Strømprisen trekkes ned av lave gass- og CO2-priser

Koronaviruset er med på å presse strømprisen ned i tiden fremover.

Publisert Sist oppdatert
Animert_strompris_uke12.gif

I sin ukentlige kraftsituasjonsrapport skriver NVE at betydelige nedganger i prisene på gass og klimakvoter trekke terminkontraktene for strømprisen ned. Det betyr at de trekker ned de forventede fremtidige strømprisene.

Gass- og CO2-prisen påvirker strømprisen fordi det setter et slags tak for hvor mye strømmen i Europa vil koste når de fyrer opp kull- og gasskraftverk. Prisen på klimakvoter påvirker kullkraftverkene mest fordi de slipper ut mest CO2, men gasskraftverkene påvirkes også.

Dette påvirker også de norske strømprisene selv om vi i utgangspunktet har tilnærmet 100 prosent av vår strømproduksjon fra fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft og fjernvarme fra forbrenning på søppelanlegg.

Animert_strompris_Norge_uke12.gif

Som enerWE tidligere har rapportert, så har prisen på klimakvoter stupt som følge av lavere aktivitet over hele verden etter at koronaviruset brøt ut og de fleste land begynte å innføre omfattende tiltak for å stanse spredningen.

Gassprisen er ikke like tilgjengelig som oljeprisen, men den følger fortsatt oljeprisen ganske tett. Når oljeprisen er lav, er som regel gassprisen også det, men gjerne med en liten forsinkelse. I Februar - før koronaviruset slo til for fullt også utenfor Kina - var snittprisen på gass til Europa nede i 0,96 kroner per kubikkmeter. Det var tilnærmet rekordlavt, men gassprisen er trolig enda lavere nå.

Dette påvirker norske strømpriser, både på kort og lang sikt.

Ellers forteller NVE at også i forrige uke ble de norske strømprisene påvirket av høy hydrologisk balanse og redusert strømforbruk. Dermed ble det nok en uke med strømpriser nede på rekordlave nivåer.

Norge hadde Nordens soleklart billigste strøm, og det var tilfelle selv om eksportkapasiteten til Danmark økte til 1400 MW i forrige uke etter lang tid med utfordringer. Det er fortsatt noe redusert kapasitet sammenlignet med normalkapasiteten som ligger på 1600 MW.

Importkapasiteten ble forøvrig redusert til 950 MW i forrige uke.

Fyllingsgraden i norske vannmagasiner ligger nå på 45,5 prosent etter en nedgang p 2,3 prosentpoeng. Det er fortsatt markant høyere enn mediannivået på 38,5 prosent for denne tiden av året.

Her kan du laste ned og lese kraftsituasjonsrapporten for uke 12.