Med en pris på 29,78 euro/tonn nærmer prisen på klimakvoter seg toppnivået i 2008. Da var prisen en kort stund oppe i 31,71 euro/tonn.
Med en pris på 29,78 euro/tonn nærmer prisen på klimakvoter seg toppnivået i 2008. Da var prisen en kort stund oppe i 31,71 euro/tonn.

Prisen på klimakvoter nærmer seg 30 euro og toppnivået fra 2008

Påvirker norske strømpriser med omlag 15 øre, og ville kostet Norge 15 milliarder hvis vi måtte kjøpt kvoter for alle våre utslipp.

Publisert

Prisen på klimakvoter steg kraftig i fjor etter å ha logget lavt i flere år. Det gir store utslag for varer i klimapliktige sektorer som må kjøpe kvoterfor hvert tonn med CO2 de slipper ut.

Tirsdag denne uken nådde prisen på klimakvoter årets høyeste nivå med en pris på 29,78 euro per tonn. Vi må helt tilbake til 2008 for å finne en høyere pris. Da var den på sitt høyeste oppe i 31,71 euro/tonn den 1. juli 2008.

Så langt i år har snittprisen ligget på 24,28 euro per tonn. Til sammenligning steg prisen fra helt nede i 7,81 euro/tonn til 24,73 euro/tonn i fjor.

Et av områdene som i stor grad påvirkes av prisen på klimakvoter, er det europeiske strømmarkedet. Det er fordi store deler av Europas kraftproduksjon kommer fra kull og gass. For kull gir klimakvotene stort utslag da det er snakk om omtrent et tonn med CO2-utslipp per MWh som produseres. Med dagens nivå på CO2-prisen betyr det at flere kullkraftverk i perioder er ulønnsomme.

Gasskraftverk må også betale for klimakvoter, men utslippene ligger typisk på 40-50 prosent av utslippene fra kullkraftverk. Det betyr at gass blir mer konkurransedyktig mot kull etterhvert som prisene på klimakvotene stiger.

Samtidig fører de høye prisene også til at 100 prosent fornybare energikilder som sol- og vindkraft også blir mer konkurransedyktige mot gass.

For Norge, hvor brorparten av strømmen kommer fra vannkraft, har også kvoteprisen mye å si for strømprisen selv om vannkraften er en fornybar energikilde. Det er fordi strømprisen settes i markedet basert på etterspørselen - uavhengig av hva det faktisk koster å produsere strømmen. Det betyr at en høy CO2-pris også fører til høyere strømpris i Norge.

En tommelfingerregel tilsier at strømprisen øker med 5 øre/kWh for hver 10 euro kvoteprisen er på. Det betyr at dagens prisnivå på nesten 30 euro/tonn tilsvarer et påslag på strømprisen på 15 øre/kWh over det den ville vært hvis det ikke var krav om klimakvoter.

Dette betyr at klimakvoter er dyre for strømkunder, uansett om de er i Norge eller andre steder i Europa.

Samtidig er klimakvotene fortsatt relativt billige for Norge som nasjon, og også for den norske olje- og gassbransjen. Ifølge SSBs lå Norges utslipp i 2018 på totalt 52,9 millioner tonn CO2. Av dette sto utvinning av olje og gass for 14,5 millioner tonn.

Det betyr at hvis Norge måtte betalt for alle sine klimagassutslipp med å kjøpe klimakvoter så ville det totalt utgjort 15,2 milliarder kroner. Det er småpenger sammenlignet med hvor mye Norge tjener i skatteinntekter fra olje og gass.

For olje- og gassutvinningen ville det tilsvarende vært snakk om 4,2 milliarder kroner, en ubetydelig sum sammenlignet med hvor mye bransjen tjener.

Dessuten må ikke Norge betale for alle utslippene. Kvotepliktig sektor utgjør omtrent halvparten av utslippene, og i tillegg får Norge omtrent 15 millioner gratiskvoter. Det betyr at for Norge som helhet er det kun snakk om en total kostnad på omlag 3 milliarder kroner.

Sånn sett kan man si at klimakvotene er i ferd med å nå et prisnivå der de påvirker folks privatøkonomi og der enkelte forurensende kilder som kull er i ferd med å prise seg ut. Samtidig er de fortsatt ikke høye nok til at det er økonomisk hensiktsmessig å redusere olje- og gassutvinning.