WFF vil ha eget klimamål for karbonlagring i naturen

- Det betyr å ta hensyn til karbonlagrene når vi vurderer å bygge ned naturen for å lage veier, vindkraftverk eller hytter.

Publisert

WWF skriver i en pressemelding at de vil ha et eget klimamål for karbonfagst- og lagring i naturen, og de viser til en rapport som Norsk Institutt for naturforskning (NINA) har gjort på deres vegne.

Rapporten viser at Norge har store karbonlagre i den norske naturen, og at det meste av karbonet i norsk natur ligger lagret i jordsmonnet.

Hadde ikke naturen tatt opp og lagret klimagasser, ville verden allerede sprengt temperaturmålene i Parisavtalen

Jon Bjartnes

– Hadde ikke naturen tatt opp og lagret klimagasser, ville verden allerede sprengt temperaturmålene i Parisavtalen. I årene framover blir naturen en svært viktig del av klimaløsningen, både internasjonalt og her i Norge. Vi må ta vare på de karbonlagrene som finnes, og på naturens evne til å lagre mer, sier Jon Bjartnes, miljøpolitisk nestleder i WWF.

Forskningssjefen i NINA mener dette må inn i samfunnsdebatten rundt Klimakurtiltakene.

– Rapporten viser hvor viktig naturen er for karbonlagring. God forvaltning av norsk natur er kanskje av de viktigste klimatiltakene vi kan gjennomføre. Denne kunnskapen bør inn som et viktig grunnlag for Klimakur-debatten som kommer, sier forskningssjef i NINA, Kristin Thorsrud Teien.

Det skal nok ikke mye tid før dette blir en del av debatten, da vindkraft er et av områdene som Bjartnes trekker frem som område der det må tas mer hensyn til naturens evne til å fange og lagre karbon.

Det betyr å ta hensyn til karbonlagrene når vi vurderer å bygge ned naturen for å lage veier, vindkraftverk eller hytter

Jon Bjartnes

– Det betyr for eksempel å innrette jordbruk, skogbruk og beiting slik at vi tar vare på og øker karbonlagrene i jorda. Det betyr å ta hensyn til karbonlagrene når vi vurderer å bygge ned naturen for å lage veier, vindkraftverk eller hytter. Og det betyr å restaurere og verne den naturen som har stor betydning for å begrense klimaendringene, som myrer, skog og tareskog, sier Bjartnes.

Bjartnes og WWF er veldig klare på at de mener dette klimamålet bør komme i tillegg til, ikke som erstatning for noen av de eksisterende klimamålene.

– Det blir helt avgjørende at den jobben naturen gjør for å binde karbon, ikke fritar oss fra kravet om å kutte utslipp fra fossile kilder. Derfor må det nye klimamålet komme i tillegg til de eksisterende målene vi har for å kutte norske utslipp, sier Bjartnes.

Hovedfunn i NINA-rapporten

  • Norsk natur binder mye karbonNorske økosystemer lagrer mye karbon, særlig i jordsmonnet og vegetasjon. Økosystemer utenfor produksjon (skogbruk eller jordbruk), som våtmarker, fjell, fjellskog, åpent lavland og økosystemer i vann, lagrer mest karbon, omtrent 68 % av Norges karbonlager. Det er antatt at 80 % av karbonet som er bundet opp på land, er bundet opp i jordsmonnet. Dette er tre ganger mer enn i atmosfæren. For å bremse klimaendringene, er det nødvendig å stanse naturødeleggelser som fører til utslipp av klimagasser - spesielt fra jordsmonn.
  • Intensivt skogbruk har redusert karbonlagrene i skogsjord Globale estimater viser at jordsmonnet i boreal skog som er eldre enn 200 år, inneholder mer enn dobbelt så mye karbon per kvadratmeter enn skog som er 71–120 år. Før intensiveringen av skogbruket startet, var karbonlageret antakeligvis dobbelt så stort som i dag.
  • Grøfting av myr og hyttebygging går ut over karbonlagringen Drenering er den største trusselen for myr i Norge. I tillegg kommer nedbygging og uttak av torv. For å opprettholde karbonlageret i våtmark, er det er nødvendig å bevare den høye vannstanden. Utslippet fra ødelagt myr er estimert til 5,55 megatonn CO2-ekvivalenter årlig. Det tilsvarer 10 % av Norges totale utslipp i 2013. Å restaurere myr er en nødvendig men tidskrevende prosess. Det er imidlertid mye mer effektivt å unngå utslipp ved å hindre videre nedbygging.
  • Anbefaler restaurering av natur, samt endret skogbruk og arealforvaltning Restaurering av natur er et klimatiltak og innfrir samtidig internasjonale forpliktelser som bevaring av biologisk mangfold. Skog og myr er naturlige karbonfangere, som bør restaureres for å øke karbonopptak og bevare karbonlager i jordsmonnet. Endring i forvaltningspraksis av skog kan bevare karbonlagrene og biologisk mangfold, som f.eks. økt bruk av lukkede hogstformer og forbud mot markberedning som fører til karbonutslipp fra jordsmonnet. I tillegg er økt skogvern et effektivt klimatiltak. Arealplanlegging er avgjørende for vellykkede tiltak mot klimaendringer. Restaurering eller skogplanting bør skje i områder med høyest effekt. Dette er ikke alltid tilfelle, og tiltakene vil da ha ingen eller negativ effekt. I tillegg bør lavt konfliktnivå og lave kostnader etterstrebes.
  • Ber om en kombinert Natur- og klimakur I tillegg til Klimakur bør det utredes en tilsvarende naturkur. En naturkur vil kunne bidra til at Norge opprettholder et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, noe som er svært viktig for lagring og opptak av karbon. Naturkur-utredningen bør blant annet inneholde en oversikt over tiltak og løsninger som er bra for både naturmangfold og klima.