Elektrifisering gir store utslippsreduksjoner

KRONIKK: Elektrifisering og CO2-kvoteavgifter er blant EU’s viktigste tiltak i å nå klimamålene. Dette er grundig utredet over mange år.

Publisert

Eidsvig, Flølo og Lødeng maler seg inn i et dårlig hjørne når de forsøker å finne holdepunkter for tesen om at “elektrifisering øker globale utslipp”, slik Flølo gjorde i enerWE 8. desember.

Flølo’s kronikk “Elektrifisering øker det globale utslippet” gjentar deres kongstanke om at økt elektrifisering gir økt marginale utslipp fra kull, men har gradvis måttet innse at dette er feil. Flølo erkjenner at margingalutslippene er “et sted mellom kull og gass”, med henvisning til NVE’s rapport, som estimerer marginalutslipp til ca 0.5 kgCO2/MWh.

For de fleste høres det mer ut som gasskraft enn kullkraft. Flølo gjentar også EFL’s tidligere resonnenter om at økte CO2-avgifter vil øke utslippene. Det høres ikke særlig logisk ut at økte CO2-avgifter øker utslipp. Det er da heller ikke riktig, og jeg viste forrige kronikk nøyaktig hvor Eidsvig, Flølo og Lødeng snubler i sine resonnement.

Analyseperioden avgjørende for utslippsberegninger

Den nye innvending er at marginalproduksjon må analyseres over minst et år, fordi vannkraft og pumpekraft ikke bidrar til vedvarende økninger i kraftproduksjon. Men hvorfor bare ett år? Som jeg skrev i kronikken “Gale premisser om elektrifisering”, bør analysehorisonten ved utslippsberegninger stå i forhold til tiltaket sin levetid.

  • Skal man beregne utslippene ved å lade elbilen til neste dag, er marginale utslipp for de neste timene relevant periode
  • For å anslå miljøgevinsten av å kjøpe elbil, bilens levetid på 10 år den relevante analyseperioden
  • For elektrifisering av oljeplattformer, er plattformenes gjenværende levetid (15-20 år) relevant.

Som vi skal se, vil en fornuftig analysehorisont gi lavere marginale utslipp enn å basere seg på marginalutslipp på dagens nivå.

Analyseperioden har stor betydning for vurderingen av miljøgevinsten ved elektrifisering, fordi produksjonsmiksen blir stadig renere. For å anslå dette uten å gjennomføre detaljerte modellsimuleringer, må vi først ta en tur innom EU’s planer for utviklingen i produksjonsmiks frem til 2050 som vist i figur 1.

Figur 1: Gjennomsnittlig utslippsintensitet for EU-28, basert på ENTSO-E’s Global Ambition-scenarier mot 2050. Marginal utslippsintensitet anslås å følge tilsvarende utvikling mot frem til 2050, fra dagens ca 0.5 kg/MWh til 0.
Figur 1: Gjennomsnittlig utslippsintensitet for EU-28, basert på ENTSO-E’s Global Ambition-scenarier mot 2050. Marginal utslippsintensitet anslås å følge tilsvarende utvikling mot frem til 2050, fra dagens ca 0.5 kg/MWh til 0.

Gjennomsnittlig versus marginal produksjonsmiks

Gjennomsnittlig utslippsintensitet fra produksjonsmiksen i EU er ca 0.25 kg/MWh, og vil være tilnærmet utslippsfritt i 2050. Så til marginale utslipp: Vi har bare beregninger for marginale utslipp for 2020, tilsvarende ca 0.5 kgCO2/MWh. Når produksjonsmiksen i 2050 er tilnærmet utslippsfri, vil også marginal utslippsintensitet være tilnærmet utslippsfri. Vi antar en lignende utviklingsbane for marginalproduksjon som gradvis blir renere ettersom fornybar i kombinasjon med fleksibilitet i form av nettforsterking, energilagring, P2X og sluttbrukerfleksibilitet) erstatter fossil marginalproduksjon.

Dersom vi nå vurderer tiltak med 1, 10 og 20 års levetid i 2020, er naturligvis marginale utslipp lavere enn om man bare tar utgangspunkt i dagens situasjon. Figur 2 viser at marginal utslippsintensitet fra kraftproduksjon for elbiler (10 års levetid) og elektrifisering av sokkelen (20 års levetid) er henholdsvis 0.35 og 0.22 kgCO2/MWh dersom de innføres i 2020.

Figur 2: Gjennomsnittlig utslippsintensitet som funksjon av levetiden ved et tiltak. Skal man vurdere elbiler, er 10 års levetid relevant analyseperiode, skal man vurdere elektrifisering av sokkelen er 15-20 års levetid relevant analyseperiode.
Figur 2: Gjennomsnittlig utslippsintensitet som funksjon av levetiden ved et tiltak. Skal man vurdere elbiler, er 10 års levetid relevant analyseperiode, skal man vurdere elektrifisering av sokkelen er 15-20 års levetid relevant analyseperiode.

Tiltak som elektrifisering av sokkelen der eksisterende gassturbiner med lav virkningsgrad har utslipp på 0.8 kgCO2/MWh gir betydelige utslippsreduksjoner, fordi kraftproduksjon de neste 20 årene blir stadig renere. Det burde også være god økonomi i å erstatte gassturbiner offshore med høye driftskostnader.

Elektrifisering sentral del av EU’s klimastrategi

75% av CO2-utslipp i EU stammer fra fra energiproduksjon, omtrent likt fordelt på kraftproduksjon, transport og varme.

  • Kraftsektoren har vist seg å gi de raskeste utslippskuttene så langt.
  • Transportsektoren viser det samme utviklingsmønster. Utviklingen har skutt fart, og ifølge BNEF vil elektrisk transport utgjøre nærmere 40% av passasjertransporten i 2040.
  • Innen prosessindustrien kan oppvarming på lavere temperaturer elektrifiseres med varmepumper og induksjonsovner, mens høytemperaturprosesser som sement- og stålproduksjon er mer kostbare å elektrifisere.

Elektrifisering og CO2-kvoteavgifter er blant EU’s viktigste tiltak i å nå klimamålene. Dette er grundig utredet over mange år.

FLE har malt seg inn i et dårlig hjørne når de fortsetter å påstå at elektrifisering øker utslipp, og at CO2-kvoteavgifter gir høyere marginale utslipp.