Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Nå koster det nesten 1000 kroner per tonn med CO2-utslipp

Rekordhøy pris på klimakvoter sørger for at Norge allerede er halvveis på vei mot 2030-målet.

Publisert
Prisen på klimakvoter har nådd en historisk ny topp.
Prisen på klimakvoter har nådd en historisk ny topp.

Prisen på klimakvoter har skutt i været i 2021.

I september 2020 passerte den for første gang 30 euro per tonn med CO2-utslipp. Det skjedde i september, men så falt den litt ned igjen. Nå har prisen gått kraftig opp igjen, og den er nærmere 40 enn 30 euro per tonn.

Den foreløpige toppnoteringen er på 38,56 euro per tonn. Det tilsvarer en norsk pris på hele 399 kroner per tonn.

Snittprisen for januar lå på 33,45 euro, og det tilsvarer 346,20 kroner per tonn med CO2-utslipp. Til sammenligning lå snittprisen på 24,44 euro / 265,43 kroner i 2020.

Den høye prisen på klimakvoter gjør det dyrere å drive aktivitet med store utslipp, og hensikten med ordningen er å gjøre mer klimavennlige tiltak økonomisk konkurransedyktige.

En høy pris for CO2-utslipp gjør det for eksempel dyrere å bruke kull til strømproduksjon i Europa, det gjør det mer lønnsomt å elektrifisere norsk sokkel og det kan på sikt gjøre det økonomisk lønnsomt å ta i bruk karbonfangst og -lagring.

Prisen på klimakvoter har så langt i år holdt seg svært høy, og den er fortsatt oppadgående.
Prisen på klimakvoter har så langt i år holdt seg svært høy, og den er fortsatt oppadgående.

Halvveis til 2000 kroner i 2030

I Norge pågår det en politisk diskusjon om kostnadene for å slippe ut CO2, og det henger sammen med regjeringens forslag om å gradvis øke den totale kostnaden for CO2-utslipp til 200 kroner per tonn innen 2030. Dette forslaget er i utgangspunktet godt mottatt fra mange, men er også kritisert fordi det vil gjøre det svært krevende for en rekke næringer å omstille seg så raskt.

For næringer der det allerede finnes teknologiske alternativer er det et spørsmål om kostnader og muligheten til å raskt nok omstille seg, mens i andre bransjer er det en utfordring at det foreløpig ikke finnes løsninger som kan ta unna utslippene.

Norge har i dag en egen CO2-avgift som i år utgjør 591 kroner per tonn. Den kommer i tillegg til prisen for klimakvoter. Hvis vi legger gjennomsnittsprisen for januar til grunn, betyr det at det nå koster 937,20 kroner per tonn med utslipp.

Hvis vi derimot legger klimakvotens toppnotering til grunn for regnestykket ender vi med en total utslippspris på 990 kroner per tonn. Regjeringens mål er at det er den samlede kostnaden som skal opp i 2000 kroner per tonn innen 2030. Med dagens kvotepris er vi allerede halvveis.

Fryktet prisfall som følge av korona

Da koronakrisen brøt ut, og store deler av både verden og Norge ble stengt ned, var det flere som var bekymret for at vi ville se et kraftig fall i prisen på klimakvoter. Det skjedde åpenbart ikke.

- Jeg tror slettemekanismen var veldig viktig årsak til at kvoteprisen falt veldig lite i fjor vår, og deretter har steget mye, sier professor Knut Erik Rosendahl ved NMBU til enerWE.

Rosendahl er også leder av Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU).

Slettemekanismen, eller Market stability reserve (MSR), er et system som skal sørge for at prisen på klimakvoter skal holde seg noenlunde stabil. Det er et marked der prisen settes ut fra tilbud og etterspørsel, men EU ser det ikke som hensiktsmessig hvis prisen plutselig skulle kollapse eller plutselig skyte ukontrollert i været. Hensikten med klimakvotene er jo en gradvis økning av kostnadene for utslipp slik at det blir mindre av det.

- Selv om utslippene i 2020 gikk mye ned, fører MSR til at enda flere kvoter slettes, så man kan si at tilbudet av kvoter i praksis justerer seg ned når etterspørselen faller. Det skjer ikke umiddelbart, men over noen år, sier Rosendahl.

Slik gikk det ikke forrige gang EU opplevde økonomisk nedgang. Etter finanskrisen, som rammet EU hardt, falt prisen på klimakvoter kraftig og ble liggende lavt i mange år fordi ubrukte klimakvoter ble spart.

- I tillegg har de økte ambisjonene i EU vært viktig. Det ble vedtatt i desember, men har ligget i kortene en stund, sier Rosendahl.

Han viser til at EU har økt ambisjonene fra å kutte 40 prosent av utslippene til et mål om å kutte 55 prosent. Det fører til økt etterspørsel etter klimakvoter.

- Selv om det hittil ikke er bestemt hvordan dette skal fordeles mellom ETS og Non-ETS, er det helt klart at kvotetaket vil strammes inn som følge av det, sier Rosendahl.

Som de fleste andre markeder, drives også prisutviklingen på klimakvoter av markedets forventninger til fremtiden. Det gjør at EU også påvirkes av politiske forhold utenfor Europa.

- Jeg tror også forhold utenfor EU har vært viktig, spesielt USA-valget og stadig mer ambisiøse signaler fra Biden-administrasjonen. Selv om det ikke påvirker EU ETS direkte, gir det økt tro på at EU vil fortsette med sin ambisiøse klimapolitikk. Hvis det kun var EU, ville det vært mer usikkert om de ville gått hele veien alene. Det har også kommet mer ambisiøse signaler fra andre land som for eksempel Kina, sier Rosendahl.

Strømpris og oppvarming

Selv om Norge har tilnærmet 100 prosent av kraftproduksjonen fra fornybare energikilder som vannkraft og vindkraft, påvirkes den norske strømprisen også av prisen på klimakvoter. Det er fordi vi er tilknyttet Europa gjennom utenlandskabler, og der brukes det fortsatt kull og gass.

Av disse er det kull som har størst utslipp, og kullkraften påvirkes derfor mest av en høyere kvotepris. Samtidig påvirkes også prisen av gasskraft av at disse kraftverkene må kjøpe klimakvoter for sine utslipp.

Det samme må gassen som brukes til oppvarming. Det var ikke bare Norge som hadde en kald januar måned, og gassprisen i januar tok seg kraftig opp fordi det var økt behov for oppvarming. Dermed måtte det også kjøpes flere klimakvoter for å dekke opp økte utslipp fra gassen i Europa.