Rekordhøy pris for klimakvoter

Nå koster det 350,21 kroner å kjøpe klimakvote for ett tonn med CO2-utslipp.

Publisert
Kvoteprisen nådde nettopp et nytt rekordhøyt nivå, og vi må helt tilbake til 2008 for å se den gamle rekorden.
Kvoteprisen nådde nettopp et nytt rekordhøyt nivå, og vi må helt tilbake til 2008 for å se den gamle rekorden.

Mandag 28. desember ble klimakvotene priset til 33,29 euro per tonn med utslipp av CO2 innenfor kvotepliktig sektor i EU og EØS.

Det er en historisk høy pris, og vi må helt tilbake til 1. juli 2008 for å se den forrige rekorden. Da ble en klimakvote omsatt for 31,71 euro per tonn med CO2-utslipp.

Etter det falt prisen på klimakvoter kraftig, og mellom 2009 og 2017 var kvoteprisen aldri høyere enn 16,69 euro per tonn. Mellom 2012 og 2017 var den heller aldri over 9,05 euro per tonn, og på det laveste ble klimakvotene omsatt for kun 2,70 euro per tonn.

Så tok prisen seg kraftig opp i 2018 med en pristopp på 25,19 euro. I 2019 svingte den mellom 18,71 og 29,78 euro.

Prisen på klimakvoter falt kraftig i mars, men tok seg opp igjen i løpet av sommeren.
Prisen på klimakvoter falt kraftig i mars, men tok seg opp igjen i løpet av sommeren.

I år har prisen på klimakvotene hatt både en kraftig nedtur og en kraftig opptur. På starten av året lå den på 24,28 euro per tonn, og så falt den helt ned til 15,24 euro den 18. mars, like etter at verden stengte ned som følge av koronakrisen. Den hentet seg imidlertid raskt inn igjen, og allerede i juni tok den seg over 25 euro igjen før den nådde et nytt rekordnivå nå på slutten av året.

I snitt har kvoteprisen ligget på 24,70 euro per tonn med CO2-utslipp i år.

Med en valutakurs på 10,52 kroner per euro koster en klimakvote nå 350,21 kroner per tonn med CO2-utslipp. Det gjør det relativt dyrt, og dermed blir alternativer med lavere utslipp mer konkurransedyktige.

Samtidig er kvoteprisen ikke høy nok alene til å stanse mange virksomheter med høye utslipp, og Norge har derfor en egen CO2-avgift for en rekke virksomheter som kommer i tillegg.

Det gjelder for eksempel olje- og gassutvinning. I år ligger denne avgiften på 544 kroner per tonn, og neste år øker den til 591 kroner per tonn. Dermed koster det nå 894,21 kroner per tonn med utslipp på norsk sokkel, og neste år øker det til 941,21 kroner per tonn. Med et såpass høyt kostnadsnivå blir det raskt lønnsomt for olje- og gassutvinningen å elektrifisere sokkelen, og det forventes også at det vil sørge for at det blir lønnsomt med karbonfangst og -lagring (CCS) etterhvert som slike løsninger blir mer kostnadseffektive.

Forøvrig viser en gjennomgang enerWE tidligere har gjort at denne CO2-avgiften står for et betydelig bidrag til statskassen. I år ligger det an til en avgiftsinntekt på 5,9 milliarder kroner, og det forventes at det vil øke til 6,0 milliarder kroner neste år.

For oljebransjen er dette betydelige beløp, men det er like fullt håndterbart fordi virksomheten er så lønnsom. For andre bransjer er en høy pris på klimakvoter en større utfordring. Det er i tråd med hensikten, men for en del virksomheter finnes det foreløpig ikke gode nok alternativer.

I statsbudsjettet for neste år blir for eksempel fiskerinæringen kompensert med 250 millioner kroner for å dekke økte CO2-kostnader, og industrien får totalt 2,6 milliarder kroner i CO2-kompentasjon. Det er penger som staten utbetaler for å sikre at høy pris på klimakvoter ikke skal føre til offshoring av industrien til andre land der de ikke må betale for klimakvoter.