Fakkelen brukes sjeldent på norsk sokkel, men den står fortsatt for 890.000 tonn med CO2-utslipp. Den største utslippskilden er gassturbinene.
Fakkelen brukes sjeldent på norsk sokkel, men den står fortsatt for 890.000 tonn med CO2-utslipp. Den største utslippskilden er gassturbinene.

Dette er årsakene til at utslippene på norsk sokkel har økt med 73 prosent

Se hvordan og hvorfor utslippene har økt fra referanseåret 1990 i Paris-avtalen.

Publisert

1990 er et viktig år for Norge, da det er året vi må forholde oss til når vi i henhold til Paris-avtalen skal kutte våre totale utslipp med 40 prosent innen 2030.

Det ligger vi ikke spesielt godt an til å klare. I 1990 var våre totale utslipp på 51,5 millioner tonn CO2, og i fjor var de på 52,0 millioner tonn.

I denne perioden økte CO2-utslippene fra olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel fra 8,2 millioner tonn i 1990 til 14,2 millioner tonn i fjor. Det vil si at oljebransjens utslipp har gått fra å utgjøre 15,9 prosent av Norges totale utslipp i 1990 til å utgjøre hele 27,2 prosent i 2018.

Det er en stor utfordring for Norge, og ikke minst for den norske olje- og gassvirksomheten.

Økt produksjon og modne felt

enerWE tok derfor kontakt med interesseorganisasjonen Norsk olje og gass for å høre hva de tenker om disse tallene.

Egil Dragsund er fagsjef for miljø i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass. Han forklarer at det er flere årsaker til at CO2-utslippene har økt fra ca. 8,2 til ca 14,2 millioner tonn.

- Det er hovedsaklig to årsaker. Den viktigste er at produksjonen i 2018 er nesten dobbelt så stor sammenlignet med 1990. Den andre viktige faktoren er at produksjonen på norsk sokkel i 1990 skjedde i stor grad fra relativt nystartede felt, sier Dragsund.

Egil Dragsund er fagsjef for miljø i Norsk olje og gass
Egil Dragsund er fagsjef for miljø i Norsk olje og gass

Det er nemlig store forskjeller på nye og modne felt.

Ved oppstart av et nytt felt kreves det betydelig mindre energi til å få opp olje. Etter hvert som reservoaret tømmes vil det kreves mer energi og feltets produksjon av olje vil gå ned

Egil Dragsund

- Ved oppstart av et nytt felt kreves det betydelig mindre energi til å få opp olje. Etter hvert som reservoaret tømmes vil det kreves mer energi og feltets produksjon av olje vil gå ned, sier Dragsund.

Egil Dragsund i Norsk olje og gass forklarer at nye felt krever mindre energi og mindre trykk for å hente ut oljen. Etterhvert som feltet modnes må trykket og energibruken økes for å opprettholde produksjonen. Dermed blir det høyere utslipp fra modne eldre felt.
Egil Dragsund i Norsk olje og gass forklarer at nye felt krever mindre energi og mindre trykk for å hente ut oljen. Etterhvert som feltet modnes må trykket og energibruken økes for å opprettholde produksjonen. Dermed blir det høyere utslipp fra modne eldre felt.

Det norske oljeeventyret feirer 50-årsjubileum, og det gir utslag ettersom sokkelen fortsatt domineres av modne felt i Nordsjøen som produserer langt mer enn de yngre feltene i Norskehavet og i Barentshavet.

- I dag er norsk sokkel dominert av modne felt. Flere har for lengst overskredet sin opprinnelige sluttdato med opptil flere tiår, sier Dragsund.

Det er rett og slett mer krevende å hente ut de siste ressursene enn de første, og det krever blant annet mer bruk av energi.

- Det er viktig her å være oppmerksom på at utnyttelsen av ressursene i reservoarene på norsk sokkel er betydelig høyere sammenlignet med det som er vanlig globalt. Tross en lang sluttfase klarere vi med andre ord å ligge lavere i utslipp per produsert enhet., sier Dragsund.

Økt andel gass

I tillegg til at produksjonen økte kraftig fra 2010 til 2018, så har det også vært en stor endring i hvordan produksjonen har fordelt seg mellom olje og gass.

I 1990 utgjorde oljen 75,6 prosent av petroleumsutvinningen på norsk sokkel. I 2018 var andelen olje nede i kun 37,6 prosent. Da utgjorde gassen 53,1 prosent, mens de resterende 9,3 prosentene var kondensat og NGL.

Her kan det være verdt å nevne at det opereres med oljeekvivalenter som felles måleenhet slik at produksjonsmengden kan sammenlignes på tvers av olje og gass. Den regnes ut ved at 1 kubikkmeter med olje tilsvarer 1000 kubikkmeter med gass.

På spørsmål fra enerWE om det er stor forskjell i utslippene fra produksjon av olje og gass forteller Dragsund at det er vanskelig å gi et helt nøyaktig svar på dette.

- På norsk sokkel er det vanskelig å dokumentere dette, men generelt vil utslippene fra gassutvinning ligger lavere enn oljeutvinning. De fleste felt på norsk sokkel er kombinert produksjon og det er derfor vanskelig å sammenligne dette med tall fra sokkelen, sier Dragsund.

Bildet er imidlertid ikke helt ensidig i favør av gassen.

- Transport av olje i rør krever mindre energi enn rørtransport av gass, sier Dragsund.

Så og si all norsk gasseksport fra norsk sokkel skjer gjennom et omfattende rørsystem som totalt strekker seg omtrent 9.000 km fra feltene og ut til våre kunder i Europa.

- Utslipp fra rørtransporten fra norsk sokkel er inkludert i totaltallet som benyttes av oss ved beregning av utslipp per produsert enhet, sier Dragsund.

Lavere utslipp per produserte enhet

Utslipp fra norsk sokkel

År Fat (boe) CO2-utslipp Utslipp
1990125 081 4188 179 00010,4 kg/boe
1991138 491 6008 062 0009,3 kg/boe
1992154 845 7058 651 0008,9 kg/boe
1993162 639 4719 171 0009,0 kg/boe
1994182 648 8699 957 0008,7 kg/boe
1995195 709 21710 135 0008,2 kg/boe
1996224 915 48311 024 0007,8 kg/boe
1997232 307 81611 524 0007,9 kg/boe
1998225 375 38211 186 0007,9 kg/boe
1999229 665 05611 688 0008,1 kg/boe
2000243 612 57213 032 0008,5 kg/boe
2001251 510 43414 008 0008,9 kg/boe
2002258 364 37513 720 0008,4 kg/boe
2003261 705 19813 876 0008,4 kg/boe
2004264 405 88814 105 0008,5 kg/boe
2005257 736 86614 073 0008,7 kg/boe
2006249 566 38913 682 0008,7 kg/boe
2007238 340 70715 138 00010,1 kg/boe
2008243 637 54314 842 0009,7 kg/boe
2009240 587 13213 747 0009,1 kg/boe
2010231 085 84613 927 0009,6 kg/boe
2011219 601 16013 623 0009,9 kg/boe
2012226 280 31813 730 0009,6 kg/boe
2013215 390 27313 670 00010,1 kg/boe
2014217 767 59814 367 00010,5 kg/boe
2015229 935 92814 888 00010,3 kg/boe
2016232 959 91914 549 0009,9 kg/boe
2017238 430 33914 299 0009,5 kg/boe
2018228 912 06714 157 0009,8 kg/boe

Fra 1990 til 2018 har utslippene fra norsk sokkel økt fra 82, millioner til 14,2 millioner tonn CO2. Samtidig har utslippene per produserte kubikkmeter med oljeekvivalent økt med 0,9 kg fra 15,3 kg/Sm3 i 1990 til 16,2 kg/Sm3 i 2018.

Dette med utslipp per produsert enhet er en nøkkelopplysning som den norske olje- og gassbransjen er veldig opptatt av. Ifølge bransjen har norsk sokkel en av verdens laveste utslipp under produksjonen av olje og gass.

Når enerWE setter sammen utslippstall fra SSB og produksjonstall fra NorskPetroleum.no kommer vi frem til at utslippene per enhet har gått ned fra 1990 til 2018.

I 1990 hadde norsk sokkel et utslipp på 10,4 kg/boe, ifølge vår utregning. Dette var redusert til 9,8 kg/boe i 2018.

Utslippsgraden har imidlertid svingt fra år til år, og den var også høyere enn 1990 i 2014. På sitt laveste var den nede i 7,8 kg/boe i 1996.

Begrepsforvirring

Når man begynner å se nærmere på utslippstallene fra norsk sokkel er det fort gjort å bli litt forvirret. Enhetene som brukes til å oppgi utslippene varierer, og selv om alle oppgir utslippene relativt til produksjonen så blir det fort uoversiktlig.

I vårt arbeid med denne oversikten har vi vært borti flere varianter:

  • kg/boe (utslipp per fat)
  • kg/fat (utslipp per fat, samme som boe)
  • kg/Sm3 (utslipp per standard kubikkmeter oljeekvivalenter)
  • kg/toe (utslipp per tonn oljeekvivalenter)
  • g/MJ (gram CO2 per megajoule)

Dragsund forklarer at det er flere måter å beregne utslipp per produserte enhet på.

- Det finnes ikke én "korrekt" måte å beregne dette på. Det er bare ulike enheter som benyttes. Oljeindustrien er på en del områder en konservativ bransje og velger å angi produksjonen i den historiske enheten fat. De fleste andre har gått over til å benytte det metriske system, sier Dragsund.

Oljeindustrien er på en del områder en konservativ bransje og velger å angi produksjonen i den historiske enheten fat. De fleste andre har gått over til å benytte det metriske system.

Egil Dragsund

Det metriske systemet består i denne sammenhengen av begrepet standard kubikkmeter (Sm3). Én kubikkmeter med olje tilsvarer 6,29 fat.

- For utslippsstørrelsen av klimagasser velger de fleste å benytte kg, mens noen angir det i tonn. For produksjonen derimot angis denne som tonn, standard kubikkmeter og fat, sier Dragsund.

enerWE har her valgt å regne om og presentere tallene i kg/boe, da det er det vi oftest får høre om når vi snakker med aktører på den norske sokkelen.

Forskjell på brutto- og nettoproduksjon

Begrepsforvirringen er ikke verre enn at det blir det samme så lenge man ikke roter med selve tallene i omregningene fra en enhet til en annen.

Det blir imidlertid litt mer utfordrende når utregningene tar utgangspunkt i litt forskjellige tall. Vi ser da også at tallene vi har kommet frem til skiller seg litt fra de vi vanligvis får oppgitt fra bransjen. Det har sin naturlige forklaring.

- Det er viktig å være oppmerksom på at det er to litt ulike produksjonstall, sier Dragsund.

Det største tallet er bruttoproduksjon.

- Dette inkluderer hele mengden hydrokarboner produsert fra feltet. Dette benyttes av IOGP i deres beregninger av utslipp per produsert enhet, sier Dragsund.

IOGP er en forkortelse for International Association of Oil & Gas Producer. De er en interesseorganisasjon for 77 oljeselskaper rundt om i verden, og de publiserer jevnlig statistikk knyttet til produksjon av olje og gass.

Det andre tallet er nettoproduksjon. Det er produksjonen som er igjen etter at gassen som brukes til energiproduksjonen på plattformen trekkes fra.

- Dette benyttes av de fleste selskaper når de angir sine utslippstall per produsert enhet. Når dette benyttes blir utslipp per produsert enhet noe større enn ved bruk av bruttoproduksjon, sier Dragsund.

Utslipp 2018

Kilde CO2 Andel
Gassturbin10 960 000 tonn84,6%
Fakkel890 000 tonn6,9%
Motor860 000 tonn6,6%
Kjele200 000 tonn1,3%
Brønntest40 000 tonn0,3%
Andre kilder40 000 tonn0,3%

Gassturbinene står for brorparten av utslippene fra norsk sokkel.

Gassturbinene på plattformene står forøvrig for over 80 prosent av utslippene på norsk sokkel, og det er derfor elektrifiseringen av sokkelen forventes å gi store utslag for utslippene i årene fremover.

- Når vi sammenligner oss med IOGP tall for regioner og globalt, benytter vi bruttoproduksjon for å sammenligne epler med epler. Men generelt har vi nå bestemt oss for å bruke nettoproduksjon ved angivelse av dette for norsk sokkel og for selskaper på norsk sokkel, sier Dragsund.

Tre forskjellige utslippstall

Tre måter å rapportere utslippstall

  • Miljørapporten fra Norsk olje og gass publiseres årlig i begynnelsen av juni og inneholder totale utslippstall fra næringen. Avgrensningen av hvilke utslipp som inngår, følger Petroleumsskatteloven definisjoner. Dette er alle lete- og produksjonsaktiviteter på sokkelen inkludert utslipp knyttet til rørtransport av olje og gass selv om disse siste kan skje fra landanlegg som Kårstø og Kollsnes. Alle aktiviteter på Melkøya er også inkludert. Data hentes fra databasen EPIM Environment Hub (EEH) som er utviklet for å forenkle rapportering av utslippstall og oversendelse av årlige utslippsrapporter fra operatørene til myndighetene.
  • Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserer foreløpige totaltall for hele næringen i mai, og deretter utslipp fordelt på ulike kilder innen olje- og gassutvinning i desember. Tallene rapporteres til FN under klimakonvensjonen og langtransportkonvensjonen. Utslippstallene avviker fra tall rapportert via EEH til Miljødirektoratet ved å inkludere mer av de landbaserte aktivitetene. Blant annet omfattes gassanlegget på Kårstø. Utslippstallene fra SSB vil derfor normalt være større enn tilsvarende tall basert på EEH, mens tall fra de fleste utslippskildene som regel vil være sammenlignbare. Utslippstallene fra SSB ligger også til grunn for nettsiden Miljøstatus.no.
  • Miljødirektoratet har en egen database som er åpen for alle og inneholder utslippstall fra alle norske kilder inkludert olje- og gassproduksjonen. Generelt er dette samme utslippstall som man finner i EEH. Imidlertid inkluderer hovedkategorien "Petroleumsvirksomhet til havs" ikke landanleggene og ikke leteaktiviteter. Totaltallene for næringen vil derfor være lavere enn de tilsvarende rapportert i Miljørapporten og SSB.

I tillegg er det også utslippstall fra den kvotepliktige delen av aktivitetene på norsk sokkel og fra den avgiftspliktige delen av norsk olje- og gassproduksjon. Begge disse har forskjellig avgrensning innbyrdes og i forhold til de tre kildene beskrevet over, og både totaltallene og tall fra ulike kilder vil derfor avvike.

- Det er tre "offisielle" tall på totale utslipp av klimagasser fra oljeindustrien i Norge. Dette skyldes i alt vesentlige ulik avgrensning av industrien, hvilke aktiviteter og anlegg som inngår i den, sier Dragsund.

Disse tre aktørene rapporterer utslippstall for norsk sokkel:

  • SSB
  • Norsk olje og gass
  • Miljødirektoratet

Interessant nok er det faktisk Miljødirektoratet som opererer med de laveste utslippstallene av disse tre.

- SSB har det høyeste tallet, Norsk olje og gass det midlere og Miljødirektoratet de laveste, sier Dragsund.

Han forteller at de for 5-6 år siden hadde en dialog med SSB og Miljødirektoratet for å gå opp hva forskjellene skyldes. Det ble til en felles avklaring som blant annet ble publisert i Miljørapporten Klimagassutslipp fra norsk sokkel.

Se den gule faktaboksen for et utdrag av de viktigste forskjellene.

Utslippene vil gå ned

Det er verdt å merke seg at mens utslippene har økt med 73 prosent fra 1990 til 2018, så har produksjonen samtidig økt med 83 prosent. Det betyr at utslippene ville gått ned hvis produksjonen hadde holdt seg stabil.

I årene fremover er det også god grunn til å tro at utslippene vil gå ned. Det gjelder både de totale utslippene, og utslipp per produserte enhet.

Equinor og Norsk olje og gass har tidligere i høst gått ut og gjort det klart at de tror på en halvering av produksjonen fra norsk sokkel enten man vil eller ikke. Frem mot 2050 vil produksjonen vil det bli produsert markant mindre olje og gass enn i dag. Det er rett og slett ikke nok reserver til å opprettholde produksjonen på dagens nivå. Det vil gi store utslag for totalproduksjonen.

Samtidig vil elektrifiseringen av norsk sokkel kutte mye av utslippene fra gassturbinene som brukes til å generere elektrisiteten som må til for å utvinne olje og gass. Flere felt har blitt elektrifisert allerede, og flere er på gang. Ettersom gassturbinene står for ca. 84 prosent av de gjenværende utslippene fra olje- og gassutvinningen vil det gi betydelig utslag fra omtrent midten av 2020-tallet. Det er snakk om nesten 11 millioner tonn CO2-utslipp hvert år.

Produksjonen på Johan Sverdrup-feltet ble startet opp i høst, og der bidrar elektrifisering til at de forventer et utslipp på kun 0,7 kg/boe. Dersom det er representativt for hva som er mulig vil det kunne gi store utslag i årene fremover.

Det blir nødvendig. Hvis olje- og gassutvinningen skal klare å komme ned på 40 prosent av utslippene i 1990, så innebærer det at utslippene må ned på 4,9 millioner tonn CO2. Det krever i såfall en reduksjon på hele 65,3 prosent fra dagens nivå.