Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Vil finne ut hvordan klimakvotene påvirker norske strømpriser

Olje- og energidepartementet har bedt analyseselskaper om å utrede CO2-prisens påvirkning.

Publisert   Sist oppdatert

Selv om Norge har tilnærmet 100 prosent fornybar strømproduksjon takket være vannkraften, og også litt vindkraft, påvirkes de norske strømprisene i stor grad av de europeiske prisene på kullkraft og klimakvoter.

I motsetning til vannkraft og vindkraft, så produserer kullkraft store mengder utslipp. Det er snakk om ca. 1 tonn for hver eneste MWh som produseres, selv om det kan være tildels store variasjoner fra kraftverk til kraftverk. Det gjør at prisen for én klimakvote i praksis legges på toppen av prisen for én MWh kullkraft.

Etter som strøm er en vare som kjøpes og selges i et åpent kraftmarked betyr det at også de norske strømprisene presses oppover etterhvert som prisen på klimakvoter øker.

Som en tommelfingerregel kan man si at en kvotepris på 20 euro/tonn tilsvarer omtrent 10 øre/kWh på strømregningen.

Nå har Olje- og energidepartementet utlyst et utredningsoppdrag der de har bedt om å finne frem til en faktor som fastsetter CO2-kvoteprisens påvirkning av den norske kraftprisen i perioden fra 2021 til 2030.

Ifølge brev som enerWE har fått innsyn i er det tre konsulentselskaper som får konkurrere om oppdraget:

  • THEMA
  • DNV GL
  • Poyry

Oppdraget har en ramme på maks 750.000 kroner, og oppdraget skal være gjennomført før året er omme.

En høyere CO2-pris vil føre til en høyere strømpris, og dette rammer spesielt den kraftkrevende industrien hardt. Det er derfor åpninger i klimakvotedirektivet for at Norge og andre stater i EU og EØS kan kompensere såkalt "karbonlekkasjeutsatt" industri for å hindre at dette ødelegger den kraftkrevende industriens konkurransekraft.

Dette har Norge gjort siden 2013, men ordningen utløper 31. desember 2020. Dermed trenger departementet et nytt grunnlag for det neste tiåret.

Resultatet av dette arbeidet vil trolig også være svært interessant for alle norske strømkunder, samt for kraftbransjen.

Slik beskriver departementet utredningsoppdraget:

Hovedformålet med oppdraget er å utrede en faktor som fastsetter CO2-kvoteprisens påvirkning på den norske kraftprisen for perioden 2021-2030. Faktoren kalles heretter CO2- faktor.

Utreder skal i oppdraget beskrive egenskapene ved det norske og nordiske kraftmarkedet, hva som påvirker generelt prisdannelsen i markedet og hvordan CO2-prisen påvirker de løpende kraftprisene.

Det skal beregnes en gjennomsnittlig CO2-faktor for norsk kraftpris for den aktuelle perioden. I tillegg skal det gis en vurdering og illustrasjon av mulig utfallsrom for CO2-faktoren, og utvikling av faktoren over tid innenfor perioden 2021-2030. Det skal også utføres en analyse av CO2-gjennomslaget i kraftprisen for perioden 2013-2019.

Utviklingen i det europeiske og nordiske kraftmarkedet vil påvirke CO2-faktoren på lang sikt. De variablene som har størst betydning for anslaget på CO2-faktoren skal beskrives og drøftes tydelig. Det bør gjennomføres sensitivitetsanalyser som viser hvordan CO2-faktoren påvirkes ved endringer i sentrale variabler. Viktige usikkerheter og metodikk for å fange opp usikkerhet, skal beskrives og drøftes på en systematisk måte.

Analysene skal utføres ved hjelp av kraftmarkedsmodeller, og baseres på vedtatt politikk, planer, virkemidler og tiltak i Norge og EU. Vi viser i den forbindelse til at alle EU land har levert et utkast til nasjonale energi- og klimaplaner (NECP), noe som kreves etter forordning (EU) 2018/1999. Egenskaper ved kraftmarkedsmodellen som tas i bruk kan påvirke resultatene. Utreder bes å gjøre rede for i hvilken grad modellvalg samt metode og viktige forutsetninger, kan påvirke resultatet av analysene.