Kommentar:

Bakgrunnsbilde: Pixabay
Bakgrunnsbilde: Pixabay

Norges økte utslipp viser at kutt i norsk olje- og gassutvinning ikke vil hjelpe

KOMMENTAR: Det er en feilslutning å tro at kutt i norsk utvinning av olje- og gass vil føre til reduserte klimagassutslipp.

Publisert

I 2018 hadde Norge totale utslipp på 52,9 millioner tonn CO2, ifølge de offisielle tallene fra SSB. Det var en økning på 200.000 tonn fra året før, en oppgang på 0,4 prosent i en tid der klimagassutslippene skal og må gå ned hvis vi skal klare å innfri målene vi har forpliktet oss til i henhold til Paris-avtalen.

Av dette kom 14,5 millioner tonn fra produksjonen av olje og gass på norsk sokkel. Det utgjør litt over en fjerdedel av de norske utslippene med 27,4 prosent.

Samtidig var det ikke olje- og gassutvinningen som var årsaken til de økte utslippene. Tvert i mot gikk utslippene fra olje- og gassutvinningen ned med 200.000 tonn fra 2017 til 2018. Økningen skyldes primært økt utslipp fra veitrafikken som følge av en nedgang i andelen biodrivstoff fordi Norge reduserte importen av palmeolje.

Mange miljøvernere og klimaaktivister reagerte med rette negativt på at Norges utslipp øker samtidig som vi har forpliktet oss til å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Målet tar utgangspunkt i Norges utslipp i 1990 da vi totalt slapp ut 51,2 millioner tonn klimagasser, og det betyr at vi må ned til 30,7 millioner tonn i 2030.

For å klare dette er det mange klimaaktivister som mener at Norge helt eller delvis må avvikle den norske olje- og gassutvinningen, og da helst så raskt som mulig. De påpeker at det ikke er rom for olje og gass i et nullutslippssamfunn, og at vi som nasjon ikke kan fortsette som før i et lavutslippssamfunn. Det har de til en viss grad rett i, men tilnærmingen med å kutte i den norske petroleumsaktiviteten for å nå målet blir helt feil.

Det er rett og slett en feilslutning å tro at kutt i norsk utvinning av olje- og gass vil føre til reduserte klimagassutslipp.

Anders Lie Brenna

Det er rett og slett en feilslutning å tro at kutt i norsk utvinning av olje- og gass vil føre til reduserte klimagassutslipp.

Som nevnt innledningsvis økte de norske klimagassutslippene selv om utslippene fra olje- og gassutvinningen gikk ned. Det viser at loven om tilbud og etterspørsel gjelder også her, og at utslippene vil fortsette øke så lenge etterspørselen etter fossile energikilder fortsetter å øke.

Så kan noen si at vi kan kutte 14,5 millioner tonn med utslipp hvis vi avvikler den norske olje- og gassutvinningen. Det er i og for seg korrekt, men så lenge etterspørselen ikke faller tilsvarende vil dette isåfall dekkes opp av olje og gass fra andre land enn Norge. Det betyr at det ville redusert Norges utslipp, men at verdens utslipp ville forblitt konstant. Resultatet ville blitt et fattigere Norge, samtidig som det reduserte tilbudet ville økt prisene.

Det at prisen på olje og gass ville økt kan indirekte bidra til at andre fornybare energikilder blir mer konkurransedyktige, men for Norge ville det ført til store inntektstap uten at det ga nevneverdige kutt i utslippene.

Selv om mange kanskje ikke tenker over dette, er dette med manglende effekt av kutt i tilbudet en anerkjent problemstilling. I forrige uke skrev for eksempel ni norske samfunnsøkonomer en kronikk om dette i prestisjepublikasjonen Science. Der forklarer de problemet, og foreslår en ny løsning i form av det de kaller en "supply-side climate treaty".

De ser for seg en avtale mellom produsenter av olje, kull og gass der produksjonen holdes igjen på en måte som skal øke prisene og dermed kompensere for lavere inntekter som følge av lavere volum. Tanken er å hindre at etterspørselen bare flyttes til andre mindre ambisiøse land gjennom karbonlekkasje.

Forslaget er interessant og det blir spennende å følge med på det fremover, men det gjenstår å se om det eller noe lignende er gjennomførbart i praksis. Det viser uansett at problemet med at kutt i produksjonen ikke fører til lavere utslipp er reelt.

Selv om det er uhensiktsmessig og direkte uheldig å ensidig kutte norsk olje- og gassutvinning for å redusere klimagassutslipp betyr ikke det at Norge bare bør fortsette å ture frem med mottoet "drill baby, drill!".

Norge kan og bør gjøre alt for å redusere klimagassutslippene fra olje og gass selv om det vil gå utover våre inntekter

Anders Lie Brenna

Norge kan og bør gjøre alt for å redusere klimagassutslippene fra olje og gass selv om det vil gå utover våre inntekter.

Poenget er at vi bør gjøre det som virker, og som gir reelle resultater. Det gjør vi best gjennom å redusere etterspørselen etter olje og gass.

Her er Norge godt i gang på flere fronter. Vi har generøse elbilordninger som gjør det lukrativt å bytte ut bensin- og dieselbiler med elbiler, vi er godt i gang med å elektrifisere ferger, vi har begynt å ta i bruk elbusser og gjennom Avinor jobber vi for å aktivt legge tilrette for elfly. Det skjer også spennende ting innen elektrifisering av bygg- og anleggsbransjen, og vi bygger ut vindkraft som kan bidra til at det blir mindre bruk av gass og kull til å produsere elektrisitet i Europa.

Dette er tiltak Norge gjennomfører selv om det vil føre til redusert etterspørsel etter våre viktigste og mest lukrative varer.

Samtidig er det nettopp de enorme inntektene fra olje- og gassvirksomheten som gjør oss i stand til å finansiere de nødvendige støtteordningene for å flytte forbruket over fra fossilt til fornybart. Oljepengene finansierer elbilordningene og mange av de andre gode tiltakene allerede nå, og vi bør nok også bruke mer av oljepengene til å finansiere ytterligere tiltak innen for eksempel havvind, hydrogenproduksjon og karbonfangst- og lagring (CCS).

Det å kutte i den norske olje- og gassproduksjonen kan kanskje fremstå som et enkelt og godt tiltak, og mange vil nok hevde at det er nødvendig fordi klimatrusselen er vår tids største og viktigste utfordring.

Jeg mener imidlertid at det både er urealistisk og uansvarlig å ikke vurdere det økonomiske aspektet når man diskuterer klimatiltak. I såfall risikerer vi en motreaksjon som gjør det enda vanskeligere å oppnå klimamålene. Samtidig mener jeg det også er uansvarlig om vi ikke tar klimatrusselen på alvor, og ikke tar innover oss at dette faktisk får konsekvenser for vår olje- og gassaktivitet i fremtiden.

Den norske samfunnsdebatten bør ikke gå på hvor mye eller hvor fort Norge kan kutte i olje- og gassvirksomheten. Den bør heller gå på hvordan vi kan gå foran og lede an i overgangen til lavutslippssamfunnet, og etterhvert også nullutslippssamfunnet.

Så kommer den fremtidige nedtrappingen av olje- og gassvirksomheten som en naturlig konsekvens den dagen etterspørselen etter olje og gass begynner å synke.