Foto: Norges bank
Foto: Norges bank

Avgiftene har økt med 6,7 milliarder siden 2013

Miljøavgiftene og elavgiften har økt kraftig.

Publisert

For åttende år på rad øker avgiftene neste år hvis statsminister Erna Solberg (H) får gjennomslag for sitt budsjettforslag.

Det viser Finansdepartementets oppsummering av alle endringer i merverdiavgiften, særavgiftene, tollavgiftene, sektoravgiftene og gebyrene.

– Dersom regjeringens budsjettforslag for 2021 vedtas, har disse avgiftene og gebyrene samlet sett økt med 6,7 milliarder 2021-kroner siden 2013 når alle endringene er faset inn, skriver departementet i et brev til Stortinget.

– En viktig grunn til økningen er at de miljørelaterte avgiftene er økt om lag 7,4 milliarder kroner i perioden, heter det.

Tallene viser at avgiftene foreslås økt med flere hundre millioner kroner fra 2020 til 2021. Det er imidlertid langt fra sikkert at avgiftsprofilen i budsjettforslaget for 2021 blir vedtatt.

Fremskrittspartiet har nemlig varslet kamp mot avgifter på brus, sjokolade, alkohol og tobakk i forhandlingene senere i november.

– Ny avgiftsrekord

Høyre-regjeringen har, ved hjelp av Frp, satt ny avgiftsrekord, konstaterer Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Avgiftene har aldri vært høyere enn under Erna Solberg, sier han til NTB.

– Problemet med høye avgifter er at de rammer så skjevt. Det er en kostnad som treffer alenemoren som kjører en Nissan, like hardt som advokaten i en Jaguar, fremholder Vedum.

Han understreker at avgiftene må kuttes for å redusere de sosiale og geografiske forskjellene.

– Høyre-regjeringen med Frp har gjort hverdagen vanskeligere for vanlige folk, samtidig som de har redusert skattene for dem som har mest. Det er en utvikling vi må snu.

– En pratmaker

Finanskomiteens leder Mudassar Kapur (H) slår hardt tilbake.

– Vedum vet godt at denne regjeringen har kuttet 30 milliarder i de samlede skatter og avgifter siden 2013. En gjennomsnittsfamilie får nå beholde 14.100 kroner mer av egne penger enn da vi overtok makten, sier han til NTB.

Høyres finanstopp på Stortinget erkjenner samtidig at avgiftene «isolert sett har gått opp».

– Men dette vet Vedum godt at skyldes miljø- og klimarelaterte avgifter. Og dette er det jo bred enighet om på Stortinget. For skattebetalerne er det totalen som betyr noe, mener Kapur.

– Sp er blitt pratmakeren i norsk politikk. Vedum vil nemlig aldri være i nærheten av å kunne levere på sine lovnader. Vedum er avhengig av Støres Arbeiderparti, SV, Rødt og MDG som ønsker å øke det samlede skattetrykket med alt fra 10 til 40 milliarder.

Miljø og klima

Oversikten over endringene siden 2014 viser at det fremfor alt er klima- og miljøbegrunnede avgifter som har økt. Elavgiften ble økt flere år på grad fra 2014, men kuttet i 2019.

Strid om bilavgifter har ofte ført Venstre og Frp på kollisjonskurs. I 2017 ble veibruksavgiften på bensin og diesel satt opp, men samtidig ble årsavgiften for personbiler kraftig redusert.

Flere avgiftsgrep har skapt heftig debatt.

I 2018 ble avgiften på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer økt med over 2 milliarder kroner. Men året etter ble sjokolade- og sukkeravgiften kuttet med 1 milliard, og i 2020-budsjettet ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer redusert med 880 millioner.

Regjeringen har også fått mye kritikk for å ha økt den såkalt lavmomsen, som blant annet omfatter merverdiavgift på tog-, buss-, fly- og ferjeruter, fra 8 til 12 prosent. Grepet har gitt over 1,3 milliarder i økte inntekter.

(©NTB)