— Får vi ikke CCS på plass de nærmeste 5-10 årene, vil det komme frem andre løsninger som gjør selv gass med CCS overflødig eller unødvendig

Slik reagerer en bred energibransje på budskapet fra den nye presidenten i EU-kommisjonen

Publisert   Sist oppdatert

Med drøyt halvparten av de folkevalgte i ryggen ble tyske Ursula von der Leyen (60) onsdag godkjent som ny president i EU-kommisjonen.

Tidenes første europeiske klimalov

Ursula von der Leyen lovet blant annet å legge fram tidenes første europeiske klimalov, samt at Europa skal bli klimanøytralt innen 2050.

— Jeg vil fremme en grønn avtale for Europa i løpet av mine første 100 dager som kommisjonspresident. Jeg vil fremme tidenes første europeiske klimalov, som vil lovfeste 2050-målet, fortsatte hun.

Statkraft er positive

Statkraft er Europas største fornybarprodusent med en stor fornybar portefølje både i Norge og andre europeiske land.

Julie Wedege (Foto: Linkedin)
Julie Wedege (Foto: Linkedin)

— For Statkraft er stabile rammevilkår og langsiktige mål for overgangen til lavkarbonsamfunnet viktig, forteller Julie Wedege, Vice President, politikk, eierskap og klima til enerWE. Derfor har vi lenge jobbet for en mer ambisiøs europeisk klimapolitikk og både støttet et mål om karbonnøytralitet i 2050 og høyere mål for utslippsreduksjoner allerede i 2030. Derfor er vi også positive til signalene fra presidenten.

Julie Wedege forteller at å lovfeste 2050-målet kan bidra til forutsigbarhet for det krevende klimaarbeidet i Europa fremover.

— Dette kan ikke minst være viktig når man skal få til langsiktig samarbeid mellom ulike europeiske land og partigrupper. Von der Leyen har også uttalt et ønske om å sette et 2030-utslippsmål på 55 % sammenlignet med 1990. Dette er viktig for å komme tidlig i gang med arbeidet for å kunne nå 2050-målet.

Hun understreker at man enda ikke vet hvordan en grønn avtale og en europeisk klimalov vil se, men at virkemidlene og utformingen av politikken vil være viktig.

— For å skape gode rammevilkår for fornybar energi er det viktig at EU setter klare mål for utslippskutt og at det europeiske kvotesystemet styrkes ytterligere som et sentralt virkemiddel. Vi ser at Tyskland i sterkere grad snakker om nødvendigheten av en høyere karbonpris for flere sektorer, og håper at det kan bety økt støtte til et sterkt kvotesystem.

Julie Wedege forklarer til enerWE at å legge frem en grønn avtale eller lovfeste 2050-målet også kan legge press på enkeltland til å gjennomføre utslippskutt, og bidra til at Europa fortsetter elektrifiseringen av sektorer som industri, bygg og transport.

— Å fase ut fossil energibruk og erstatte den med elektrisitet basert på fornybar energi vil gjøre det enklere for Europa å nå klimamålene sine.

Større risiko for fossil energi

Norge har Europa som sitt marked for salg av gass.

Marius Holm (Foto: Chul Christian Aamodt, enerWE)
Marius Holm (Foto: Chul Christian Aamodt, enerWE)

— Jo større tempo EU har i klimapolitikken, jo større er risikoen i fossil energi, sier Marius Holm, leder for ZERO til enerWE. Hvis EU kjemper gjennom sitt 2030-mål, kommer de neppe utenom å redusere gassforbruket i oppvarming, og elektrifisere både bolig og bil. Det vil åpenbart kunne påvirke lønnsomheten i vår olje og gass.

Nils Røkke er direktør for bærekraft i SINTEF. Han leder også den europeiske forskningsalliansen European Energy Research Alliance som består av 175 forskningsinstitutt og -aktører i Europa.

— Nå er det på tide å komme ut av startgropa med hydrogen fra naturgass og elektrolyse- retningen, forteller han til enerWE. Det er temmelig innlysende.

Han får støtte av Paal Frisvold, Ansvarlig redaktør i Europeiskpolitikk.no.

— Å sette et ambisiøst mål betyr at Kommisjonen vil stramme inn eksisterende virkemidler som det europeiske kvotesystemet, effektivisering og fornybarmål, forklarer han til enerWE. Skjerpede krav vil antakelig gjøres juridisk bindende, noe som vil sette ytterligere press på EU-landene til å innføre nasjonale tiltak i form av reguleringer og insentiver. Dette gjelder særlig på effektiviseringstiltak og overgang til fornybare energikilder for oppvarming av byggmassen, slik allerede UK nå setter i gang. I dag benyttes norsk gass i stor grad til dette formålet.

Paal Frisvold forteller videre at Kommisjonen kommer til å se på tiltak for å avkarbonisere energiintensiv industri.

— Det er her Nils Røkkes poeng med Hydogenproduksjon kommer inn. Spørsmålet er i hvilken grad EU vil gå for blå (metangass med CCS) eller grønn (elektrolyse med fornybar) H2. Tak for CO2 per KWt vil nok bli introdusert.

Han fortsetter.

— Von der Leyen sa klart fra at hun vil legge frem forslag om karbonskatt, noe som vil skape konflikt med USA og muligens Kina, Japan og Australia for å nevne noen. Poenget er at summen av alle disse tiltakene vil skyte enorm fart i utvikling av alternativer til fossile brensler inkluder gass.

Det haster med fullskala CO2-fangst, transport og lagring

Så kommer han med en advarsel til energinasjonen Norge.

— For Norge, som har kun én kunde for vår gass, bør vi åpne øynene og innse at kunden vår har en plan: Redusere import og forbruk av gass - ganske vesentlig, innen 2050. Overgangen vil skje gradvis, men den vil komme. Får vi ikke CO2-fangst, transport og lagring (CCS) på plass, det vil si redusert kostnadene vesentlig, innen de nærmeste 5-10 årene maks, vil det komme frem andre teknologier og løsninger på banen som gjør selv gass med CCS overflødig eller unødvendig.

I tillegg nevner Paal Frisvold også et element vi sjeldent tenker på.

— Norsk gass koster. I dag betaler EU- landene over 300 milliarder euro per år for å kjøpe gass fra Russland, Norge og Midt-Østen. Klarer de å redusere importen kan de gjøre enorme besparelser som kan gå til å dekke den fattige statskassen. Den motivasjonsfaktoren er sterkere enn vi liker å tro.

Nils Røkke mener analysen til Paal Frisvold er bra.

— Spørsmålet er om det vil være karbonskatt ved grensen (border tax adjustment) eller en mer alminnelig skattlegging på varer og tjenester basert på fotavtrykk. Jeg tror førstnevnte vil være et utmerket grep for handelskrig, mens det andre grepet vil ha skjerpende effekt både på Europeisk produksjon og import.

Nils Røkke, SINTEF
Nils Røkke, SINTEF

Han er overbevist om at lovgiving, konsesjoner og krav må til.

— For tiden foregår det en konkurranse i Europa om å bli klimanøytral fortest mulig med England, Nederland, Sverige, Danmark og Finland som nærmest underbyr hverandre. Da må vi kunne tilby energi som er akseptabel i et regime som skal gå mot netto null rundt midten av århundret. Her spiller CCS en viktig rolle for å dekarbonisere industri, deler av transport, oppvarming og elektrisitet der det er konkurransedyktig, samt lagre CO2 som vi må ta ut av lufta (bioccs og direkte fjerning) for å holde oss ned mot 1.5 grader.

Vi har ingen tid å miste

Men Nils Røkke understreker at det er ingen tid å miste.

— Ellers er festen over før vi vet ordet av det. Kynikere vil kanskje si at vi bare får kjøre på så lenge det går, og at det vil optimalere våre inntekter. Da ser man bort fra hvilke effekter og kostnader klimaendringer har og vil ha. Situasjonen kan analyseres fra Nash’ spillteori hvor alle vil optimalisere sitt utbytte på bekostning av alle de andre, men her er vi også en del av alle de andre, jfr spillteori anvendt på oppvask i boligkollektiv uten regler.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg tror derimot ikke at et taktskifte i EU vil påvirke den norske stats inntekter fra gassalg.

Kjell-Børge Freiberg <br>(Foto: Anders Lie Brenna, enerWE)
Kjell-Børge Freiberg
(Foto: Anders Lie Brenna, enerWE)

— Den som skal slukke lyset på norsk sokkel er ikke født enda. Vi skal produsere fra våre ressurser, med lave utslipp, så lenge det er lønnsomt. Alle seriøse analyser av tiårene fremover viser at det vil være et stort behov for olje og gass globalt. Hvis vi ikke bidrar til å dekke dette, og heller velger å redusere vår produksjon ved ikke å utnytte lønnsomme ressurser, vil det ikke redusere de globale utslippene. Slik fungerer ikke markedet. Andre, som typisk produserer med høyere utslipp enn oss, vil erstatte produksjonen vår. Skjer dette, vil utslippene øke. Oljeselskapene i Norge bidrar også med å kutte utslippene med over 40 prosent fra 2005 til 2030 gjennom deltakelsen i EUs kvotesystem.