutal smell.

Når enerWE starter med å spørre hvordan dette påvirker bransjen, er Rystad klar på at det er noen deler som rammes hardere enn de andre.

- Jeg tror kanskje det er verst for leverandørbransjen. Husk at bare én prosent av feltene på norsk sokkel har en høyere produksjonskostnad enn 20 dollar per fat, sier Rystad.

Det betyr at det er veldig få felt som det lønner seg å stenge ned med dagens priser selv om det ikke er alle feltene som går med overskudd når man regner inn alle kostnadene og inkluderer investeringene.

Det er heller ikke så svart som mange kanskje tror når man leser om lave oljepriser og en bransje som ber om midlertidige skatteendringer for å håndtere krisen. For selv med dagens lave oljepriser, går norsk sokkel i pluss, og det betyr gode penger inn til den norske statskassen.

- Det er sannsynlig at staten i hvertfall kan dra inn 50 milliarder kroner i år, sier Rystad.

Det er selvsagt markant mindre enn de 245 milliardene som regjeringen la til grunn at Norge ville tjene på oljevirksomheten i 2020, men det betyr at oljebransjen selv med dagens lave oljepris er med på å bidra med gode penger i en tid der koronakrisen påfører norsk økonomi et dypt kutt.

Rystad er også overbevist om at de lave oljeprisene vi ser nå vil føre til kraftige kutt i produksjonen, og at det vil gi en rekyl om noen få år som vil komme både selskapene og staten tilgode i form av høyere oljepris og dermed høyere oljeinntekter allerede om ca to år.

Oljeinntektene i 2020 kan bli 350-400 milliarder kroner

- Oljeinntektene i 2020 kan bli 350-400 milliarder kroner, sier Rystad.oljeprisen kollapser i år.

Det forutsetter selvsagt at oljeprisene ikke faller for mye fra dagens nivå som er litt under 30 dollar fatete.

- Hvis oljeprisen går ned mot 20 dollar blir det null, hvis den ligger på 30 dollar blir det ca. 50 milliarder kroner, sier Rystad.

Her kan det nevnes at Norge fortsatt har litt å gå på ettersom oljeprisen fikk tid til å holde seg på et høyere nivå på starten av året. Det betyr at snittprisen så langt ligger på omtrent 47 dollar fatet.

Bransjen kan stoppe helt opp

Når Rystad snakker om det som har skjedd, så er det som at han ikke tror at folk helt har forstått hvor stor omveltning det faktisk er snakk om.

Vi snakker om 27 prosent av etterspørselen som har forsvunnet. Vanligvis er oljeetterspørselen opp og ned 1 prosent

- Vi snakker om 27 prosent av etterspørselen som har forsvunnet. Vanligvis er oljeetterspørselen opp og ned 1 prosent, sier Rystad.

Med tanke på hvor mye oljeprisen har svingt opp gjennom årene sel med så små justeringer, er det ikke så rart at bransjen på mange måter snus opp ned akkurat nå, og at markedet sender oljeprisen opp og ned som en jojo fra dag til dag.

Han trekker nok en gang frem at dette går verst utover leverandørindustrien. De er avhengig av en mer jevn flyt av jobber og oppdrag for oljeselskapene.

- Leverandørindustrien merker dette med en gang, sier Rystad.

For oljeselskapene er normalt litt bedre rustet til å håndtere svingningene i markedet, og de vet at historisk sett går oljeprisen opp igjen etterhvert. Det er imidlertid en psykologisk barriere å omsette en fremtidsoptimisme til konkrete investeringsbeslutninger.

Oljeselskaper tør ikke gjøre noe annet enn å ta hensyn til dagens oljepris, og på dagens oljepris er det ikke lønnsomt å sette igang noen nye prosjekter

- Oljeselskaper tør ikke gjøre noe annet enn å ta hensyn til dagens oljepris, og på dagens oljepris er det ikke lønnsomt å sette igang noen nye prosjekter, sier Rystad.

Han påpeker også at det ikke automatisk er slik at alle oljeselskapene klarer seg i et slikt marked.

- Aktiviteter kan stoppe helt opp og selskaper kan gå konkurs, sier Rystad.

Han viser til at det på norsk sokkeler mange små oljeselskaper som har spesialisert seg på å lete etter og finne olje der de store internasjonale gigantene ikke er interessert. Det har gitt en bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur på norsk sokkel, og det har gitt mange små funn, og også noen store - som for eksempel Johan Sverdrup.

Disse små selskapene har utmerket seg med mye ny innovasjon, men de er ikke like godt finansielt rustet som de store oljeselskapene.

- Det er de jeg kaller petroprenører. De har ikke så dype lommer. De lever fra hånd til munn, og mange av de står i fare for å kollapse, sier Rystad.

Mange hensyn å ta ved eventuelt norsk oljekutt

I forbindelse med oljepriskrigen og OPEC+ avtalen som er inngått om å kutte oljeproduksjonen har Norges olje- og energiminister Tina Bru vært ute og sagt at også Norge vurderer om det kan bli aktuelt å være med på å kutte i produksjonen.

Det kan bli nødvendig hvis krisen fortsetter og oljeetterspørselen ikke tar seg opp.

- Nå ser det ut til at det varer lengre enn vi først trodde, sier Rystad.

Hvis Norge skal kutte er det imidlertid ikke så enkelt som bare å gi beskjed.

Det holder ikke å se på hvilke felt som har dyrest produksjon i dag, og så kutte de. Her må selskapene selv se på sine forskjellige felt, og ta mange hensyn. Det inkluderer blant annet hva slags kontrakter de har, om reservoaret har en trykkoppbygning som gjør at oljen kan hentes ut senere hvis det midlertidig stanses, og om oljen som hentes opp har egenskaper som rafineriene vil ha.

- Det er mange parametere som er avgjørende, sier Rystad.

Gode og dårlige nyheter for fornybarnæringen

Den pågående dobbeltkrisen er alvorlig for oljebransjen, men den rammer også fornybarnæringen hardt.

Rystad forteller at de i sin analysedatabase har lagt inn omtrent én million fornybarprosjekter, og krisen gir også utslag for de.

- Det vi ser på kort sikt er at en del av disse prosjektene rammes negativt, sier Rystad.

Det går på alt fra praktiske problemer med å få hentet inn ressurser, til utfordrende valutasvingninger som gjør ting dyrere og investorer som er mer tilbakeholdne.

Rystad er likevel optimist på vegne av fornybarnæringen.

Langsiktig tror jeg denne krisen er bra for klimasaken

- Langsiktig tror jeg denne krisen er bra for klimasaken, sier Rystad.

Han begrunner det med at oljeprisen vil få et løft om noen få år når oljeproduksjonen blir lavere enn oljeetterspørselen igjen, og at det vil gjøre det mer lukrativt å gå for fornybare alternativer. Samtidig tror han at krisen vil endre folks brukervaner, for eksempel gjennom økt bruk av videomøter istedenfor flyreiser.

- Det grønne skiftet vil gå enda fortere, selv om det på kort sikt går litt saktere, sier Rystad.

I denne situasjonen med kortsiktige problemer for fornybarnæringen, men med potensiale for en langsiktig opptur, fremstår flytende havvind som et bedre case nå i disse krisetider. Rystad mener derfor at dette er tiden for å satse for fullt på flytende havvind.

- Hywind Tampen bør bare være starten. Det er et enormt potensiale for å bygge ut mer havvind, sier Rystad.

Han mener potensialet er så stort at man kan tidoble det man satser på med Hywind Tampen. Det blir verdens største flytende havvindprosjekt med 88 MW fordelt på 11 8 MW-turbiner.

Rystad tror på en enorm vekst.

Antall vindturbiner offshore kan økes til 6000-7000 per år

- Antall vindturbiner offshore kan økes til 6000-7000 per år. Det vil tilsvare mange hundre milliarder i omsetning, sier Rystad.

Han mener dette er et kjempemarked, og viser til at energi til havs løser en av de store utfordringene med fornybar energi.

- Et av problemene med fornybart er at det krever mye plass på land, og vi ønsker ikke å bygge ned mye natur, sier Rystad.

Han legger til at det å bygge energi til havs har et kjempepotensiale, og at det ikke begrenser seg til kun vindkraft.

Jeg har stor tro på utbygging av offshore vind og offshore sol

- Jeg har stor tro på utbygging av offshore vind og offshore sol, sier Rystad.

Leverandørindustrien trenger store kunder

Ettersom Rystad er så positiv til flytende havvind, og samtidig påpeker at det er leverandørindustrien som sliter mest, spør enerWE om ikke det viser at en eventuell krisepakke bør fokusere på leverandørindustrien. Man kan jo se for seg en løsning der de får krisepakken direkte for å omstille seg fra å levere løsninger for fossil energi til å satse mer på fornybart.

Rystad mener imidlertid at det ikke er så enkelt.

- Leverandørindustrien må ha kunder. Du må ha de som lager prosjektene som de skal levere på, sier Rystad.

Her har oljebransjen et stort fortrinn fordi de er så store, og fordi de har mye erfaring med store prosjekter. De er ikke alene om det, men det er et viktig konkurransefortrinn. Dessuten er det oljeselskapene som stort sett er de største aktørene også innen fornybare prosjekter.

Oljeselskapene med Equinor i spissen er blant de største investorene i fornybarprojsektene

- Oljeselskapene med Equinor i spissen er blant de største investorene i fornybarprojsektene, sier Rystad.

Og her kommer han med en spådom som kanskje vil overraske mange både i og utenfor bransjen.

- Om 5-10 år er fornybarprosjektene større i investeringer enn oljeprosjektene både globalt og i Nordsjøen, sier Rystad.

Om 5-10 år er fornybarprosjektene større i investeringer enn oljeprosjektene både globalt og i Nordsjøen

Jarand Rystad

Se videointervjuet øverst i artikkelen eller hør på det som en podcast:

Powered by Labrador CMS