Prisen på klimakvoter har holdt seg relativt stabile i år.
Prisen på klimakvoter har holdt seg relativt stabile i år.

Så mye vil det koste Norge å kjøpe klimakvoter for CO2-utslippene våre

Prisen på klimakvoter har vært relativt stabile i år, men de må opp hvis de skal gi ønsket effekt.

Publisert Sist oppdatert

Klimakvoter er prisen det koster å slippe ut et tonn med CO2 eller tilsvarende klimautslipp. Tanken bak systemet er å gjøre det dyrere å forurense på en måte som gjør det økonomisk fornuftig å ta de mest effektive tiltakene først.

Klimakvoter presser opp prisen på strøm

Dette sørger for eksempel for at billig, men sterkt forurensende kullkraft, mister sin konkurransekraft sammenlignet med mindre forurensende gasskraft og ikke minst fornybar energi som for eksempel vindkraft og solenergi.

Prisen på klimakvoter var nede i en bølgedal i flere år, men tok seg kraftig opp i 2018.
Prisen på klimakvoter var nede i en bølgedal i flere år, men tok seg kraftig opp i 2018.

Fortsatt settes i praksis de europeiske strømprisene av prisen på kull pluss klimakvoter. Denne prisen setter så standarden for resten av markedet, og dermed påvirker klimakvotene også prisen på strøm i Norge, selv om vi ikke bruker kullkraft.

En tommelfingerregel tilsier at hver tiende euro påvirker strømprisen med fem øre.

I år har prisen på klimakvoter svingt mellom 18,71 og 29,78 euro per tonn. Den startet på 25,06 euro i januar, og når vi nå nærmer oss slutten av året ligger den på omtrent samme nivå med en pris på 24,33 euro per tonn.

Dette betyr at årets priser på klimakvoter har påvirket strømprisen med mellom 10 og 15 øre/kWh.

Sånn sett gir prisen på klimakvoter relativt store utslag på utgiftene for folk flest.

Klimakvotene er billige for Norge som nasjon

Samtidig er klimakvotene relativt billige for Norge som nasjon. Vi har et totalt utslipp på 52 millioner tonn, og med dagens pris på 24,33 euro per tonn og en eurokurs på 10,14 kroner så tilsvarer det en total kostnad på 246,71 kroner per tonn, og en totalpris på 12,8 milliarder kroner.

I praksis trenger ikke Norge å betale den summen da det kun gjelder for kvotepliktig sektor. Det utgjør omtrent halvparten av de norske utslippene. I tillegg får Norge hvert år gratis klimakvoter som deles ut for å sikre at norsk og europeisk industri ikke skal miste sin konkurransekraft opp mot andre land utenfor EU og EØS som ikke er omfattet av dette klimavotesystemet.

I praksis må derfor Norge og norske bedrifter kun betale for ca. en femtedel av Norges totale utslipp. Det vil si litt under 2,6 milliarder kroner.

Sliter med dobbel bokføring

Dette er en teoretisk regneøvelse, men den har blitt svært aktuell i forbindelse med klimatoppmøtet COP25 i Madrid denne uken. Der skal den norske regjeringen med statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen blant annet diskutere reglene for kvotehandel i EU.

Dette er spesielt viktig for Norge da vi i utgangspunktet satte som mål å bli klimanøytrale innen 2050. I 2016 vedtok imidlertid Stortinget at målet skulle fremskyndes slik at vi klarer det allerede i 2030.

Det er et ambisiøst mål, og det er ikke realistisk å klare det på så kort tid med egne kutt. Tanken bak var derfor å kutte så mye vi klarer her hjemme, og så kompensere for resten gjennom kjøp av klimakvoter slik at det kuttes i andre land istedenfor.

Rasjonalet bak det er at Norge har kommet lengre enn de fleste ved at vi allerede har en tilnærmet 100 prosent fornybar strømproduksjon gjennom vannkraften, og etterhvert også vindkraft, samtidig som vi har kommet langt i å elektrifisere bilparken vår.

Det er derfor mer kostnadseffektivt å betale for klimakvoter slik at andre land kan bruke de midlene på å kutte sine utslipp ved for eksempel å bytte ut kullkraft med gasskraft - eller aller helst solenergi eller vindkraft.

Utfordringen som topplederne må hanskes med på COP25 er at de må sikre et system som sørger for at klimakvotehandelen faktisk fører til kutt, og at ikke kuttene blir bokført dobbelt. Det kan skje hvis både landet som kjøper klimakvoter og landet som selger de bokfører kuttene som en del av sin innsats.

Norge trenger klimakvoter for å nå ambisiøse 2030-mål

Som nevnt vil det med dagens pris koste Norge 12,8 milliarder kroner å kutte norske utslipp på denne måten hvis vi i 2030 har like store utslipp som nå. Hvis vi derimot klarer å halvere utslippene innen den tid vil kostnaden være nede i 6,4 milliarder kroner.

Det er småpenger sammenlignet med statsbudsjettet, og også sammenlignet med Norges inntekter fra olje og gass. De inntektene forventes å ligge på 245 milliarder kroner neste år alene.

Hvis klimahandelen skal fungere som ønsket må imidlertid prisen på klimakvoter øke kraftig fremover slik at det blir markant dyrere å slippe ut CO2.

Norsk sokkel betaler tre ganger så mye per tonn

Som eksempel kan det nevnes at det på norsk sokkel betales en avgift på 500 kroner for hvert tonn med CO2-utslipp. Det kommer i tillegg til klimakvoten, og sammen sørger de to for at det koster omtrent 750 kroner for hvert tonn som slippes ut. Det er nok til at det blir lønnsomt å elektrifisere store deler av aktiviteten på norsk sokkel.

Samtidig vil en total utslippspris på 1000 kroner per tonn innen 2030 kunne klare å gjøre karbonfangst- og lagring (CCS) lønnsomt - hvis anslagene for kostnadsutviklingen innen CCS slår til.

Dersom prisen på klimakvoter skulle komme helt opp i 1000 kroner per tonn i 2030 ville det isåfall tilsvart en årlig kostnad på 52 milliarder kroner for Norge som helhet hvis vi ikke klarer å kutte noe som helst innen 2030. Klarer vi å halvere det vil kostnaden komme ned i 26 milliarder kroner.

Vanskelig for konkurranseutsatt industri

Det er mye penger, men fortsatt langt mindre enn de 245 milliardene staten får i inntekter fra olje og gass hvert år.

Utfordringene er at en slik pris ville gjort det umulig for andre norske industrier som for eksempel aluminium og sement å klare seg i den internasjonale konkurransen.

Hvis derimot COP25 ender med en enighet om reglene for handel og bokføring av klimakvoter, så kan Norge sikre også disse industriene gjennom å kjøpe klimakvoter slik at akkurat de kuttene kan tas i andre land enn Norge.

BarChartRace_CO2-utslipp.gif