Mandag 21. september la regjeringen frem stortingsmeldingen om CCS-prosjektet Langskip.
Mandag 21. september la regjeringen frem stortingsmeldingen om CCS-prosjektet Langskip.

CCS-prosjektet Langskip er dyrt og risikabelt

KOMMENTAR: Hva får vi for 25,1 milliarder kroner, og hvor mye koster det per tonn med CO2 vi fanger og lagrer?

Publisert

Mandag 21. september lanserte regjeringen stortingsmeldingen om «Langskip - fangst og lagring av CO2». Dette er prosjektnavnet for den foreslåtte satsingen på karbonfangst- og lagring (CCS).

De totale kostnadene for prosjektet er estimert til å utgjøre 25,1 milliarder kroner, og av det regner regjeringen med at staten må betale 16,8 milliarder kroner. For disse pengene blir det karbonfangst ved sementfabrikken til Norcem i Breivik og fra forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Sistnevnte får tre milliarder kroner, men det ligger inne en forutsetning av at de også må få på plass annen finansiering. Som en del av Langskip-prosjektet inngår også Northern Lights-prosjektet som står for transport og lagring.

Investeringene utgjør totalt 17,1 milliarder kroner, og så er det beregnet driftskostnader på åtte milliarder kroner over en driftsperiode på 10 år.

Det bør være åpenbart for alle at det her er snakk om enorme pengesummer, men det er nå en gang sånn at folk blir fartsblinde når det snakkes om milliarder istedenfor millioner. Det ser man tydelige signaler om når man ser at kritikken mot satsingen fra mange går på at ikke Klemetsrud fikk fullfinansiering allerede nå.

Selv om undertegnede er for at Norge skal satse skikkelig på CCS, er det nødvendig med en realitetsforståelse. CCS er et viktig klimatiltak, men de som underslår utfordringene og holder igjen informasjon om klimatiltakenes kostnader og risikoer gjør klimasaken en bjørnetjeneste. For utfordringene blir synlige før eller siden, og regningene må gjøres opp når de forfaller. Da bør de ikke komme som en overraskelse.

Informasjonen om Langskip-prosjektet og hva det innebærer bør komme tidlig og tydelig frem. For selv om dette er et dyrt prosjekt og et dyrt klimatiltak, blir det ikke det siste. Tvert imot. Det trengs mange slike tiltak, og hvis folk føler at de ikke ble godt nok informert vil det gå utover støtten for alle prosjektene som nødvendigvis må komme etterpå.

Jeg har derfor lese stortingsmeldingen for å se hva den faktisk innebærer, og jeg har forsøkt å gjøre noen regnestykker for å få en pekepinn på hvor mye det egentlig koster å kutte klimautslippene på denne måten.

Dette får vi for 25,1 milliarder kroner

Det blir årlig fangst av 400.000 tonn CO2 fra sementfabrikken til Norcem i Breivik. I tillegg blir det også fanget 400.000 tonn hvert år fra forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo - hvis de klarer å sikre annen finansiering.

Her må det bemerkes at CO2-fangsten fra Klemetsrudanlegget ikke vil bli godskrevet i sin helhet. Halvparten av CO2-fangsten kommer fra biologisk materiale, så det er bare halvparten som vil telle med når Norges regnskap for klimautslipp skal gjøres opp.

Northern Lights står for transport og lagring av CO2. De har lagt opp til to faser som begge inngår i det omtalte kostnadsestimatet:

I fase 1 har de planlagt å bygge ut en kapasitet på 1,5 millioner tonn CO2 i året over en driftsperiode på 25 år. Det betyr at de har en total potensiell kapasitet på 37,5 millioner tonn CO2 over hele prosjektets levetid eller 15 millioner tonn over de ti årene som stortingsmeldingen har inkludert i driftsbudsjettet.

Fase 2 er en mulig fase der det er tatt høyde for og planlagt en kapasitet på 5 millioner tonn i året. Det innebærer en teoretisk kapasitet på 125 millioner tonn CO2 over 25 år eller 50 millioner tonn over de budsjetterte ti årene.

I stortingsmeldingen beskrives det også muligheter for å utvide kapasiteten i en eventuell fase 3, men dette er ikke tallfestet. Det kommer uansett i tillegg til de estimerte kostnadene som Langskip-prosjektet har tatt høyde for.

Tiltaktskostnad per tonn

Med disse tallene som utgangspunkt kan vi sette opp noen regnestykker for å estimere kostnadene per tonn med CO2 som fanges og lagres gjennom Langskip-prosjektet.

Det blir veldig dyrt hvis prosjektet kun benyttes av Norcem's sementfabrikk. Isåfall blir det fanget kun fire millioner tonn over en driftsperiode på ti år, og ti millioner tonn over levetiden på 25 år. Det gir en tiltakskostnad på henholdsvis 6.275 og 2.500 kroner kroner per tonn.

Såfremt Klemetsrudanlegget blir finansiert blir disse kostnadene halvert til henholdsvis 3.137,50 og 1.250 kroner per tonn. Hvis vi kun regner med de utslippskuttene som inkluderes i Norges utslippsregnskap ender vi med en tiltakskost på henholdsvis 4.706,25 og 1.875 kroner per tonn.

Dette er svært høye tiltakskostnader sammenlignet med en rekke andre klimatiltak. Samtidig er det kostnadsnivåer som ikke gjenspeiler full utnyttelse av kapasiteten det legges opp til.

Langskip-prosjektet er ikke en suksess hvis det kun brukes av de to norske partnerprosjektene. Dette er et prosjekt som skal bidra med CO2-lagring også til andre prosjekter i andre land.

Hvis vi legger til grunn at kapasiteten utnyttes fullt ut med lagring av henholdsvis 1,5 og 5 millioner tonn i 10 eller 25 år kommer vi ut med helt andre kostnadsnivåer. Da snakker vi om teoretiske priser fra litt under 1700 kroner per tonn og helt ned til 200 kroner per tonn med CO2.

CCS-kostnader per tonn ved maksimal utnyttelse

Utslipp 10 år 25 år
1,5 millioner tonn CO2/år1.686,70 kr/tonn669,3 kr/tonn
5,0 millioner tonn CO2/år502,00 kr/tonn200,80 kr/tonn

Tabellen viser hvor mye det koster per tonn hvis kapasiteten i fase 1 (1,5 millioner/år) og fase 2 (5 millioner/år) utnyttes fullt ut. Merk at dette ikke inkluderer fangstkostnaden på de anleggene som tilknyttes prosjektet.

Her må vi imidlertid påpeke at disse regnestykkene ikke inkluderer kostnadene for karbonfangst ved anleggene som tilknyttes Langskip og Northern Lights. De kommer i tillegg.

Det bør være opplagt, men for sikkerhets skyld vil jeg også presisere at dette er enkle regnestykker for å gi en pekepinn på hvor kostnadsnivået ligger. De som jobber med prosjektet jobber med langt mer avanserte analyser.

Kostnadsnivået er uansett høyt, og det er ingen grunn til å tro at Langskip-prosjektet kan bli økonomisk lønnsomt på egenhånd. Det er da også mye av poenget når staten går inn med så mye penger.

Det er selvsagt fint at Langskip kan bidra til klimakutt, men den store gevinsten ligger ikke egentlig i dette prosjektet. Den ligger i det som forhåpentligvis kommer etter det igjen.

Langskip skal vise vei

For selv med maksimal utnyttelse av fase 2-investeringen, så klarer ikke Langskip å ta unna mer enn at det tilsvarer omtrent ti prosent av Norges totale årlige CO2-utslipp.

Norge har nå årlige klimautslipp på rett over 50 millioner tonn, og vi skal kutte ned mot 23,2 millioner tonn allerede i 2030. Så skal vi ytterligere ned mot null innen 2050. Dette blir krevende, og uten CCS blir det trolig umulig som følge av at mange utslippskilder ikke kan kutte utslippene ved å gå over til fornybar energi. Da må vi kutte gjennom karbonfangst- og lagring.

Dette er noe vi har gjort på norsk sokkel i 25 år. Først fra Sleipner og så fra Snøhvit. Utfordringen er at det fortsatt er for dyrt, men hvis Langskip-prosjektet lykkes kan det bidra til lavere kostnader på etterfølgende prosjekter. I så fall kan dette bli en ny og viktig næring for Norge, der offshoreerfaringene fra olje og gass vil komme godt med.

Ifølge Oljedirektoratets CO2-atlas er det teoretisk mulig å lagre mer enn 80 milliarder tonn CO2 på norsk sokkel. Det er nok langt mer enn hva som er praktisk mulig, men Oljedirektoratet har allerede kategorisert en kapasitet på 1,25 milliarder tonn CO2 som effektiv og trygg for formålet.

Det tilsvarer Norges utslipp i 25 år, eller at vi kan bidra til at andre land klarer å kutte mange ganger mer enn det våre egne utslipp utgjør.

Dyrt og risikabelt, men nødvendig

Som vi har sett i denne gjennomgangen, er CCS-prosjektet Langskip både dyrt og risikabelt. Det er snakk om mange milliarder kroner fra vår felleskasse i form av staten, og det er stor risiko for at det ikke gir ønsket avkastning eller ønsket klimaeffekt. Kostnadene per tonn med utslipp som fanges og lagres er også høy.

Likevel vil jeg argumentere for at Langskip er et nødvendig prosjekt som Norge bør bruke disse pengene på.

For det første er CCS helt nødvendig hvis verden skal nå klimamålene. Da må det eksistere løsninger som virker også i praksis, og så langt er Norge det eneste landet i Europa med lagringskapasitet. Hvis ikke lagringskapasiteten er tilgjengelig, spiller det ingen rolle om noen driver med karbonfangst. Her har derfor Norge en viktig rolle å spille, og kanskje kan det også bli en lønnsom rolle etter hvert som kostnadene går ned og utslippskostnadene går opp.

For Norge er det viktig å ta strategisk gode posisjoner i en verden som går gjennom et grønt skifte. Det vil bli mindre bruk av olje og gass etter hvert, enten vi vil eller ikke. Da trenger leverandørindustrien oppdrag, og der kan CCS bli både stort og viktig.

Det kan også argumenteres for at Norge har et moralsk ansvar for å bidra til verdens klimakutt gjennom bruk av CCS. Vi har tjent oss rike på å levere olje og gass, og det har gitt oss en økonomisk ryggrad som er stor nok til å bære kostnadene i risikable klimaprosjekter som dette.

Det er også i Norges egeninteresse å få på plass CCS som et velfungerende klimatiltak. Det rettes i første omgang mot industrier og utslippskilder som ikke kan kutte ved å gå over til fornybar energi, men det kan også komme til å spille en viktig rolle i en fremtid der våre kunder i EU ønsker å gå over fra gass til hydrogen. I en slik verden trenger norsk gass CCS for å kunne tilby et utslippsfritt hydrogenprodukt.

Det er mye som taler mot CCS. Det er fortsatt for dyrt, det er risikabelt, og mange i vårt europeiske nabolag er skeptiske til en klimateknologi som kan forlenge levetiden til fossile energikilder som kull og gass. Samtidig er det et klimatiltak som fullt og helt anerkjennes av FN's klimapanel.

Verden trenger CCS, Europa trenger CCS, og vi i lille Norge kan tilby CCS. Det bør vi gjøre, og da må vi plukke opp regningen og investere i Langskip-prosjektet.