Slik forventes CO2-konsentrasjonen i atmosfæren å øke frem mot 2100

Se den animerte grafen som viser utviklingen fra 1958 og frem til år 2100.

Publisert

Klimakrisen regnes som vår tids største utfordring, og så og si samtlige land har forpliktet seg til å gjøre noe for å redusere verdens utslipp av CO2.

Selv om temaet opptar mange er ikke klimarapportene til IPCC så lett tilgjengelige for folk flest, og det er krevende å sette seg inn i alle nøkkeltallene og scenarioene som ligger til grunn for tiltakene som kreves og foreslås.

enerWE har derfor begynt å se nærmere på klimarapportene fra IPCC for å hente ut nøkkeltall og opplysninger i et forsøk på å gjøre mer av informasjonen tilgjengelig for folk flest.

I denne artikkelen skal vi se på CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og Representative Concentration Pathway (RCP).

RCP er modeller for fremtidig konsentrasjon av CO2 i atmosfæren . De kommer i fire utgaver som viser fire forskjellige utviklingsbaner. De ble lagt frem av IPCC i den femte Assessment-rapporten (AR5) tilbake i 2014, og de viser utviklingsbaner for hvordan konsentrasjonen av CO2 kan utvikle seg fra år 2000 og frem til år 2100.

RCP-modellene legger til grunn at de årlige CO2-utslippene når en topp på forskjellige tidspunkter, for så å falle markant deretter.

  • RCP2.6: Utslippstoppen nås mellom 2000 og 2010
  • RCP4.5: Utslippstoppen nås rundt 2040
  • RCP6.0: Utslippstoppen nås rundt 2080
  • RCP8.5: Utslippene fortsetter å øke hele veien

enerWE har laget en animert graf som viser den historiske utviklingen av CO2-konsentrasjonen fra 1958 og frem til og med 2019, samt hvordan CO2-konsentrasjonen forventes å utvikle seg for hver av de fire RCP-scenarioene:

Animert_CO2PPM2100_linechart.gif

Tallene for 1958-2019 er hentet fra NASA, og tallene for RCP-banene er hentet fra IIASA.

Ut fra tallene og grafen kan vi se at de historiske CO2-tallene for 1958 til 2019 viser en jevn og trutt stigning fra år til år.

Animert_CO2PPM_linechart1c4f1773f60b4623.gif

I 1958 lå CO2-konsentrasjonen på 315 PPM. Det er en forkortelse som står for Parts per million. Nivået svinger fra måned til måned, men fra år til år har den steget jevnt og trutt opp til et snitt på 409 PPM i 2019.

Det er omtrent på samme nivå som RCP26 og RCP4.5, litt over RCP 6.0 og litt under RCP8.5 på 413 ppm.

Banene er modellerte, og utviklingsbanene følger ikke en helt jevn utviklingslinje. RCP4.5 har for eksempel en høyere konsentrasjon enn RCP6.0 helt frem til 2054.

Ser vi på nøkkeltallene i noen utvalgte år, ser vi at det i 2030 forventes følgende CO2-konsentrasjoner i atmosfæren:

  • RCP2.6: 431 ppm
  • RCP4.5: 435ppm
  • RCP6.0: 429 ppm
  • RCP8.5: 449 ppm

Tilsvarende i 2050:

  • RCP2.6: 443 ppm
  • RCP4.5: 487 ppm
  • RCP6.0: 478 ppm
  • RCP8.5: 540 ppm

Og i 2100:

  • RCP2.6: 421 ppm
  • RCP4.5: 538 ppm
  • RCP6.0: 670 ppm
  • RCP8.5: 724 ppm

RCP2.6 kan ses på som et scenario med lavutslipp, mens RCP4.5 og RCP6.0 kan ses på som middels scenarioer. RCP8.5 viser et høyutslippsscenario.

Det er for tidlig å slå fast hvilket scenario som er nærmest sannheten, og mye vil bli avgjort av hva som faktisk gjøres de nærmeste årene. Det er imidlertid på det rene at vi så langt ligger bedre an enn ytterpunktet RCP8.5, samtidig som det er lite som tyder på at vi vil klare å følge utviklingsbanen til lavutslippsscenarioet RCP2.6.