Prisfall på klimakvoter

Virusfrykten påvirker prisen for å slippe ut ett tonn med CO2.

Publisert
Prisen på klimakvoter har holdt seg stabilt, men begynte å falle i slutten av forrige uke.
Prisen på klimakvoter har holdt seg stabilt, men begynte å falle i slutten av forrige uke.

Prisene på klimakvoter faller som følge av virusspredningen.

Én klimakvote er prisen for å slippe ut ett tonn med CO2. I 2019 lå snittprisen på 24,87 euro per tonn, og da svingte den mellom 18,71 på det laveste og 29,78 euro på det høyeste.

På starten av 2020 lå prisen på 24,28 euro , og så langt har den i snitt ligget på 24,1 euro. De siste dagene har den imidlertid falt ganske kraftig, og på fredag den 13. mars var den nede i 21,89 euro.

Med dagens eurokurs på 11,45 kroner tilsvarer det en kostnad på 250,64 kroner per tonn med CO2-utslipp.

Med kraftig redusert aktivitet i verdensøkonomien som følge av virusutbruddet er det stor sannsynlighet for at prisen på klimakvoter vil falle i tiden fremover.

Priskollaps etter finanskrisen

Prisen på klimakvoter stupte under finanskrisen, og tok seg ikke opp igjen før i 2018. Streken viser dagens priser opp mot de historiske prisene.
Prisen på klimakvoter stupte under finanskrisen, og tok seg ikke opp igjen før i 2018. Streken viser dagens priser opp mot de historiske prisene.

Det var da også det som skjedde under finanskrisen i 2009.

I 2008 nådde prisen på klimakvoter en foreløpig rekordnotering på 31,71 euro per tonn. Det skjedde 1. juli 2008. Så kollapset prisen fullstendig, en 17. februar 2009 var prisen nede i 8,96 euro per tonn med CO2-utslipp.

De påfølgende årene svingte prisen mye, men kom ikke høyere opp enn 16,79 euro før den på nytt kollapset og falt ned i 6,29 euro 4. januar 2012. Så kom bunnrekorden 17. april 2013. Da var prisen på klimakvoter nede i kun 2,7 euro per tonn med CO2-utslipp.

Det var først i 2018 at prisen tok seg opp igjen, men da gikk den jevnt og trutt opp fra 7,71 til 24,73 euro. Siden den gang har den holdt seg relativt stabilt.

Stabiliseringspakke vil hindre priskollaps

Selv om det er mye som tyder på at ting kan bli enda verre enn finanskrisen denne gangen, er det langt fra sikkert at prisfallet på klimakvoter blir like bratt.

På et seminar om kraftmarkedet fredag i forrige uke forklarte Marius Holm Rennesund i Thema Consulting at EU har endret på mekansimene for EU's marked for klimakvoter for å håndtere slike situasjoner

- EU har innført en såkalt markedstabilitet reserve som er en stabiliseringsmekanisme som vil dempe et slikt fall, sier Rennesund.

Det betyr at kvoter tas ut av markedet. Hvor mye det får å si er usikkert, men det vil i hvert fall sørge for at bunnen ikke faller helt ut av kvotemarkedet.

De såkalte CO2-prisene er viktige for strømmarkedet fordi den langsiktige prisen i stor grad påvirkes av prisen på kull pluss CO2-prisen.

Og selv om CO2-prisen trolig faller nå, så forventer Rennesund at de på sikt vil stige til høyere nivå enn i dag.

- Vi tror på høyere CO2-priser på sikt, sier Rennesund.