ADVARER: Sjeføkonom Eirik Wærness i Equinor understreker at det er få tiltak som er raskt skalerbare dersom man skal forsere en grønn omstilling. - Man må lete nøye for å finne tiltak som kan gi mange mennesker jobb, fort, sier han.
ADVARER: Sjeføkonom Eirik Wærness i Equinor understreker at det er få tiltak som er raskt skalerbare dersom man skal forsere en grønn omstilling. - Man må lete nøye for å finne tiltak som kan gi mange mennesker jobb, fort, sier han.

- Koronakrisen forverrer mulighetene til å adressere de langsiktige klimautfordringene

Sjeføkonom Eirik Wærness advarer mot å tro at det finnes "quick-fix" med raske løsninger.

Publisert Sist oppdatert

Den siste tiden har enerWE sett på tematikken der koronakrisen er holdt opp mot klimakrisen. Tidligere har klima- og miljøorganisasjonene Bellona, Zero og Naturvernforbundet kommet til orde, og denne uken forskeren Asle Toje og Øystein Dørum.

Når enerWE får sjeføkonom Eirik Wærness i Equinor i tale om dette, spør vi først om hvilken av de to krisene som er størst - og farligst. Har miljøorganisasjonene rett i at klimakrisen er klart størst?

- For det første, når du ber meg vurdere om noe er viktig som økonom, må jeg si at vi alle tenderer til å legge vekt på det som er her og nå. Å verdsette nåtid og fremtid, er to helt forskjellige ting. Koronakrisen er akutt, den handler om dødsfall, en massiv økning i arbeidsløsheten siden vi bevisst har satt satt bortimot full stopp i økonomien for å unngå smitte, og en massiv utfordring i helsevesenet, sier han.

Klimautfordringen er en langsiktig utfordring, den går ikke over i vår tid.

For han understreker at nettopp tidsaspektet gjør de to ulike krisene forskjellige - selv om begge haster å løse.

- Klimautfordringen er en langsiktig utfordring, den går ikke over i vår tid. Linken mellom tiltakene i dag og hvilken effekt tiltakene har på klimautfordringene i morgen, er usikker. Men når det kommer til koronakrisen, vet vi at sosial distanse hjelper og vi vet at det å gi befolkningen immunitet og/eller vaksine hjelper, men vet lite om effekten av disse tiltakene i morgen, sier han.

Det er også slik at dagens generasjoner må ta kostnadene ved omleggingen, men hvis vi ikke lykkes, er det neste generasjon som må håndtere det. Dette er en helt annen problemstilling enn vi står overfor i koronakrisen.

- Koronakrisen forverrer mulighetene

Wærness trekker også frem en annen problematikk knyttet til klimakrisen;

- Det er en gratispassasjer-problematikk både mellom land og mellom generasjoner. Vi ber den norske befolkningen om å bidra til å motvirke klimaendringer, og vi endrer vår adferd. Effekten vil være liten globalt. Vi vil fremdeles være utsatt for klimaeffektene - hvis ikke for eksempel Kina endrer adferd. For gjør de ikke det, vil det bli verre å løse klimautfordringene. Det er også slik at dagens generasjoner må ta kostnadene ved omleggingen, men hvis vi ikke lykkes, er det neste generasjon som må håndtere det. Dette er en helt annen problemstilling enn vi står overfor i koronakrisen, sier han.

Forskeren Asle Toje uttalte til enerWE tidligere denne uken at politikere er for raske med å støtte tiltak som skal bidra til mindre utslipp - og kanskje ikke er så kritiske som de burde når det kommer til å bruke skattebetalernes penger

- Den massive kostnaden av tiltakene, er kanskje størst av koronakrisen, siden det innebærer full bråstopp i økonomien. Som politiker er det nok vanskelig å stå imot kravet om å tenke mer på korona enn klima for tiden, sier han.

For det er ikke slik at det bare er å åpne skuffen og hente frem «gryteklare» prosjekter som bidrar til grønn omstilling.

Som politiker er det nok vanskelig å stå imot kravet om å tenke mer på korona enn klima for tiden.

- Koronakrisen forverrer mulighetene til å adressere de langsiktige klimautfordringene. Det blir mer krevende å forsere en grønn omstilling i en periode, siden aktørene har mindre finansiell kapasitet, og må fokusere på andre ting. Grønn omstilling krever både stimulering og subsidiering. Realiteten er at veldig mye av den grønne omstillingen er avhengig av fortsatt forskning, utvikling og pilotering. Det er mange prosjekter som er på pilotstadiet, før de kan bli raskt store, sier han og nevner Equinors Northerns Lights-prosjektet som et eksempel (lagring av karbon i havbunnen).

Wærness fortsetter;

- Det finnes veldig få tiltak som er raskt skalerbare. Man må lete nøye for å finne tiltak som kan gi mange mennesker jobb, fort. Tenk bare på alle de millioner av arbeidsplasser som er i bilindustrien, flyselskapene og reiselivsnæringen, og som nå er truet. Hvis mange av dem forsvinner, er det ganske mange jobber som skal erstattes. Noen vindparker, karbonlagringsanlegg eller solcelleanlegg løser ikke det. Det er ingen quick-fix til noe som gir raske løsninger på både den kortsiktige krisen og den langsiktige utfordringen, fremholder han.

Koronakrisen forverrer mulighetene til å adressere de langsiktige klimautfordringene. Det blir mer krevende å forsere en grønn omstilling i en periode, siden aktørene har mindre finansiell kapasitet, og må fokusere på andre ting.

Advarer mot å juble for tidlig

Og siden også store selskaper som Equinor og andre aktører innen olje og energi er hardt rammet av koronakrisen, vil det ha konsekvenser for selskapenes mulighet til å satse på grønne prosjekter.

Energiomstillingen vil imidlertid ikke forsvinne - fokuset vil være der, selv om mulighetene til å få til de riktige investeringene raskt slik at vi driver utviklingen i riktig retning, er mindre.

- Koronaepidemien forverrer muligheten for investeringer i både «grønn» og annen teknologi, og kan dermed bidra til å forsinke omstillingen. Horisonten skifter fra langsiktig til kortsiktig. De som skal finansiere og delvis subsidiere de nødvendige investeringene i omstillingene er blant annet energiselskaper og offentlige myndigheter Disse vil ha mye mindre finansielt handlingsrom. Energiomstillingen vil imidlertid ikke forsvinne - fokuset vil være der, selv om mulighetene til å få til de riktige investeringene raskt slik at vi driver utviklingen i riktig retning, er mindre.

Selv om det er konsekvenser av koronakrisen som er bra for miljøet, advarer Wærness mot å juble for tidlig.

- Den umiddelbare effekten av koronakrisen er en betydelige reduksjon i CO2-utslippene, men det skjer jo av helt feil grunn. Det er tilnærmet komplett kollaps i verdiskapingen og en massiv nedgang i velstanden. Dette er definitivt ikke måten å løse klimautfordringene på. Det er jo dessuten liten grunn til å tro at man får en permanent reduksjon i etterspørselen etter fossile brensler, sier han.

Det er jo dessuten liten grunn til å tro at man får en permanent reduksjon i etterspørselen etter fossile brensler.

- Er du optimist?

- Jeg er alltid optimist, selv om det er vanskelig å være optimist når det kommer til koronakrisen - slik den står nå. Det er skremmende å se hvor fort man kan stoppe en verden for å forhindre viruset. Økonomien blir stoppet, vi slutter å reise og risikerer at hele verdikjeden i verden stopper opp, sier han og nevner som eksempel at solindustrien sliter med tilgang på viktige materialer.

- Vi kan sitte her i Norge med våre gode fiberoptiske kabler, og er kanskje blitt litt blind på effektene. Nå er det viktig å få lagt koronakrisen bak oss så fort som mulig, avslutter han.

I denne artikkelserien har enerWE intervjuet Joakim Hauge i Bellona, Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet, Marius Holm i Zero, forskeren Asle Toje og sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.