- Energibransjen og resten av næringslivet må kjenne sin besøkelsestid

KRONIKK: Beate Nossum oppfordrer til at man krever redningspakker som kan skape grønne effekter.

Publisert

I går, torsdag, gikk IEA (verdens internasjonale energibyrå), ut med en tydelig beskjed til verdens politikere om å bruke redningspakkene til å øke omstillingstakten. «Vi må bruke denne enestående muligheten til å redusere skitne investeringer og øke satsningen på fornybar energi», sa IEAs mektige leder Fatih Birol.

Skal korona-virus og oljeprisfall være godt for noe, må det være som en påminnelse om tverrvendingen næringslivet skal gjennom før 2030. NHOs marsjordre til ved inngangen til dette tiåret klar.

Sjeføkonom Øystein Dørum har allerede rukket å påpeke en rekke ganger at norsk næringsliv må tverrvende om de skal være konkurransedyktige i henhold til klimamålene som er satt for 2030. Men hvordan tverrvender man et selskap? Og kan man tverrvende et helt samfunn?

Men hvordan tverrvender man et selskap? Og kan man tverrvende et helt samfunn?

Beate Nossum

Risikoen ved tro at omstillingstempoet fortsetter som i dag, at vi kan ta det piano, er høy.

La oss ikke ha noen illusjoner om at verken «Folkeopprøret mot klimahysteri» eller andre tilsvarende opprør kommer til å ha noen reell innflytelse som vil bidra til å svekke omstillingstempoet det neste tiåret. La oss ikke ha noen illusjoner om at det politiske handlingsrommet vil reduseres. Snarere tvert om.

Både regjeringen og samtlige norske kommuner har besluttet å opprette klimabudsjett som styringsverktøy frem mot 2030. Begge forvaltningsnivåene har besluttet at de rundt 560 milliardene som hvert år renner inn i privat sektor via offentlige innkjøp skal klimavektes.

La oss ikke ha noen illusjoner om at verken «Folkeopprøret mot klimahysteri» eller andre tilsvarende opprør kommer til å ha noen reell innflytelse som vil bidra til å svekke omstillingstempoet det neste tiåret.

Beate Nossum

Ikke bare for å stimulere konkurransekraften til de som våger å gå først med grønne investeringer og løsninger, men fordi de direkte utslippene fra det offentlige er minimale målt opp mot de indirekte.

Selv om staten og kommunene har vedtatt radikale utslippskutt, er det ikke de som skal stå for de største utslippskuttene. Det er det norsk næringsliv som skal gjøre. Sammen med oss forbrukere.

Kraften i klimavekting av innkjøpspolitikken undervurderes. For dette vil ikke bare tvinge de store selskapene til å vise gjennom anbudskonkurranser at de kan levere de beste løsningene med de laveste utslippene. Det vil også påvirke alle underleverandører.

Innkjøpsmakten er politikernes sterkeste, og minst kontroversielle klimatiltak, fordi de har til hensikt å premiere de som omstiller seg raskest og gjennom det skape et marked for de nye, mer bærekraftige teknologiene. Det er dette grepet som skal besørge den tverrvendingen som NHO har påpekt at norsk næringsliv trenger for å være konkurransedyktig i 2030. Og det implementeres i alle offentlige innkjøpsstrategier nå.

Dersom krisepakkene går til å fremskynde en omlegging av energisystemene fra fossile til fornybare kilder vil mange klimaregnskap se annerledes ut allerede om få år.

Beate Nossum

For alle store og mellomstore virksomheter er klimarisikoanalyse tverrvendingens første steg. Klimaplan er det neste. Foruten en oversikt over egne utslipp, og en tiltaksplan for å redusere dem, vil det ikke være mulig å ta de reelle, lønnsomme forretningsgrepene mot 2030.

For mange store selskaper er indirekte utslipp fra energi som går til produksjon, den største utslippskilden. Dersom krisepakkene går til å fremskynde en omlegging av energisystemene fra fossile til fornybare kilder vil mange klimaregnskap se annerledes ut allerede om få år.

I dag er store virksomheter lovpålagt å rapportere sitt klimaavtrykk gjennom EU-direktivet for ikke-finansiell informasjon. Men vi ser at også mindre virksomheter blir mer bevisste sin påvirkning på omverden, og stadig flere utarbeider klimaregnskap og planer for utslippskutt.

Godt hjulpet av en sjokkartet oppvåkning i finansbransjen, blir klimarisiko nå med rette oppfattet som styringskritisk informasjon for selskaper i alle sektorer.

Godt hjulpet av en sjokkartet oppvåkning i finansbransjen, blir klimarisiko nå med rette oppfattet som styringskritisk informasjon for selskaper i alle sektorer.

Beate Nossum

Det er en bra. Muligheten til å tjene eller spare penger er den sterkeste driveren i all omstilling. Ambisjoner om en bedre fremtid får ingen toppleder til å tverrvende. Men tanken på å gå konkurs gjør det. Det; og utsikter til nye forretningsmuligheter med økt lønnsomhet, kan tverrvende en ledergruppe.

I det grønne skiftet går det et skille mellom de som går med den gule ledertrøya og aktivt angriper mulighetene, og de som motvillig blir trukket etter. I vårt arbeid med bærekraftstrategier og utvikling av klimaplaner ser vi fortsatt virksomheter som velger mål som ligger utenfor verdikjeden. Faren er stor for å ende opp med en strategi som har liten reell effekt.

Dette kan redningspakkene gjøre noe med. Her må både energibransjen og resten av næringslivet kjenne sin besøkelsestid og kreve at innretningene drar både selskapene og verdens klimautslipp nærmere 1,5 gradersmålet.

Beate Nossum er daglig leder i Footprint.