CO2-lagringsprosjekt i gang for Olje- og energidepartementet

Publisert

Skal bruke erfaring fra Utsira og Sleipner.

Statoil har fått i oppgave å undersøke muligheten for lagring av CO2 under havbunnen tre forskjellige steder på norsk sokkel.

Lang erfaring

Statoil undertegnet mandag en avtale med Olje- og energidepartementet om utredningen. Konklusjonene skal legges fram innen 1. juni.

– Statoil har nærmere 20 års erfaring med CO2-lagring fra Sleipner og er derfor svært godt rustet til å gjennomføre disse studiene, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

Fangst og lagring av CO2 vil være helt nødvendig for å nå klimamålene, mener han. Områdene som skal undersøkes, er Smeaheia utenfor Bergen, Heimdal utenfor Haugesund og Utsira utenfor Stavanger.

  • Ferskt oljeselskap kjøper 60 prosent av skandalefelt
  • Regjeringens "månelanding" vekket til live

    Jakten på lagringsplasser for CO2 er et ledd i arbeidet for å få på plass et fullskala-anlegg for fangst og lagring av CO2 – såkalt CCS – fra norsk industri.

    I 2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) det han kalte den rødgrønne regjeringens «månelanding», et CCS-anlegg på Mongstad. Men prosjektet ble skrinlagt i 2013, og siden har det vært i det blå hvordan Norge skal nå klimaforlikets mål om å få et slikt anlegg i drift innen 2020.

    Mulige prosjekter er nå under utredning ved tre ulike anlegg i Norge – Norcem i Brevik, Yara i Porsgrunn og Klemetsrud i Oslo. Mulighetsstudiene skal etter planen være ferdige til sommeren.

    I tillegg arbeides det med å finne løsninger for transport av CO2 fra industrianleggene til lagrene på sokkelen.

    • Slik skal de produsere energi fra fossilt brensel uten CO2
    • 800 meter under havet

      Statoil har brukt Utsira til lagring av CO2 fra Sleipnerfeltet helt siden 1996. Det er den samme geologiske formasjonen som nå er inne i den nye studien. CO2 lagres i et lag med sandstein som ligger mer enn 800 meter under havet.

      Mellom 0,7 og 1,0 millioner tonn CO2 fra Sleipnerfeltet lagres hvert år i Utsiraformasjonen. I tillegg lagres mellom 0,3 og 0,4 millioner tonn CO2 i en formasjon på 2.450 meters dybde på Snøhvitfeltet. Her startet Statoil opp med CO2-håndtering i 2008.

      Begge steder er det snakk om fangst og lagring av CO2 som uansett må skilles ut fra gassen som produseres på feltene. CO2-en lagres under bakken i stedet for å bli sluppet ut i atmosfæren.