Massiv pakke skal dempe koronakrisen

– Vi har gjennom generasjoner bygd opp økonomiske muskler til å stå gjennom en slik krise.

Publisert

Stortinget jekker opp regjeringens krisepakke med et tosifret milliardbeløp. Målet er å sikre de kommunale tjenestene og bidra til økt aktivitet etter krisen.

– Punkt én er å sikre at skoler, sykehjem og daglig drift går som den skal, ved inntektssikring. Så sier vi at kommunene nå kan begynne å planlegge for oppussingsprosjekter og vedlikeholdsarbeid.

Slik forklarer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum innholdet i kommunepakken på minst 8,9 milliarder kroner overfor NTB.

Han viser til at det nå vil være mulig å sikre oppdrag til snekkere, rørleggere og anleggsarbeidere rundt om i Kommune-Norge når krisen en gang er over.

Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug sier hun daglig får eposter fra folk som er redde for framtiden.

– Vi må gjøre alt vi kan for å hjelpe dem, sier hun.

«Ministatsbudsjett»

Fem av milliardene til kommunene kommer som en straksbevilgning, mens resten skal komme i revidert nasjonalbudsjett i mai.

En viktig del av kommunepakken er å øke den fylkeskommunale rammen med 1 milliard kroner for å kompensere kollektivselskapene for tapte billettinntekter.

Avtalen regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF og opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Sp, SV og Frp la fram på Stortinget tirsdag, er nærmest å betrakte som et ministatsbudsjett.

En ekstra milliard til studenter, ytterligere momskutt, 5 milliarder i økt låneramme for Husbanken og flere hundre millioner til kompetanseheving i bedriftene er blant tiltakene.

Regjeringen får klar beskjed om å finne prosjekter eller vedlikehold innen vei og bane som kan fremskyndes.

– Det har vært viktig for Ap at vi allerede nå sender noen signaler til industri og næringsliv over hele landet om hvilke nye prosjekter som kan settes i gang tidligere enn planlagt, sier nestleder Hadia Tajik.

Kostbar pakke

Hva pakken totalt sett koster, er uklart. Mens de direkte bevilgningene skal beløpe seg til omkring åtte milliarder kroner, anslår Vedum en totalkostnad på 12 til 15 milliarder.

Hva momskutt og sjenerøse regler for avskriving til slutt vil koste statskassen, er viktige grunner til usikkerheten: Hvis aktivitetene tar seg opp, vil beløpene øke – noe som er ønskelig når økonomien skal dras i gang igjen etter krisen.

– Vi har gjennom generasjoner bygd opp økonomiske muskler til å stå gjennom en slik krise. En gang skal vi tilbake til normalen og reversere de ekstraordinære tiltakene. Men nå er det viktig å holde hjulene i gang, sier finanskomiteens leder Mudassar Kapur (H) til NTB.

Fakta om tredje krisepakke

Dette er noen av punktene Høyre, Venstre, KrF, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV er enige om:

Skatt og avgift:

  • Midlertidig bedre avskrivningsregler for industri og skipsfart.
  • Kutt i den lave momssatsen fra 7 til 6 prosent fram til 31. oktober.
  • Innen påske gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig industri, inngå en avtale med industrien om en gradvis opptrapping over en fireårsperiode.
  • Utsette særavgifter til drivstoffbransjen og bryggerinæringen til juni 2020.

Sosiale tiltak:

  • Husbankens låneramme økes til 5 milliarder kroner.
  • Midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtteordningen til 31. oktober, begrenset oppad til 500 millioner.
  • 1 milliard kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.

Kompetanse:

  • Regjeringen bes gå i dialog med høyere utdanningssektoren for å finne ut hvor raskt det kan være kapasitet for nye studenter.
  • Vurdere midlertidig endring i dagpengeregelverket, for å gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering eller ledighet.
  • Økt rammetilskudd til fylkeskommunene med 250 millioner for å støtte bedriftsintern opplæring.

Kommuner og fylker:

  • Kommuner og fylker skal kompenseres for skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter grunnet pandemien.
  • Kommunerammen økes med 3,75 milliarder.
  • Fylkeskommunal ramme økes med 1 milliard, for å kompensere kollektivtrafikken.
  • Henvisning til at det under finanskrisen ble bevilget 4 milliarder kroner for å sørge for aktivitet i kommunene – Stortinget krever minst et tilsvarende beløp nå.

Gründer og oppstart:

  • Økt bevilgning til innovasjonstilskuddsordningen med 100 millioner.
  • Styrke klyngeordningen med 50 millioner.

Aktivitetsrettede tiltak:

  • 1 milliard til vedlikehold og utbedringer i prosjekter som kan igangsettes raskt: 600 millioner til vei, 200 millioner til bane, 100 millioner til havner og farleder og 100 millioner til flom-, ras- og skredsikring.
  • Regjeringen bes komme med en oversikt over prosjekter eller vedlikehold som kan forseres innen vei og jernbane.
  • Øke miljøteknologiordningen til 750 millioner kroner.
  • Fremskynde investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring til senest i 2021-budsjettet.
  • Egen krisepakke om vedlikehold og investeringsprosjekter for å stimulere bygg og anlegg.
  • Forslag til klimatiltak på norsk sokkel.

Annet:

  • Styrke bredbåndsutbygging med 150 millioner.
  • Redusere til en tredel på forskuddsbetaling av autopass på ferjer og bom.
  • Øke rammen for kompensasjon til kultur, idrett og frivillighet med 100 millioner.

(Kilde: NTB)

Det dyreste elementet i pakken er en form for kontantstøtte til de hardest rammede bedriftene. Tiltaket, som får bred tilslutning i Stortinget, vil anslagsvis koste 50 milliarder kroner fram til slutten av mai.

Drøfter innretning

Alle detaljene i bedriftspakken er imidlertid ikke klare. Årsaken er at partene i arbeidslivet drøfter innretningen på tiltakene utover denne uken fram mot fredag, da proposisjonen skal legges fram.

Før forhandlingene var sluttført, anslo regjeringen at koronatiltakene svekker årets budsjettbalanse med 196 milliarder kroner.

Verken Rødt eller MDG var med på avtalen tirsdag. Rødt mener den siste krisepakken fra Stortinget er for svak og urettferdig, men vil likevel støtte de fleste av tiltakene.

MDG omtaler på sin side enkelte av tiltakene som klimafiendtlige.

– Det er en pakke med veldig mye bra, og mye vi kunne stilt oss bak. Men det er en helhet her vi ikke kunne undertegnet, sier MDGs Une Bastholm til NTB.

(©NTB)