Glen Peters er seniorforsker ved Center for International Climate Research (Cicero).
Glen Peters er seniorforsker ved Center for International Climate Research (Cicero).

- Det gir ingen mening å se på «worst case scenario»

Møt klimaforsker Glen Peters ved Cicero i Energipraten.

Publisert

Navn: Glen Peters

Alder: 46 år

Stilling: Seniorforsker

Arbeidsgiver: Cicero

- Du er jo blant forskerne som tidligere har tatt til orde for at vi ikke skal bruke det «worst case scenario» når det kommer til klimaet. Hva tenker du om dette nå?

- Covid-19 har gitt oss nok en god analogi for å hjelpe oss å forklare hvorfor vi må være forsiktige med «worst case scenario». Da alt så mørkt ut i mars, kunne man bruke et «worst case scenario» for å vise hva som skjer uten politikk. Deretter introduserte regjeringen politikk og kurven flatet ut. Politikk endret Covid-19-banen, og det gir ingen mening lenger å se på «worst case scenario». Enhver politisk endring, som for eksempel åpningen av samfunnet etter korona-lockdown, krever at man vurderer endringen fra den nåværende politikken. Det er ikke noe poeng i å referere til en politisk endring i forhold til at vi hypotetisk ikke gjorde noen ting, det gir ingen mening. Nå som Norge opplever en ny bølge, gir det fremdeles ingen mening å se på «worst case scenario», for et «worst case scenario» må nå inkludere politikk for sosial distansering som allerede er der. Politikk må referere til politikken som for tiden gjelder, ikke referere til en situasjon uten noen politikk i det hele tatt!

Myndigheter bygger på eksisterende politikk, så de trenger å vite hvor vi går med denne politikken, ikke hvor vi hadde gått uten politikk

Det samme gjelder klimapolitikk. Vi har en klimapolitikk på plass, som har ført til en rask utvikling av vind, sol og elektriske kjøretøy. Kull ser ut til å ha nådd toppen. Politikken har beveget oss fra «worst case scenario» til en annen sti: dagens sti er langt fra «best case scenario», men det er ikke et «worst case scenario». Myndigheter bygger på eksisterende politikk, så de trenger å vite hvor vi går med denne politikken, ikke hvor vi hadde gått uten politikk.

Vi trenger mye mer kunnskap om hvilken innvirkning på klima vi kan forvente, ikke mer kunnskap om hvor ille det blir hvis ikke vi gjør noe.

Det kunne vært en plass for «worst case scenarios», som å se tilbake på fordelen med skadebegrensning, å se på hva som skjer hvis det kommer uventet feedback i systemet eller forståelse av hvordan modeller responderer på store endringer. Disse applikasjoner vil nok være i mindretall. Vi trenger mye mer kunnskap om hvilken innvirkning på klima vi kan forvente, ikke mer kunnskap om hvor ille det blir hvis ikke vi gjør noe. Vi gjør noe, men ikke nok, så vi trenger å vite hva som vil være konsekvensene av å ikke gjøre nok.

- Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
- Som for alle andre, er det mindre sosiale interaksjoner siden et besøk til kontoret er en sjelden glede. For meg personlig var videokonferanser nokså standard allerede før Covin-19, siden mange av mine samarbeidspartnere er internasjonale. Den største endringen for meg er at jeg har videokonferanser hjemmefra og ikke fra kontoret. Det er noen ulemper ved det, siden mitt «hjemmekontor» aldri var tenkt som et permanent kontor, og er derfor ikke tilrettelagt for krav til en arbeidsplass eller interaksjoner i jobbsammenheng. Jobb og fritid går litt inn i hverandre, hvor det virker som om det er jobb 24/7. Innen forskning, med mange langtidsprosjekter som strekker seg over flere år, er den største utfordringen å rekke frister og å holde prosjekter i rute siden kolleger kontinuerlig går inn i ulike faser av lockdown. Covid-19 har gjort arbeidet mer travelt!

Kanskje det er nok oppmerksomhet på hvordan man skal forbedre teknologien - hvordan forbedre solcellene - men mindre oppmerksomhet på hvordan man får implementert politikk som vil akselerere utplasseringen av disse solcellepanelene.

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Spørsmålet er vel heller om de ulike aspektene får nok oppmerksomhet. Kanskje det er nok oppmerksomhet om elektriske biler (i Norge), men ikke nok om hvordan integrere lading av elektriske biler inn i det dynamiske nettet. Kanskje det er nok oppmerksomhet på hvordan man skal forbedre teknologien - hvordan forbedre solcellene - men mindre oppmerksomhet på hvordan man får implementert politikk som vil akselerere utplasseringen av disse solcellepanelene. Jeg tror vi er smarte nok til å bygge og forbedre teknologi, men med mindre vi er i stand til å overbevise politikere og næringsliv om å stimulere til utplasseringen, vil fremgangen være begrenset. Karbonfangst og -lagring er et godt eksempel der vi visstnok har teknologien, men vi klarer ikke få det distribuert i stor skala. Det er for mye oppmerksomhet rundt selve teknologien, og ikke nok oppmerksomhet til hvordan få den implementert. Å ha for tungt fokus på å forbedre teknologien er en generell problemstilling innen forskning.

Å ha for tungt fokus på å forbedre teknologien er en generell problemstilling innen forskning.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Vi vil alltid ha en energimiks, men den energimiksen vil bli dominert av ikke-fossile energikilder. Ulike land vil ha ulik miks. Norge har vannkraft og kanskje noe vind. Australia vil være dominert av sol og vind. Andre land vil kanskje benytte kjernekraft, mens andre igjen vil finne måter å bruke fossile kilder med CCS. Det kan også være teknologier som ennå ikke er utviklet. På etterspørselssiden forestiller jeg meg at enheter og liv vil bli mer integrert. Men mye av energisystemet vil være skjult for den jevne forbrukeren. Livet fortsette, men kanskje noen endringer i atferd, men gjennomsnittsforbrukeren vil sannsynligvis vite veldig lite om hvor energi deres kommer fra. Kanskje er dette noe som bør adresseres, siden en større forståelse av energisystemet kan lede til større aksept for endringer.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- På mange måter har Norge vært god på elektrifisering og mer generelt på digitalisering. Mange ser kanskje ikke fordelene, men å leve eller reise til andre land får en til å forstå at Norge har gjort mange ting rett. Selvfølgelig er det alltid rom for forbedring - ingenting er perfekt, men elektrifiseringen kommer ofte med med ekstra fordeler. Et godt, norsk eksempel er elektriske biler. Mange har kanskje vært skeptiske til elektriske biler, så kjøper de én og ser seg aldri tilbake. En elektrisk bil virker som å være mer enn bare en bil!

Det trengs et mye bedre rammeverk og prosess slik at man kan integrere energisparing inn i hverdagen.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg gjør så godt jeg kan, men det er langt fra nok. Jeg skrur av lysene, men å ha bedre kontroll på innetemperaturen, er viktigere - og vanskeligere. Fra et forbrukerståsted, er det så og si umulig. Selv med AMS, vil det være litt av en investering å fullt ut integrere elektriske apparater med dynamisk prising som optimaliserer strømforbruket i huset. Det trengs et mye bedre rammeverk og prosess slik at man kan integrere energisparing inn i hverdagen. Som så mange ganger før har vi teknologien, men vet ikke helt hvordan vi skal bruke den! Det er ikke enkelt å spare vesentlige mengde strøm i dag - med mindre du er en engasjert ingeniør med stor interesse i ditt strømforbruk.

Vannkraft har ødelagt mang en god elv i Norge, men det er mest sannsynlig å foretrekke fremfor å dø av luftforurensning fra kullkraft.

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Bring it on! Alle energikilder har miljømessige konsekvenser, inkludert naturkonsekvenser. Vannkraft har ødelagt mang en god elv i Norge, men det er mest sannsynlig å foretrekke fremfor å dø av luftforurensning fra kullkraft. Vindkraft vil uten tvil ha konsekvenser, og det handler om å forvalte disse konsekvensene på en god måte. Alle ønsker vi at urørt natur forblir urørt, men for å kunne leve de luksuriøse livene vi lever, må vi akseptere noen konsekvenser.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Det kunne jeg ønske at jeg skulle. Jeg vet akkurat hvor jeg ønsker å plassere dem. Men jeg vet også at det nok er andre og mer fordelaktige måter å bruke pengene mine på... Hvis jeg skulle prioritere solpanel på taket - eller mer effektiv oppvarming, vinduer, elektrisk lading av bil eller apparatbruk, mistenker jeg at det viktigste jeg kan gjøre på kort sikt, er å få bedre kontroll på oppvarming, strømforbruk til elbillading og det generelle strømforbruket i husholdningen. Å administrere strømforbruket effektivt vil kreve store investeringer som potensielt kan ta år - eller tiår - å lønne seg i Norge. Jeg ser solcellepanel som en del av samme rammeverk, en integrert administrasjonsplan for strømforbruket i husholdningen.

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Jeg prøver å bidra gjennom jobben min som forsker. Jeg prøver å gjøre forbedringer i måten jeg lever livet mitt på, men vi er alle bundet av infrastruktur, valg, samfunnet og de sosiale normer vi lever i. Jeg tenker at folk trenger å bidra på den måten de synes passet personligheten og livet deres. Mangfold er viktig, og med det å kunne tilnærme seg en utfordring fra mange ulike vinkler.

Magefølelsen min sier at klimapolitikken vil få oljeprisen til å gå høyt opp - i alle fall på lang sikt - ettersom investeringene tørker inn og investeringene vil bli mer nisjepreget.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Hvem vet? Den som får rett, har bare flaks - uansett hvor ekspert de tror de er. Jeg tror ikke en gang at vi vet nok til å kunne si om det vil være et press på prisene oppover eller nedover, siden så mange ting kan dra i uventede retninger. Men, jeg kan gjette. Magefølelsen min sier at klimapolitikken vil få oljeprisen til å gå høyt opp - i alle fall på lang sikt - ettersom investeringene tørker inn og investeringene vil bli mer nisjepreget. Konvensjonell kunnskap vil nok si at prisene vil gå ned, ettersom etterspørselen overskrider tilbudet. Jeg tipper det vil avhenge av om oljen vil være som en MG fra 1950 eller en rusten Volvo fra 90-tallet. Vil oljen bli vanskelig å kjøpe eller vanskelig å selge?

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Forutsatt at olje og gass-selskaper ikke blir reddet når de gjør dårlige valg. Vi vil ha olje og gass i noen tiår til, dette skjer ikke over natten. Så er det et spørsmål om hvilken type og hvem sin olje og gass vi henter ut. Gi olje og gass en økende karbonpris, ikke redd synkende selskap, og pass på at tidligere ledergrupper er ansvarlige for beslutninger gjort på deres vakt. Få insentiv-strukturen på plass, og vi vil se en investeringsstrategi i rask endring fra olje og gass-selskaper. Hvis noen olje- og gass-selskaper investerer som om det ikke finnes noen klimapolitikk, er insentivstrukturen åpenbart feil.

Gi olje og gass en økende karbonpris, ikke redd synkende selskap, og pass på at tidligere ledergrupper er ansvarlige for beslutninger gjort på deres vakt.

- Har du flyskam?
- Ja og nei. Jeg vil helst ikke fly av mange årsaker, hvor klima er én. Men jeg tror heller ikke det er av verdi for samfunnet å kutte bånd som spenner over kontinenter og tiår. Jeg frykter spesielt hvis verden blir mer isolert. Det er betydelige fordeler ved å kutte i unødvendige flyreiser, men vi trenger fremdeles å beholde fordelene ved langdistansereisene uten klimapåvirkning. Flyskam vil sannsynligvis være avhengig av hver enkelt, men jeg synes ikke folk skal ha flyskam hvis de tar en flytur de ikke kunne unngå å ta.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Twitter… Har noen tid til andre ting? Generelt er det viktigst at folk holder seg engasjert og informert over tid, slik at de lærer og vokser. Folk burde få lov til å endre deres meninger og nyanser over tid, mens de lærer og vokser. Les bredt og ta hensyn til andres syn. Jeg lærer kanskje mest gjennom å forstå hvorfor folk har andre meninger enn meg. Jeg liker ikke ekkokammer.

Her kan du lese andre artikler i Energipraten.