- Å si at dette handler om grønn energi kontra brun eller svart, blir en for enkel måte å se verden på, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.
- Å si at dette handler om grønn energi kontra brun eller svart, blir en for enkel måte å se verden på, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

- Koronakrisen kan ha vridd oss raskere i retning av å løse klimakrisen

Men sjeføkonom Øystein Dørum i NHO understreker at dette i mindre grad for energi.

Publisert

I flere artikler den siste tiden har enerWE tatt for seg klimakrisen sammenliknet med koronakrisen. Når enerWe snakker med sjeføkonom Øystein Dørum i NHO, er han ikke nødvendigvis med på premisset at man kan sammenlikne de to krisene.

- Det er to helt forskjellige kriser, det blir som å sammenligne epler og pærer. For meg er klimakrisen den største krisen som menneskeheten står overfor. Om vi klarer å løse den, er avgjørende for millioner av folks livsgrunnlag. At vi har en beboelig klode, er viktigere enn det meste annet. Klimakrisen er viktigst, men vi kan ikke glemme det som skjer her og nå, sier han.

At vi har en beboelig klode, er viktigere enn det meste annet. Klimakrisen er viktigst, men vi kan ikke glemme det som skjer her og nå.

For pandemien som har preget verden noen måneder nå, treffer i høyeste grad også norsk økonomi.

- Norge blir fattigere, andre kaller det at vi kanskje blir mindre velstående enn vi var. Uansett reduserer koronakrisen vår aktivitet, våre inntekter og våre forbruksmuligheter. Ikke bare her og nå, men på lengre sikt også. Og så spiller disse to tingene sammen på den måten at siden vi har blitt fattigere, så er det vanskelig å sette til side midler som skal løse de langsiktige utfordringene. Det er jo fordi det vil være mer oppmerksomhet på det som gir uttelling her og nå, ikke om 30, 40 eller 50 år, sier han.

For koronakrisen må jo håndteres nå.

En konsekvens av koronakrisen, er at den kan ha vridd oss raskere i retning av å løse klimakrisen.

- En konsekvens av koronakrisen, er at den kan ha vridd oss raskere i retning av å løse klimakrisen. Jeg sier «kan», fordi det fremstår som nokså åpenbart på det digitale området, men mindre åpenbart på energiområdet. På den ene siden betyr lavere oljepriser lavere investeringer i karbonenergi, men det betyr også – på marginen – økt etterspørsel etter olje og gass, som har blitt billigere. Og lavere energipriser generelt påvirker også lønnsomheten for investeringer i fornybar energi, sier han.

Ingen enkle svar

Da enerWE snakket med forskeren Asle Toje, var et av argumentene hans at politikerne var «lettlurte» og for raskt hoppet tiltak som skal gjøre Norge grønnere.

- Jeg følger Toje på det er ikke slik at enhver grønn investering er en lønnsom investering - på samme måte som det heller ikke er slik at enhver “svart” investering er ulønnsom. Det er fortsatt mange år til 2050 - året når Norge skal være et lavutslippssamfunn. Og før den tid kommer det til å skje masse teknologisk her hjemme, men også rundt oss - og det kommer til å påvirke i det som skal regulere energietterspørselen og sammensetningen av den. Å si at dette handler om grønn energi kontra brun eller svart, blir en for enkel måte å se verden på, understreker Dørum.

Hva vil skje hvis vi bygger massivt ned på grunn av koronakrisen - vil man kunne bygge opp igjen etterpå?

Det er ingen enkle svar i diskusjonen om hvordan man skal få vridd Norge mot et samfunn der det er mindre utslipp.

- Vi skal dit - til det klimanøytrale. Men hvordan vi skal skal komme dit, er ikke opplagt. Vi har sterke kompetansemiljøer i industrien som nå er innrettet mot olje og gass. Hva vil skje hvis vi bygger massivt ned på grunn av koronakrisen - vil man kunne bygge opp igjen etterpå? Dette er ikke en diskusjon der det er kun ett riktig svar, sier han.

Dørum legger til;

- Realiteten er at hvis vi vet - eller tror vi vet - at vi skal til et nullutslippssamfunn rundt midten av dette århundret, bør de investeringene vi gjør, eller det vi bruker penger på nå, reflektere det, avslutter han.