Dette koster CO2-utslippene på norsk sokkel - nå og i 2030

Les også:

Slik har oljebransjens CO2-kostnader økt frem til nå

Norge skal kutte klimautslipp for å nå målene satt i Paris-avtalen, og regjeringen har nylig kommet med en klimaplan som viser hvordan Norge skal greie å kutte kraftig i tiåret frem til 2030.

I klimaplanen er et av de viktigste tiltakene en raskt økende kostnad for Co2-utslipp. Planen er at den samlede kostnaden for kjøp av klimakvoter og den særnorske CO2-avgiften skal utgjøre til sammen 2000 kroner per tonn med CO2-utslipp i 2030.

I 2019 var det hele syv felt som hadde utslipp på mellom en halv og én million tonn utslipp i året. På toppen av listen tronet Åsgard foran Gullfaks og Oseberg. Disse tre hadde utslipp på over 800.000 tonn, og det kostet de over 600 millioner kroner i kjøp av klimakvoter og betaling av CO2-avgift i 2019.

Dersom utslippene hadde holdt seg stabile ville det økt til rundt 700 millioner i 2020 og litt over 700 millioner kroner i år. Legger vi klimaplanens ambisjoner om en total CO2-kostnad på 2000 kroner per tonn til grunn, ser vi at det for disse feltene vil være snakk om en årlig kostnad på rundt 1,7 milliarder kroner i 2030.

Les også:

Så mye må CO2-avgiften stige hvert år frem til 2030

En slik kostnadsøkning er betydelig. Det vil påvirke lønnsomheten til feltene, og selv om de fleste har en god fortjeneste med dagens priser på olje og gass, så er det ingen tvil om at det vil kunne påvirke satsingsviljen for flere felt. Samtidig vil en slik kostnadsutvikling også bidra til at elektrifisering og havvind, samt karbonfangst og -lagring (CCS) vil kunne bli lønnsomt for flere av feltene.

Listen over feltene med de største utslippene kan leses som en rangert liste over verstingene på norsk sokkel, men da må det samtidig påpekes at utslippstallene alene ikke gir en helt rettferdig sammenligning. Det ligger i virksomhetens natur at et felt med stor produksjon vil ha større utslipp enn et mindre felt, og det er også forskjell på utslipp fra nye felt og mer modne felt der det kreves mer energi for å hente ut resten. Samtidig har også deler av norsk sokkel allerede blitt elektrifisert, og listen kan forandre seg raskt og mye etter hvert som nye elektfriseringsprosjekter kommer i drift.

Det må også påpekes at tabellen nederst i artikkelen er satt opp med utgangspunkt i beregnede gjennomsnittsverdier for prisen på klimakvoter. Den faktiske kostnaden for hvert enkelt felt vil derfor avvike noe fra tallene som oppgis her. Tallene er for øvrig hentet fra Miljødirektoratet. Mer oppdaterte tall for 2020 forventes å komme utpå våren.