- Du blir ikke værende igjen offshore som syk

Slik sikres oljearbeiderne helsetjenester mens de jobber ute på plattformene under koronakrisen.

Publisert Sist oppdatert

Koronaviruset og virustiltakene skaper store utfordringer for det norske samfunnet, og helsevesenet stålsetter seg for å være klare til å håndtere et stort arbeidspress hvis Norge blir like hardt rammet som Kina, Italia, Spania og et par andre land har blitt.

Antall permitteringsvarsler har på landsbasis passert 200.000 med god margin, og av de som fortsatt jobber, er det mange som har hjemmekontor.

Aud Nistov er lege, og jobber nå som fagsjef for HMS og standardisering i Norsk olje og gass
Aud Nistov er lege, og jobber nå som fagsjef for HMS og standardisering i Norsk olje og gass

En arbeidsplass skiller seg ut fra resten av Norge, og det er ute på norsk sokkel. I Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet jobber oljearbeidere langt ute på havet. Der er de samlet på plattformer og innretninger som bygningsmessig kan være gigantiske, men som blir som små og trange kunstige øysamfunn når det gjelder areal.

Her må helsetilbudet være på plass for at de ansatte skal få gjort jobben sin - i det som har blitt en veldig spesiell situasjon

enerWE tok derfor en prat med Aud Nistov for å høre hvordan helsetilbudet offshore ivaretar de som jobber der.

Hun er utdannet lege, og har tidligere vært sjefslege og medisinsk ansvarlig i daværende Statoil for omtrent ti år siden. Nå er hun fagsjef for HMS og standardisering i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

- Godt kvalifiserte sykepleiere

Nistov forklarer at helsen til oljearbeiderne er noe myndighetene, bransjen og operatørene tar ordentlig på alvor. Her er det strenge krav og et stort apparat som er i sving for å sikre de ansattes helse, og dermed driften av Norges olje- og gassvirksomhet.

Alle bemannede innretninger skal ha sykepleier ombord

Aud Nistov

- Alle bemannede innretninger skal ha sykepleier ombord. Det er et krav som er regulert gjennom petroleumslovgivningen. Man skal være i stand til å kunne tilby en helsetjeneste offshore som er på høyde med kommunehelsetjenesten på land, sier Nistov.

Det er også en vaktlege på land som er tilgjengelig til enhver tid, og i tillegg til det er det en faglig ansvarlig lege på land som bistår og rettleder det som skjer ute på sokkelen.

For å jobbe som sykepleier ute på plattformene må man ha relevant arbeidserfaring. I tillegg er det mange som har spesialisering som for eksempel anestesi- eller intensivsykepleier på toppen av den vanlige sykepleierutdannelsen. Noen av operatørene har også dette som tilleggskrav utover det myndighetene forlanger.

Det er godt kvalifiserte sykepleiere som jobber offshore

Aud Nistov

- Det er godt kvalifiserte sykepleiere som jobber offshore, sier Nistov.

I tillegg til at hver plattform skal ha sin egen sykepleier ombord, er det også tilgjengelig helsepersonell i SAR-helikopterne som dekker de forskjellige offshore-installasjonene.

SAR er en forkortelse for Search and Rescue, og offshore-aktiviteten er dekket gjennom helikoptere som er utplassert ute på sokkelen. De fleste av de står ute på plattformene, og er klare til å bistå andre plattformer i nærheten på kort varsel hvis det blir behov for det.

- De helikopterne har redningsmannskap som består av redningsmann og SAR-sykepleier, sier Nistov.

Begge disse er godt kvalifisert helsepersonell som også kan bistå plattformens egen sykepleier.

- Alle skal ha et eget hospital

Og hvis behovet er der, så har hver eneste plattform sin egen sykestue, eller hospital som det heter ute på plattformene.

Johan Sverdrup har egen sykestue. Her er det tipp moderne utstyr, og det er også muligheter for telemedisin.
Johan Sverdrup har egen sykestue. Her er det tipp moderne utstyr, og det er også muligheter for telemedisin.

- Det er definert at alle skal ha et eget hospital, og det skal være utstyrt på en slik måte at det kan yte en forsvarlig helsetjeneste, sier Nistov.

Der har de alt utstyr som trengs for å håndtere akuttmedisinske problemstillinger, og de skal være i stand til å håndtere selv alvorlige tilfeller lenge nok til at et helikopter kan komme og hente pasienten.

Telemedisin har også blitt svært utbredt på norske plattformer.

- Det gjør at man kan gjøre diagnostikk tryggere offshore, sier Nistov.

Foruten muligheten for videokonferanse med leger på land, overføres også EKG og andre pasientdata i sanntid til universitetssykehusene på land. Dermed kan sykepleierne få tilgang til landets ypperste legeekspertise selv om de er langt ute til havs.

- Det gir en sikrere måte å håndtere de som må behandles, og det gir en større sjanse til å stille en riktig diagnose, sier Nistov.

Syke oljearbeidere sendes iland

Helikoptertransporten til og fra land er naturlig nok kritisk for alle som jobber offshore, og spesielt hvis noen blir syke.

Selv om plattformene er relativt små, så har flere av de en egen hangar og en egen truck til å taue helikopterne ut og inn. Her fra Valhall.
Selv om plattformene er relativt små, så har flere av de en egen hangar og en egen truck til å taue helikopterne ut og inn. Her fra Valhall.

Man kan kanskje få inntrykk av at helikoptertjenesten stopper opp ved smitteutbrudd eller mistanke om smitte, men det er ikke tilfelle.

- Det er etablert prosedyrer hos helikopteroperatørene for hvordan håndtere smitte, mistanke om smitte og nærkontakt med pasientene. Helikopteroperatørene har gjort et kjempearbeid. De må også tenke på smitterisiko i forhold til egne maskiner og mannskap, sier Nistov.

Hun forklarer at et utbrudd eller en mistanke om utbrudd utløser noen rutiner som skal følge, og at dette kan gi en midlertidig forsinkelse, men ikke noe mer.

- Det har vært ett tilfelle av bekreftet covid-19 så langt. Da stoppet tilbringing av nytt skift i de timene man ventet på svar fra analysen, sier Nistov.

Nistov er klar på at de som er syke blir sendt i land, og at helikoptertjenesten er rustet for å håndtere smittede pasienter.

Du blir ikke værende igjen offshore som syk

Aud Nistov

- Du blir ikke værende igjen offshore som syk. Hovedregelen er at uansett hva du blir syk av, så skal du ikke være offshore og se hvordan det går, sier Nistov.

Dette er selvsagt først og fremst av hensyn til pasienten, men det er også lettere og bedre for helseapparatet rundt.

- Det er bedre å ta en medisinsk evakuering med en «relativt oppegående» pasient, enn å vente til det blir kritisk, sier Nistov.

Selv en vanlig omgangssyke kan slå ut en hel plattform

Plattformene ute på norsk sokkel er store byggverk som ville ruvet i landskapet hvis de sto plassert inne på land, men langt ute til havs er de som små øysamfunn. Det betyr at de som jobber der lever tett innpå hverandre.

Det er trangt på plattformene, og lugarene er trange. Her fra Valhall.
Det er trangt på plattformene, og lugarene er trange. Her fra Valhall.

- Generelt sett er en bemannet innretning et ganske tett samfunn, som et slags tett internat. Man har egen lugar, men man bor i en fortettet atmosfære. Det det skorter på offshore er areal. Alt er krympet til det absolutte minimum på grunn av vektbegrensninger, sier Nistov.

Dette er selvsagt en utfordring i disse koronatider, men offshore-arbeiderne er vant til utfordringen og er fra før av veldig oppmerksomme på problemstillingen.

- Det er et fortettet samfunn, og i et fortettet samfunn er man veldig obs på smitte, sier Nistov.

En vanlig omgangssyke kan bidra til å slå ut en hel plattform så den må stenge ned

Aud Nistov

På plattformene trenger man ikke et kornonautbrudd for å skape problemer, det holder helt fint med en vanlig omgangssyke.

- En vanlig omgangssyke kan bidra til å slå ut en hel plattform så den i verste fall må stenge ned, sier Nistov.

Treningsrom, som her på Valhall, kan bli stengt ned for å hindre eventuell smittefare.
Treningsrom, som her på Valhall, kan bli stengt ned for å hindre eventuell smittefare.

Bevisstheten rundt håndvask og hygiene er derfor stor fra før av, og nå har operatørene også satt inn ekstratiltak.

Nistov trekker frem flere eksempler på det:

  • Utvidet renhold
  • Begrenset tilgang til fellesarealer som f.eks. trimrom
  • Tilrettelegging for økt distanse
  • God avstand i kantinekøen
  • Sitte på annenhver stol
  • Flere bordsettinger - så ikke alle kommer samtidig
  • Justering av matservering - dropper buffeer

Trygge plattformer

Samtidig kan man også se på en plattform som en av de tryggeste stedene å oppholde seg - så lenge det ikke kommer noen som har med seg smitten.

Kantina på Valhall
Kantina på Valhall

Ute på sokkelen er de ansatte allerede atskilt fra resten av samfunnet, og det er kun når skiftene går av og på at det kommer nye mennesker inn på plattformene.

- Hvis du har vært på jobb i 14 dager uten utskifting av mannskapet på de 14 dagene, så vet vi at de er friske, sier Nistov.

Offshore er det som kjent vanlig med en 2-4 turnus der man går to uker på, og fire uker av. Det er imidlertid vanlig at utskiftingen roterer fortløpende fra dag til dag, slik at ikke hele bemanningen skiftes ut samtidig.

På den annen side vurderes det noen endringer som følge av virusutbruddet og alle virustiltakene. Petroleumstilsynet har blant annet åpnet opp for at ansatte kan gå inntil fire uker av gangen - hvis det er dokumentert behov for det. Det kan føre til at utskiftningene ikke blir like hyppige nå sammenlignet med en normal situasjon. Dette er en problemstilling det blir jobbet med.

Hun forteller samtidig at det også har blitt tatt grep for å sikre at ikke syke eller potensielt syke reiser ut på plattformene.

Det begynte som en anbefalt fellesprosedyre med informasjon om at de som hadde vært i et høyrisikoland ikke skulle reise ut. Etterhvert ble det fortløpende strammet til.

- Plutselig ble det ikke et operatørkrav, men et myndighetskrav, sier Nistov.

De fleste operatørene har også en ekstra barriere i form at et elektronisk spørreskjema som alle må fylle ut før de reiser inn, og det kommer i tillegg til spørsmålene som alle de reisende blir stilt når de sjekker inn i heliporten.

Produksjonen er viktig, men helsen er viktigst

Avslutningsvis spør enerWE om det er noe spesielt legen med HMS-ansvaret ønsker å si til de som jobber offshore under denne viruskrisen.

- Jeg har lyst til å si at i den tiden vi står inne i nå, er det fort gjort å tenke at det viktigste er å holde produksjonen og driften i gang. Det er viktig, men aller først må vi ivareta de som jobber offshore. Vi har et ansvar for å ivareta folk på en god måte, og vi har et ansvar for å følge opp de smittevernstiltakene som myndighetene har satt, og vi har et ansvar for å opprettholde drift og produksjon. Dette er viktig for samfunnet Norge, sier Nistov til enerWE.